Vi har møtt haneoppdretter Geir Westbye (53) fra Oslo. Han driver sammen med sin thailandske familie en noe uvanlig gesjeft.

– Som pensjonist i Thailand ble jeg lei av å sitte på barer, og jeg liker heller ikke å spille golf eller se på elefanter, derfor måtte jeg finne på noe spennende selv. Da var det hanene fanget min interesse, sier Westbye.

– Interessen for haner og oppdrett fikk jeg for noen år tilbake da jeg besøkte Saen Tung, hjembygda til Ann, min thailandske kone. Der holdt folk på med å ale frem store, sterke haner med gode gener.

Kona er fra provinsen Trat lengst sør på østkysten av Thaibukta. Trat er også kjent som hjemprovinsen til ferieøya Koh Chang. Du må beregne cirka fem timer i bilen fra Bangkok og nedover.

Sønnen Veb (13) er faktisk like stolt som en hane når han får være med å trene dem: – Vi trener dem fysisk, ofte løper vi etter dem. Det er slitsomt, men det hjelper å vite at gesjeften gir inntekter til familien.

[ annonser ]

Styrke og gode gener

Vi spør: – Hvordan kan du vite at du får en sterk hane med gode gener?

– Det er som med mennesker. Når to store, sterke personer får et barn, så er dette gjerne også stort og sterkt.

Westbye forteller: – Etter utklekkingen får kyllinghanene gå fritt sammen med hønene ute i naturen i cirka et halvt år. Etter den tiden begynner vi med den fysiske treningen for at hanen skal få god kondisjon. Da blir hanen plassert i et nettingbur i solen slik at han svetter og kroppen må jobbe og slite. Etterpå steller vi pent med ham og gir godt stell med mye mat og vitaminer, samt mye drikke. Han blir vasket omstendelig med sjampo og vann over hele kroppen. Dette gjør vi to ganger om dagen.

Ulovlige hanekamper

Hanekamp i Thailand er lovlig så lenge det er lisensiert og godkjent av myndighetene. Det finnes også de som arrangerer private kamper. Dette er i strid med loven. Westbye forteller at kamphaner som skal i private kamper normalt får varmere vann på bryst og hodepartiet for at hanen skal tåle smerter, men dette gjør de ikke hos Westbye.

– For å kunne drive lovlig haneboksing må man ha lisens, og det påføres plaster på klørne som beskytter før de skal til kamp. Dette er omtrent som boksehansker, sier Westbye med et smil.

Westbye driver kun med oppdrett av haner, familien deltar ikke i selve kampene. Han sier at det både i Thailand og ikke minst på Filippinene arrangeres ulovlige kamper der man ikke bruker beskyttelse. – Noen ganger bruker man barberblad for å hvesse klørne slik at hanene tar livet av hverandre, sier Westbye, som ikke er noe tilhenger av denne taktikken. Han sier imidlertid at det er vanskelig for dem å kontrollere hva kjøperne gjør med hanene etter at de har forlatt familiens oppdrettssted.

Likhet med boksing

Westbye kan røpe litt av taktikken for de som arrangerer kamper. Man lar en fin høne gå rundt i bokseringen før kampen, slik at hanene skal bygge opp kjønnslysten og selvsikkerheten. Slikt blir det kamp av.

– Jeg kan se en viss likhet mellom hanekamper og den boksingen jeg drev med i ungdommen, sier Westbye. – Det er snakk om høy aggressivitet og god kondisjon. Det kreves mye av treneren både innen boksing og hanekamp.

Westbye røper at de aller beste hanene de aler frem ikke blir solgt til hanekamp i det hele tatt, men får forbli på gården og brukes til videre parring og oppdrett.

En gammel sport

Historien forteller om stor popularitet for hanekamper i India, Persia og mange andre land i Østen. Helt tilbake til tusen år før Kristus har historikerne funnet spor av hanekamper. Det er i så fall antakelig verdens eldste tilskuersport, og den hadde både politisk og religiøs betydning. Da Julius Cæsar invaderte England i år 54 før Kristus brukte han kamphaner til underholdning. Engelske prinser og indiske rajaer konkurrerte mot hverandre med store pengesummer som premie. Den gang som nå utkjempes en blodig kamp mellom haner for å oppnå gunst hos hønene.

(Thailands Tidende utgave 4/2013 –  1. april 2013)