annonse:
25. juni 2011

Fokus på 'gullpensjonistene' i Thailand

Skrevet av 
I den offentlige utredningen 'Velferd og migrasjon - Den norske modellens framtid' er det blitt satt fokus på norsk eksport av trygdeutbetalinger til Thailand. Et budskap i rapporten er at størrelsen på trygdeutbetalinger til utlandet bør reduseres.

AV: TERJE ENGØ

Levekostnadene i Thailand er i følge rapporten bare 31 prosent av utgiftene i Norge. Er det da rett at norske pensjonister, uføretrygdede, etterlatte ektefeller og barn, skal motta trygd etter samme satser som om de bodde i Norge?
I perioden 1999 - 2009 bosatte 11.777 thailandske borgere seg i Norge. 64 prosent var ektefeller som kom til landet i forbindelse med familieetablering, mens 30 prosent var familiegjenforening. Det illu- strerer tydelig at Thailand har blitt et sted hvor norske menn henter seg ektefeller. Når det inngås ekteskap med thailandske borgere får Norge samtidig et økonomisk ansvar hvis den norskfødte ektefellen dør.
De fleste menn som gifter seg med thailandske kvinner er betraktelig eldre enn ektefellen. Det vil normalt påføre den norske stat større trygdeutgifter enn hvis en nordmann gifter seg i Norge med en mer jevngammel kvinne.
Det er også mange nordmenn som velger å bosette seg i Thailand. Mange gifter seg her, og thailandske kvinner og felles barn opparbeider seg rettigheter til ulike pensjoner. Både norske pensjonister og uføretrygdede, samt deres barn, har i dag rettighet til samme trygdeutbetalinger som om de var bosatt i Norge.

Stiller spørsmål ved rettighetene
Ifølge utredningen pekes det på at rettigheter gir opphav til visse administrative utfordringer for norske myndigheter. I den grad det er knyttet oppfølgingskrav til stønadene som utbetales, kan disse være vanskelige å gjennomføre i andre land. I thailandsk sammenheng betyr det at det for eksempel kan være vanskelig å vite hvilke inntekter en etterlatt ektefelle i Thai- land kan ha.
Utredningen peker også på at det er en utfordring å kontrollere stø- nadsmottakere som har flyttet ut, for eksempel om personer som har pen- sjon som 100 prosent uføre fra Norge har begynt å arbeide i et annet land, om de fortsatt lever, og hvilke familiemedlemmer de eventuelt har.
Brochmannutvalget stiller også spørsmål ved hvor langt den norske velferdsstaten skal strekke seg. Hvilket ansvar skal norske institusjoner ha for personer som har bodd perioder i Norge, og/eller som er norske statsborgere, men som ikke har bodd i Norge på flere tiår? Eller for norske statsborgere som aldri har bodd i landet, eller utenlandske statsborgere som aldri har vært i Norge, men som har vært gift med en norsk statsborger?
Et tredje poeng er at muligheten til å eksportere ytelser kan innvirke på selve dynamikken i velferds- staten, gjennom at ytelsene blir mer attraktive når de kan eksporteres til land med varmere klima og lavere prisnivå.

Lønner det seg å arbeide?
Det er et mål i Norge at stønadene skal gi tilstrekkelig inntektssikring. Samtidig understrekes det stadig fra politisk hold at lønnsarbeid skal lønne seg. Den enkelte bør ha høyere kjøpekraft som yrkesaktiv enn som stønadsmottaker. I den grad stønadene eksporteres til lavkostland, blir denne mekanismen satt ut av spill, og stønadene kan framstå som svært attraktive. En person med norsk uførepensjon bosatt i Thailand kan ha høyere kjøpekraft enn mange yrkesaktive bosatt i Norge, skrives det i utredningen.

4,3 milliarder i trygdeeksport
Årsaken til at Brochmannutvalget reiser problemstillingen er økningen i norsk eksport av trygdeytelser. Antallet mottakere av pensjons-ytelser i utlandet økte fra knapt 19.000 personer i 1996, til nesten 45.000 personer i 2008. Samtidig økte de samlede utbetalingene via NAV Internasjonalt fra 2,2 milliarder kroner i 1998 til 4,3 milliarder kroner i 2008, målt i 2008-kroner. Dette innebærer nesten en dobling på ti år, i en periode da de samlede trygdeutbetalingene økte med 13,2 prosent.

Beregning av kjøpekraft
Når utvalget mener at det er svært lønnsomt for mottakere av trygdeytelser å bo i land som Thailand, tas det utgangspunkt i leveomkostninger beregnet av Verdensbanken.
Stønader utbetales uten hensyn til lønns- og prisnivået i det landet mottakeren har bosatt seg. Dette innebærer ifølge utvalget at en mottaker i et lavkostland kan oppnå høye effektive kompensasjonsrater, selv med liten opptjening fra Norge. En måte å få et bilde av hvor mye norske kroner er verdt i andre land, er gjennom omregning til kjøpekraftspariteter, forklares det.
Denne omregningen legger til grunn at en lønn i Norge er x ganger så høy som inntekten i et gitt lavinntektsland. Det skyldes at det er forskjeller i prisnivåer mellom de ulike landene, og det er også ofte store relative forskjeller ikke bare i priser på ulike typer varer, men også i hvor store deler av inntekten man bruker på ulike varer. For eksempel er det naturlig å anta at man i Norge bruker en større andel av inntekten per år til boligutgifter, mens man i lavinntektsland bruker en større an- del av inntekten på mat og andre basisvarer.

