annonse:
Marte Nilsen i tempel Marte Nilsen i tempel (foto: privat)
1. september 2010

Norsk doktorgradstudent forklarer volden i Sør-Thailand

Skrevet av 
Marte Nilsen er blitt medienes fremste Thailand-ekspert:

De som følger med i det norske nyhetsbildet har nok sett navnet Marte Nilsen de siste par årene. Det er henne avisene tyr til når opptøyer og uroligheter i Thailand skal forklares. Men selv jobber hun mest med konflikten i Sør-Thailand, og sier at på langt nær all volden skyldes ønske om en egen stat.

AV: DAG A. EKEBERG

Marte Nilsen har vært doktorgradsstipendiat ved universitetet i Lund i Sverige i tre år, og studerer forholdene i Sør-Thailand. Norske aviser har tydd til henne for å hente inn ekspertuttalelser om Thailand de siste årene, og hun har figurert både som intervjuobjekt og med egne kronikker. Før dette kunne man også se navnet i media, da som leder av foreningen Attac. Selv sier hun at det er mangel på 'ordentlige' thaieksperter som gjør at hun får alle henvendelsene. Men selv om hun er fokusert på Sør-Thailand, mangler det ikke på innsikt i konflikten i Bangkok i vår og det generelle politiske klimaet her, som man ser av en kronikk på side 16 i denne utgaven av Pattaya Tidende. Marte Nilsen har drevet sine undersøkelser i Sør-Thailand de siste to og et halvt årene fra en base i byen Pattani. Hun har fokusert mest på ordinære folk, både buddhister og muslimer. Men hun har også intervjuet munker og imamer, og skolelærere på offentlige skoler og et raskt økende antall private islamske skoler.

Skyldes andre forhold
- Er det sikkert at det er malaymuslimer som står bak stort sett alle de 9000 voldshandlingene de siste seks årene, spurte vi:
- En sentral person innenfor provinsmyndighetene i Pattani sa til forskeren Marc Askew en gang at 'lyden av pistoler og geværer her nede er langt kraftigere enn i andre provinser i Thailand'. Med dette mente han at enhver voldelig hendelse i Pattani, Yala og Narathiwat får voldsom oppmerksomhet, mens tilsvarende hendelser i andre provinser ikke en gang kommer i avisene. Sett med norske øyne er Thailand et voldelig samfunn, og politisk motiverte henrettelser og fatale narkotikaoppgjør forekommer jevnlig. Det gjør de også i Pattani-regionen, kanskje særlig fordi det finnes så mye illegal grensehandel og smugling. Det er åpenbart at mye av volden handler om alt annet enn løsrivelse fra Thailand. I tillegg vet vi at separatistgrupper finansierer mye av sin virksomhet gjennom våpen- og narkotikasmugling. Noen har anslått at så mye som 20-30 prosent av alle voldelige hendelser skyldes andre forhold enn separatistvirksomhet. Det kan også virke som det er lettere å utøve politisk motiverte mord i dette området enn i andre deler av landet ettersom slike mord kan dekkes over som opprørsvirksomhet.
En opprører fra Narathiwat uttalte til samme Marc Askew: 'Du vet at vi står ikke bak alle mordene her i området. Lokale politikere tar kverken på hverandre overalt i mitt distrikt'.

Original bombestrategi
- Du har sagt at terroristene sjelden legger frem krav, men hovedkravet er vel en egen stat?
- I etterkant av bombeattentater eller mord som med all sannsynlighet er utført av opprørsbevegelsen er det ikke vanlig at noen gruppe står frem og tar ansvar for hendelsene og i den forbindelse fremmer politiske krav til myndighetene. Det virker som hovedstrategien er å vise at thailandske myndigheter ikke har kontroll over situasjonen og således ikke er i stand til å styre. Thailandske myndigheter har liten tillit blant den malaymuslimske befolkningen, og når den ikke er i stand til å beskytte dem mot volden, øker også denne mistilliten og opprørerne har fått det som de vil.
- Blant det vi gjerne kaller islamistiske terrorister som Al Qaida og Jamat Islamiyyah er det vanlig å ta ansvaret for handlingene og vise hvem man er, og gjerne også hva man vil. Det samme gjelder for separatistbevegelser i Europa som IRA i Nord Irland og ETA i Baskerland i Spania. Men for grupper som BRN-coordinate, Pulo og andre separatistgrupper i Sør- Thailand oppfattes ikke dette som nødvendig. Hovedstrategien er som sagt å delegitimere thailandsk autoritet og det får de til. De viser at de ikke lar seg knekke.

