Norm Pongkanjananukoon (75) var midt i tyveårene og studerte foto på universitetet i Bangkok da han ble kalt inn på hovedlærerens kontor. Det viste seg at det ikke var en reprimande han var innkalt for, snarere tvert i mot: – Du er håndplukket, og Kongen vil ha deg som sin personlige fotograf, var beskjeden.

50 år senere er Norm fortsatt den som trykker på utløseren enten Kongen skal møte Obama eller dra på utflukt. Norm stiller opp til sitt første avisintervju – og det i Thailands Tidende – på grunn av vårt felles vennskap med en thaikinesisk forretningsmann. Norm er så høyt i rank i Thailand på grunn av sin stilling, at vår felles venn insisterer på at intervjuet må gå via ham. Dette sier Norm:

– Jeg husker den dagen veldig godt. Kongen trengte en fotograf til et privat prosjekt, og hans stab kontaktet skolen jeg gikk på og ba hovedlæreren plukke ut den beste fotografen i klassen. Det var som en drøm, for jeg hadde aldri tenkt at jeg kunne nå så langt som fotograf, forteller Norm, som ikke er en mann av store ord når han skal snakke om seg selv.

– Etter 50 år i denne jobben, kan du fortelle om en tabbe eller en morsom historie i jobbsammenheng?

– Ja, da vil jeg fortelle om da det skulle tas bilder av Dronningen i palasset i Hua Hin. Jeg kom til avtalt tid, men Kongen fortalte meg at Dronningen ikke var helt klar ennå og at jeg kunne dra på værelset mitt og komme tilbake når jeg ble tilkalt. Da jeg ble tilkalt etter en stund hadde Kongen ombestemt seg. Han ville ta bildene selv, og at jeg skulle være assistent. Så da ble det slik, og jeg var hans lysassistent på det oppdraget.

 

Nervøs start

Norm kunne sikkert hatt gode ekstrainntekter på å gi forelesninger, privattimer og å stille opp til intervjuer i magasiner om jobben sin, men har droppet dette gjennom hele karrieren. Det fordi han misliker oppmerksomhet, og har funnet den perfekte posisjonen jobbmessig for sin beskjedenhet: Bak kameraet, utenfor medias oppmerksomhet.

– Jeg var veldig glad for at jeg ble utvalgt til denne jobben. Og veldig stolt. For hva kan være bedre enn å jobbe for Kongen, som jeg elsker og respekterer av hele mitt hjerte. Men du skulle ha visst hvor nervøs jeg var på de første oppdragene, siden jeg ikke visste om Kongen ville like bildene mine.

– Vil det si at Kongen er tøff i sine tilbakemeldinger når det gjelder bildene du tar?

– Ja, Kongen er veldig direkte, ærlig og rettferdig i sin kritikk, så jeg var spent på hans reaksjon på bildene. Men det viste seg å ikke være noe å frykte, for han sa han var fornøyd. Og jeg har jobbet for ham i 50 år nå, så jeg tror det betyr at han liker bildene mine.

På mange bilder som publiseres av Kong Bhumibol bærer han et kamera rundt halsen. Norm kan ta en del av æren for Kongens store fotointeresse og kunnskap, selv om ordene må dras ut av den beskjedne hoffotografen.

– Kongen har spurt meg en del om hvordan ta gode bilder, og jeg har lært bort en del når det gjelder komposisjon og teknikk. Dette skjer etter at Kongen spør meg, for jeg kan ikke begynne å fortelle ting uten at han spør meg først.

– Du kan ikke snakke til Kongen først?

– Nei, all konversasjon mellom oss foregår ved at jeg blir tiltalt først. Dette gjelder alt fra «Hvordan har du det» til faglige og personlige samtaler. Du som er ”farang” kan snakke til Kongen først, men en thai kan ikke det. Kongen er vår far, og står over alle oss andre.

 

Prinsesse tar etter

Norms bilder har blitt trykket i presse over hele verden, og pryder kalendere og plakater i hjem over hele Thailand. Han har fulgt Kongen på hans talløse reiser rundt i Thailands 76 provinser. Han sier:

– Kongens favorittsted er palasset i Hua Hin, men jeg ser at han elsker landsbygda når vi har vært der. For han elsker å ta bilder av naturskjønne omgivelser. Det er gledelig for meg som fotograf å se at vår Prinsesse Sirindhorn har arvet denne interessen.

– Du som er så nært på kongefamilien, de fleste av oss ser bare Kongen på tv og i aviser, hvor han fremstår som en stille, høflig, korrekt og intelligent mann. Hvordan vil du beskrive ham?

– Som alt det du sier, for det er helt korrekt. Han er også meget samfunnsengasjert, og har snakket mye til meg om hva han liker og ikke liker av ting som skjer rundt oss.

Norm forteller at hans rikdom i livet sitter mer i hjertet enn på bankkontoen.

– Det spiller ingen rolle det med økonomisk velstand. Jeg har blitt rik i hjertet, og når jeg ser bildene mine blir trykket i medier og i kalendere er det en belønning som sammen med det å kunne jobbe tett på Kongen har gitt meg stor glede.

– Hva med deg, blir du stadig gjenkjent av folk?

– Mange vet hvem jeg er når de ser meg, men jeg liker ikke publisitet og gjemmer meg bort så godt jeg kan på fritiden.

– Kongen har oppnådd en betydelig alder, og det publiseres stadig bilder av ham fra sykehuset. Hvordan er det for deg å se at din arbeidsgiver gjennom hele livet har varierende helse?

– Jeg elsker Kongen over alt, og er bekymret for helsen hans. Jeg håper inderlig at han vil leve mye lenger, og at jeg kan stå ved hans side og ta bilder av ham i mange år ennå, avslutter Norm, som ser på klokken, avslutter høflig intervjuet og setter seg i en av hoffets hvite biler for et møte om neste fotooppdrag.

(Thailands Tidende utgave 2/2013 – 1. februar 2013)