Verdensbankens beregninger
Verdensbanken beregner kjøpekraftspariteter på bakgrunn av leve- kårsundersøkelser og utgiftspostene vektes etter den størrelsen disse har i de ulike lands nasjonalregnskap. Det betyr at matvareprisene vil ha et større utslag i et lavinntektsland der en større del av utgiftene går til basisvarer som for eksempel mat, mens utgifter til bolig vil få større vekt i et land som Norge, forklares det.

Studietur i Pattaya
Brochmannutvalget opplyser i rapporten at de har vært på studietur til Pattaya. Der hadde de møter med blant annet flere organisasjoner for utvandrede nordmenn. Det opplyses i rapporten at foreninger i Pattaya ble invitert til å gi innspill, men rapporten har kun uttalelser fra en klubb i Spania, ingen i Thailand.

Feil gjentas i Aftenposten

Fokuset på hvor 'rike' norske trygdede bosatt i Thailand er, ble raskt fanget opp av Aftenposten i en artikkel med tittelen 'Gullpensjon i kofferten' 10. juni. Her gjentas utvalgets slutning at trygdede bosatt i Thailand har en veldig høy kjøpe- kraft. I denne artikkelen fokuseres også på at en uføretrygdede fritt kan tjene 1G (79.216 kroner).
Aftenposten har i tillegg fått NAV til å beregne hvor mye en thailandsk ektefelle kan få i etterlattepensjon. Ifølge beregningen kan hun få inntil 158.400 kroner første året, og der-etter inntil 111.000 kroner årlig i 29 år, som gir en kjøpekraft tilsvarende 350.000 kroner i Norge.
Styreleder i Emigrant1, Arthur Sandberg som bor i Pattaya, hadde et innlegg i samme avis 21. juni, hvor han skriver at det er med dyp vantro han leste reportasjen. Han avslutter innlegget som følger: "Aftenposten presenterer dette som om dette skulle være basert på reell kunnskap og faktiske forhold. Det man ser, er en reportasje preget av hetsing av en gruppe eldre, uføre, barn av norske menn og thailandske kvinner."

2500 kroner døgnet i reisegodtgjørelse til utvalget

Under reisen til Pattaya hadde medlemmene av Brochmannutvalget rett til å få dekket utgifter til kost og losji etter Statens Reiseregulativ for Utlandet. Satsene for Thailand er 1500 kroner for overnatting og 1000 kroner i diettpenger per døgn.
Skal den kjøpekraftsparitet som brukes på Thailand i utredningen legges til grunn, ville det tilsvare 3225 kroner dagen til mat i Norge.

Et deprimerende eksempel:

Skulle en norsk pensjonist i Thailand med 14.000 kroner i utbetalt pensjon få kuttet sin pensjon i henhold til det utvalget oppgir å tilsvare norsk kjøpekraft, vil han ende opp med 4.340 kroner i pensjon i måneden. Det gir ingen høy levestandard i Thailand.

Kommentar:

Mangelfull rapport, glemmer besparinger

Beregningen av kjøpekraften til en norsk pensjonist eller trygdet blir svært mangelfull i denne rapporten. Den tar ikke hensyn til at en trygdet som ikke er frivillig medlem av Folketrygden betaler alle sine ut- gifter til medisinsk behandling selv. Ofte er utlendinger henvist til relativt dyre private sykehus skal de få en behandling som holder samme nivå som i Norge. Selv de som er frivillig medlem i Folketrygden, og som betaler en høyere pris for med- lemskapet enn trygdede i Norge, må dekke en del av sine helseutgifter selv.

I Verdensbankens beregninger er det lagt til grunn konsumet til en thailandsk innbygger. Det er ikke sammenlignbart med de utgifter en norsk borger vil ha til å opprettholde en bo- og levestandard tilsvarende den han ville hatt i Norge. En thailandsk innbygger vil normalt ikke ha behov for å kjøpe brød, melk, samt en rekke importerte pro- dukter for å kunne opprettholde et 'norsk kosthold'.

En helt annen side ved saken er at en reduksjon av trygdeytelser for å tilpasse kjøpekraft basert på Verdensbankens tall, ville fratatt de aller fleste det inntektsgrunnlag som kreves for å få oppholdstillatelse i Thailand.

Brochmannutvalget har heller ikke fokusert på hvilken besparing det er for det norske helsesystemet at trygdede og pensjonerte bosetter seg utenfor Norge og i stor grad dekker sine helseutgifter. Det er i utred- ningen utelukkende fokusert på de økonomiske årsaker mange har for å bosette seg i lavkostland. Fokus på de helsefordeler opphold i blant annet Thailand kan gi for revmatikere og andre kronisk syke er ikke nevnt.

Terje Engø

(Thailands Tidende utgave 5/2011)
Lest 3891 ganger
annonse:

forsiden

Utgave 12 – 1. desember:
Abonner på gratis e-avis for å lese hele utgaven

Siste rubrikkannonser

Isuzu MU 7 selges
( / Til salgs)

Isuzu MU 7 selges

Trommis og keyboardist
( / Tjenester)

Trommis og keyboardist

Condo Jomtien - langtidsleie
( / Leilighet til leie)

Condo Jomtien - langtidsleie

Ønsker leilighet i Jomtien
( / Leilighet til leie)

noimage

Jomtien Plaza Condotel
( / Leilighet til leie)

Jomtien Plaza Condotel