Ikke alle vil ha egen stat
Nilsen fortsetter: - Lokalbefolkningen vet hva dette dreier seg om.
Det hender at det deles ut anonyme løpesedler og lignende og der fremgår det et ønske om løsrivelse fra Thailand. Dette er målet for de ulike separatistgruppene, men det er ikke godt å si om alle som deltar i opprørsbevegelsen er like opptatt av dette med en egen stat. Det er ikke umulig at en løsning med mer autonomi eller selvstyre innenfor det thailandske kongedømmet er en løsning mange ville foretrekke. Misnøyen og mistilliten til thailandsk styre i lokalbefolkningen er stor, og det med god grunn, men det betyr ikke at alle tror på løsrivelse som løsningen på problemet.

Lund - et knutepunkt
I Lund er det svært mange innvandrere med malaymuslimsk bakgrunn som kommer fra Pattani, Yala og Narathiwat. Det hevdes at noen av disse er tidligere medlemmer av separatistbevegelsen Pulo. En del malaymuslimer fra denne regionen studerer også ved Lunds universitet:
- Svært mange jeg møter i Pattani kjenner noen som har bodd eller bor i Lund, sier Nilsen, - og dermed er sannsynligheten stor for at slektninger og venner følger etter for å jobbe eller studere der, i og med at det allerede finnes et nettverk. Slik har Lund faktisk blitt et av de store eksilmiljøene for folk fra Pattani-området i Europa.

Dårlig med språkstudier
- Det er få som forsker på Thailand og Sørøstasia i Skandinavia, sier Marte Nilsen. - Jeg tror det kommer av at det i liten grad tilbys undervisning i sørøstasiatiske språk ved universitetene. Thai og indonesisk finnes fremdeles ved universitetet i København, men ellers har det stort sett forsvunnet. Dette gjør at rekrutteringen av studenter som interesserer seg for Thailand og Sørøstasia er lav. Det finnes likevel en del forskere, men de er gjerne spredt rundt på ulike universiteter. I Lund holder bl.a. sosialantropologen Monika Lindberg-Falck til. Vi forsker på svært ulike felt, men det er likevel svært nyttig å ha en annen som kjenner Thailand godt rundt seg.

Få andre forskere
- Møter du andre som studerer akkurat samme felt som deg?
- Vi er ikke veldig mange, men i Pattani er det en liten gjeng av thailandske og utenlandske forskere som jobber med tilsvarende prosjekter. Prince of Songkla University i Pattani blir et naturlig møtested. Noen opererer som meg og kommer for kortere perioder av gangen for å samle informasjon, gjøre intervjuer og forskningsundersøkelser, mens andre igjen er mer fastboende og har oppholdt seg i regionen i mange år. Dette miljøet har vært helt avgjørende for min egen forståelse av det jeg holder på med. Av og til tror man at man har skjønt ett og annet, men oppdager raskt ved å diskutere med andre forskere, at det man trodde man var kommet frem til rett og slett er en feilslutning. Andre ganger igjen får man bekreftet sine funn ved at flere andre har kommet frem til lignende konklusjoner.

Redde for intervjuer
- Er det vanskelig å intervjue lokalbefolkningen?
- Det å gjøre intervjuer er svært utfordrende. Særlig i landsbyene er folk svært tilbakeholdne og skeptiske. Mange er også redde. Det er bortimot umulig å bare dukke opp for å gjøre intervjuer. Men har man noen lokale assistenter som kan introdusere deg for ulike mennesker, blir det straks lettere å komme i kontakt med folk. Da kan det være lurt å være bevisst på at de forskjellige assistentene man bruker kommer fra ulik sosial bakgrunn for å sikre at en ikke ender opp med informanter fra samme sosiale sjikt av samfunnet.
- Språk er en annen utfordring. Selv behersker jeg ikke den lokale malay-dialekten, men de aller fleste malaymuslimer prater relativt godt thai. Kun et fåtall insisterer på å snakke malay.

