annonse:
1. juni 2016

Livet i Thailand: Betaler du beskyttelsespenger?

Skrevet av 

Dette er verdens eldste svindel, men den var ny for meg. Etter 15 år i Thailand fikk jeg endelig tilbud om å betale beskyttelsespenger.

 

Thailand er en magnet som trekker til seg turister og pensjonister... samt et ikke ubetydelig antall lurendreiere  på flukt fra sine kreditorer. Dette vet selvsagt thaiene, som heller ikke er borte vekk når det gjelder opportunisme. Dermed dannes et gunstig klima for bondefangeri, og nattevakten på leilighetsbygget i nærheten hadde derfor oddsene på sin side da han tok kontakt med meg.

 

Nattevakten hadde nok flere ganger observert meg kjøre ut med bilen i femtida om morgenen, og tenkte at en fastboende ikke-pensjonist ikke kunne ha noen gode hensikter på et slikt ugudelig tidspunkt. Han så meg gå inn i bilen kun med en pengeveske og returnere en stund senere med store bæreposer. 

 

Som den smarte, opportunistiske thaien han var, så ringte han selvsagt ikke politiet. Ingen ringer politiet her (jeg vet ikke en gang om nummeret til politiet er betjent). Isteden tok han saken i egne hender, og kom løpende bort til meg. «Du vet vel at en mopedtaxi fulgte etter deg», spurte han heseblesende. Jeg kikket forferdet rundt meg, men så ingen mopeder. «Han snudde og dro tilbake før du fikk parkert», fikk jeg vite. «Han hadde walkietalkie». Dette burde vært første hint om at det var noe muffens her. Bunnen ramlet jo ut av walkietalkiemarkedet den dagen mobiltelefonen kom i handelen.

 

Bondefangere vet at hastighet er alfa og omega. Nattevakten nølte ikke med å opplyse at dette ikke var første gangen jeg hadde blitt forfulgt av mopeder. De kjørte etter meg inn mot huset, men stoppet i god avstand og kjørte tilbake dit de kom fra – men ikke før de hadde fått avlagt rapport til sin oppdragsgiver via radiobølgene. Jeg spurte om han kunne beskrive forfølgerne noe nærmere, men det kunne han ikke. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg takket og ruslet inn igjen. 

 

Den naturlige reaksjonen på slike nyheter er å tenke «Hvem er det som er ute etter meg?» De fleste forretningsfolk i Pattaya har et svar eller to på dette spørsmålet, men jeg ble sittende og tenke. Og tenke. Jeg kunne ikke komme opp med et eneste navn. Etter litt eliminasjon sto det igjen kun en logisk forklaring: Nattevakten drev med løgner.

 

Årsaken var heller ikke så vanskelig å tenke seg frem til: Mannens håp var selvsagt at jeg skulle gå tilbake til ham og høre om han hadde noen løsning på problemet Han ville da – som en durkdreven vekter – kunne tilby seg å forsyne meg med min egen personlige sikkerhetsvakt og ta klekkelig betalt for å sørge for at jeg befant meg intakt og ikke stykkevis og delt. Det var nok planen, for han virket veldig overrasket når jeg isteden kaldt og rolig spurte ham om hvorfor han løy om mopedene.

 

Du skal ikke beskylde folk for å lyve, spesielt ikke folk med pistol. Men jeg kunne ikke leve med en slik situasjon rett utenfor stuedøra, så det måtte en avklaring til. Den kom raskt. Nattevakten trakk ikke pistolen. Han ble ikke en gang sint. Han lot som om han tenkte seg om, smilte dumt og sa at det nok kun hadde dreid seg om én gang at han hadde sett mopeder. Det var svar nok. Jeg lot som om jeg kjøpte den forklaringen. Ja, jeg takket til og med for informasjonen. Men jeg gikk ikke så langt som å gi han tips. Det får være grenser.

 

Så resultatet ble at jeg kunne fortsette med min handel – dagligvarer, ikke narkotika – medbringende min pengeveske, som er en praktisk ting når man er lovpålagt å ha med seg både pass og arbeidstillatelse til enhver tid. Det uortodokse tidspunktet på døgnet skyldes at Pattaya takk og pris har et døgnåpent kjøpesenter, slik at man slipper å kaste bort halve dagen i trafikkø bare fordi man har gått tom for brød.

 

Beskyttelsespenger kommer i mange forkledninger i dette landet. Den vanligste forkledningen er en politiuniform. Folk som har sverget på å beskytte befolkningen i sitt yrke benytter isteden makten sin til å presse penger av dem. Men noen ganger er det en reell forkledning. Det mangler nemlig ikke på folk som lever godt av å kle seg ut som politimenn og loppe uerfarne forretningsfolk for store summer.

 

Men situasjonen i forretningslivet er ikke så drakonisk som det kan høres ut. Hvis man følger alle lover og regler så kan man bare takke høflig nei til tilbud om «hjelp» fra politi eller andre. Det fungerer normalt greit. Problemene oppstår når man driver i barbransjen, som jo mange uerfarne thailandske og vestlige folk gjør her. Da er det alltid noen lover og forordninger man risikerer å bryte, om ikke annet en endring i åpningstidene eller et forbud mot alkoholsalg. Da kan det alltids være greit å ha noen «venner».

-------------

I denne spalten finner du kåserier om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle overdrivelser og generaliseringer er skrevet i beste mening.

Dag A. Ekeberg


Dag A. Ekeberg, redaktør

 (© Thailands Tidende. Utgave 6/2016 – 1. juni 2016)

Lest 1208 ganger Sist redigert 25. mai 2016 - 18:02
annonse:

forsiden

Utgave 12 – 1. desember:
Abonner på gratis e-avis for å lese hele utgaven

Siste rubrikkannonser

Isuzu MU 7 selges
( / Til salgs)

Isuzu MU 7 selges

Trommis og keyboardist
( / Tjenester)

Trommis og keyboardist

Condo Jomtien - langtidsleie
( / Leilighet til leie)

Condo Jomtien - langtidsleie

Ønsker leilighet i Jomtien
( / Leilighet til leie)

noimage

Jomtien Plaza Condotel
( / Leilighet til leie)

Jomtien Plaza Condotel