En kvinnelig medarbeider i firmaet Baan Sabaijai i Nakhon Phanom ble nektet visum til Norge. Hun skulle hjelpe en funksjonshemmet på flyet. Innehaver Oskar Jørgensen er sterkt kritisk til både ambassaden og visumsenteret ambassaden har avtale med.

Oskar Jørgensen driver et behandlingssted for funksjonshemmede - Bann Sabaijai - i Nakhon Phanom ved Mekongelven. Virksomheten var inntil i fjor basert i Pattaya. En dame har jobbet for bedriften i snart tre år, først i Pattaya og senere i Nakhon Phanom. Av hensyn til personvernet oppgir vi her kun damens kallenavn, Tee-Tee. Jørgensen, som firmaets leder, hjalp henne nylig med å søke om schengenvisum  til Norge. Hun fikk avslag.

- Det dreide seg om en sterkt funksjonshemmet person i rullestol som skulle tilbake til Norge etter et seks måneder langt opphold hos oss, forteller Jørgensen. - Han trengte hjelp på flyet, så derfor søkte vi om visum. Vi tenkte i tillegg å benytte anledningen til å gi Tee-Tee noen ukers opplæring hos vårt moderfirma i Norge. Dette firmaet, som har solid økonomi og har vært registrert i Brønnøysundregistrene siden 1990, sto som garantist for oppholdet. Men det var tydeligvis ikke nok for norske myndigheter.

Som en nødløsning ble Jørgensens kone nødt til å følge den funksjonshemmede hjem til Norge.

- Trenger en avklaring

Søknaden ble innlevert til ambassaden i Bangkok, men de mente seg ikke i stand til å ta en avgjørelse, så søknaden ble sendt videre til Utlendingsdirektoratet. De avslo søknaden. Begrunnelsen var at søkeren var ung og ugift og ikke eier eiendom i Thailand.

- Vi krever å vite hva som er den ‘berettigede tvil’ som UDI hevder de har hatt, men de har ikke svart oss, sier Jørgensen.

Jørgensen har allerede anket avgjørelsen: - Vi trenger en avklaring så vi vet hva vi har å forholde oss til i fremtiden. Jeg tror neppe Jotun eller et annet stort konsern ville fått avslag på å sende en sentral medarbeider på opplæring til Norge, så hvorfor får vi avslag?

Jørgensen legger til: - Vi har  også vært i kontakt med Utenriksdepartementet, som er overordnet UDI. De ba oss sende en rapport om saken. Den er oversendt.

Kritisk til visumsenter

Siden juni 2010 har de som søker visum til Norge måttet levere søknaden hos Norway Visa Application Centre (NVAC)  i Amarin Tower i Bangkok. Senteret er drevet av et firma som heter VFS, som driver slike sentre på vegne av enkelte lands ambassader rundt om i verden. I Bangkok jobber de for eksempel for de skandinaviske land, men ikke Finland, for England, men ikke Tyskland og Frankrike.

Jørgensen hevder at senteret, i strid med avtalen de har med ambassaden, har intervjuet hans medarbeider og krysset av feil på et formular. Det ble krysset av for at hun skulle besøke en venn, ikke at hun var invitert av et firma.

- Vi sendte med søknaden masse informasjon om firmaet både her og i Norge. Ikke noe av dette er det blitt tatt hensyn til, kun at vedkommende dame er ugift og hadde krysset av at hun skulle besøke en venn. Hvis hun hadde vært innkalt til ambassaden på møte, slik man ble før avtalen med VFS kom på plass, ville denne feilen forhåpentligvis vært oppdaget og korrigert.

Jørgensen forteller at hans kone var med Tee-Tee på senteret:

- Min kone har vært i Norge åtte ganger og kunne ha veiledet Tee-Tee i prosessen, men hun ble brutalt vist bort av de ansatte ved NVAC.

Påstand mot påstand

Før Jørgensen klaget avgjørelsen inn for Utenriksdepartementet tok han kontakt med ambassaden i et brev. Her spør han blant annet: ‘Ser UDI/Ambassaden de åpninger for korrupsjon som oppstår ved at et privat selskap (VFS) ene og alene har ansvaret for muntlige intervjuer,  uten kvalitetskontroll fra ambassaden?’

Han fikk svar fra ministerråd Erik Svedahl, som er nestkommanderende ved ambassaden:  - Norway Visa Application Centre foretar aldri intervjuer av søkere. Personalet på visumsenteret er bare bemyndiget til å dele ut spørreskjemaer som søkere selv fyller ut når de leverer søknaden. Det er kun personalet på ambassaden som utfører intervjuer av søkere.

Problemet for Tee-Tee var at hun aldri fikk noe intervju med ambassaden. Men Svedahl tar ikke kritikk. Han skriver: - Det at Utlendingsdirektoratet avslo søknaden er en indikasjon på at ambassaden hadde en berettiget tvil om at et visum kunne gis.

Under én prosent avslag

Oskar Jørgensen er i eksklusivt selskap når han blir nektet å sende sine ansatte til Norge. I 2011 var det kun 3 av 375 søknader om visum med et firma som garantist som ble avslått. For alle visumsøknader totalt fra Thailand til Norge var avslagsprosenten 7.

Vi spurte attaché Tanya B. Nilsen ved ambassaden: - Spiller det noen rolle for sjansen for å få gjennom en søknad om garantisten er en privatperson eller et firma?

- Om garantisten er en privatperson eller et firma spiller ingen rolle med hensyn til om en søknad innvilges eller ikke, var svaret vi fikk.

Hun ga oss også et praksisnotat fra UDI, hvor det blant annet står at søkeren skal ha ‘svært gode’ returforutsetninger når søkeren er et firma. Når søkeren er en privatperson skal man kun ha ‘gode’ returforutsetninger.

Oskar Jørgensen har også noen kommentarer om dette:

- Hvorfor er det slik at en nordmann som har kjent en jente bare noen uker på ferie her får lov å ta henne med til Norge, mens vi, som har hatt Tee-Tee ansatt i snart tre år, får avslag? Hos VFS er alt rettet inn mot at thaidamene skal besøke kjærestene sine i Norge, og Tee-Tees sak ble skåret over samme lest.

Spørsmål om visumsenter

Thailands Tidende hadde i desember 2011 en artikkel om visumsenteret VFS og svindlere som holder til rett utenfor firmaets inngangsdør. Rapporter fra visumsøkere tyder på at dette fortsatt er et problem. Vi har stilt spørsmål til ambassaden om de akter å ta opp problemet med VFS, men har ikke fått noe svar ennå.

(Rett etter at avisen gikk i trykken fikk vi svar fra ambassaden. De er for tiden i samtale med VFS og bygningens eier angående problemene i Amarin Tower . Red. anm.)

(Thailands Tidende utgave 6/2012 - 1. august 2012)