”Vi reiste i flokker til Chonburi og fikk alle påkrevde dokumenter”
Dette er et svar til innlegget ”Slutt å klage!” i forrige utgave.
Skatteavtalen er bra. Alle jeg kjenner er enige om det. Det er enkelte byråkraters/politikeres tolkning som er feilaktig/lovstridig. Kristin Halvorsen og Elisabet Landmark (underdirektør i Skattedirektoratet) er kun et par av de mange fremtredendepolitikere som støtter vårt syn på urettferdigheten som er begått. Men hva enkelte politikere uttaler, har ifølge Skatteklagenemndas svar til meg “ingen rettskildemessig betydning”.
Beskatning av norske pensjoner var aldri gjennomført i Thailand før Johanne Rian fra det norske finansdepartementet overtalte thailandske skattemyndigheter til det i 2011.
Dette kom som et så stort sjokk på thailandske skattekontorer at man i de aller fleste provinser fortsatt nekter å ta imot skatt av norske pensjonister. Loven om beskatning av utenlandske pensjonister var en “sovende lov” (som så mange avThailands lover, f eks loven mot prostitusjon).
Jeg, som flyttet hit for 6 år siden, var etter nøye undersøkelser blitt lovet følgende – etter daværende lover og regler (og jeg minner om at det ifølge både Høyesterett og Finansklagenemda er de opprinnelige betingelser ved en avtale som mågjelde):
Hvis jeg solgte bolig og alt jeg eide i Norge, ville jeg som pensjonist bli skattefri etter 4 år. Hadde jeg ikke på denne måten blitt tvunget til å selge min bolig, ville jeg nå hatt gode utleieinntekter av den.
Det du nevner om krav om Income Tax Payment Certicicate, er ikke noe som sto i skatteavtalen eller noen andre steder, før det ble uhjemlet tilføyd i ettertid. Det eneste som sto i skatteavtalen i denne forbindelse på det tidspunktet jeg flyttet, var at pensjonen skulle være oppgitt til thailandske skattemyndigheter. Og det gjorde vi, reiste i flokker til Chonburi og fikk alle påkrevde dokumenter, inkludert skattekort. Men likevel godtok altså ikke Norge dette, selv om vi hadde gjort alt korrekt etter lovens bokstav. Det er denne lovstridige helomvendingen som hele tiden har vært sakens kjerne. Skatteavtalen er etter ratifiseringen fremdeles ikke reforhandlet.
Vedrørende totalkostnadene ved å bo her, så er de i virkeligheten mer enn dobbelt så høye som det du antyder, hvis man er saklig nok til å inkludere i regnestykket for eksempel nødvendig forsikring, forsørgelse, legekontroller osv. Totalen du nevner gjelder i beste fall en thai. Vanlige thaier lever ofte 3-5 personer på et lite rom uten bord, senger eller air-condition. Og de har ingen forsikringer. De er fornøyde med “hånd til munn”. Dette er ikke en nordmann med opptjente pensjonspoeng gjennom et helt liv verdig!
Ditt innlegg i forrige utgave avslører en total mangel på empati overfor syke pensjonister som nå sliter til tross for en meget nøktern livsstil. Jeg tviler ikke på at du klarer deg bra (som du skriver), men det er det altså mange som ikke gjør det! Det er dem denne saken dreier seg om.
Bjørnar Gundersen
(Thailands Tidende utgave 4/2013 – 1. april 2013)