Politisk korrekte svar
Marte Nilsen forteller om vanskelighetene med å intervjue lokalbefolkningen:
- Første gang jeg gjorde feltarbeid i Pattani gjorde jeg mange intervjuer og hadde et sett med spørsmål som jeg prøvde ut på ulike typer mennesker. Spørsmålene mine var ikke bare lette å svare på og jeg oppdaget fort at nesten alle komme med typiske politisk korrekte svar. De svarte det de trodde jeg ville høre, eller det de selv mente var det 'riktige' svaret. Men så snart intervjuet offisielt var over, kom de med egne meninger. Dette var interessant for meg. Under neste forskningsreise jeg gjorde til Pattani bestemte jeg meg for ikke å gjøre denne typen formelle intervjuer og konsentrerte meg heler om å bare snakke med folk og være med dem rundt og se hvordan de lever og arbeider.

Gammel konflikt blusset opp

De tre sørligste provinsene Pattani, Yala og Narathiwat består av 80 prosent malaymuslimer. Siden januar 2004 har provinsene vært utsatt for vold fra separatister. 4.137 personer er drept og 7.135 skadet i ca. 9000 ulike voldsangrep. Men det er et litt forvirrende bilde, siden det vanligvis ikke er noen som tar på seg ansvaret etter voldshandlingene. Det er både buddhister og muslimer som blir drept, men thaibuddhistene har ofte uttrykt at de er ofre for en etnisk rensning. Dette er blitt forsterket av ulike løpesedler som har dukket opp og som krever at regionen blir separert fra Thailand.
Religion har en stadig økende betydning i området. Det å være 'thai' og å være buddhist er for mange to sider av samme sak, og det skaper store skiller mot muslimene. Majoriteten av muslimer er fattige bønder og fiskere, og sett fra deres ståsted er kontrastene store til myndighetspersoner som ofte kommer fra andre steder i Thailand og i liten grad forstår seg på lokal kultur og religion. Området var i eldre tider et sultanat, og hadde også da et anstrengt forhold til Thailand, som på den tiden het Siam. Sultanatet ble innlemmet i Siam i 1909, og malaymuslimene har som hovedregel følt seg som annenrangs borgere i disse provinsene. Smugling og korrupsjon har ikke gjort forholdene bedre.

Ikke bare i Thailand

I Sørøstasia finner man klare paralleller til konflikten i Sør-Thailand i Ache-konflikten i Indonesia og blant moroene på Mindanao i Filippinene. Dette er også nasjonalistiske opprør som tar utgangspunkt i en etnisk og religiøs minoritet, og handler i liten grad om internasjonal islamistisk terrorisme.

Dette er doktorgraden:

Doktorgradprosjektet til Marte Nilsen har fått arbeidstittelen 'Religion og nasjon innen malaymuslimsk og thaibuddhistisk identitet i Sør-Thailand – lokale fortolkninger av vold og interetniske forhold'. Den ble påbegynt i april 2007 og hun regner med å bli ferdig i løpet av 2011.

(Pattaya Tidende utgave 9/2010 - 1. september 2010)

 

Lest 1959 ganger Sist redigert 5. mai 2012 - 12:04
annonse:

forsiden

Utgave 12 – 1. desember:
Abonner på gratis e-avis for å lese hele utgaven

Siste rubrikkannonser

Isuzu MU 7 selges
( / Til salgs)

Isuzu MU 7 selges

Trommis og keyboardist
( / Tjenester)

Trommis og keyboardist

Condo Jomtien - langtidsleie
( / Leilighet til leie)

Condo Jomtien - langtidsleie

Ønsker leilighet i Jomtien
( / Leilighet til leie)

noimage

Jomtien Plaza Condotel
( / Leilighet til leie)

Jomtien Plaza Condotel