AV: TERJE ENGØ
Langs Mekongfloden ligger oppdrettsanleggene tett både i Laos, Thailand, Kambodsja og Vietnam. De fleste driver oppdrett av pangasius eller tilapia, som thaiene kjenner som "Pla Nin". Ute i risåkerne er det ofte store vanningsdammer hvor det drives oppdrett av et stort antall arter, i første rekke mallearter og tilapia. Fisken herfra er ofte av varierende kvalitet og havner derfor på det innenlandske markedet. Her i Thailand finner vi den på lokale markeder. Fersk tilapia selges ofte levende på disse markedene. Men det betyr ikke at kvaliteten nødvendigvis er god nok for eksportmarkedene.
I dette markedet er det norske Akva Group skal konkurrere. I Malaysia fikk Akva Group nylig en kontrakt til en verdi av rundt ti millioner kroner for bygging av et yngelanlegg i provinsen Pahang. For det børsnoterte selskapet var kontrakten viktig, like mye strategisk som økonomisk. I halvannet år har selskapet hatt et regionalt kontor i Nonthaburi rett utenfor Bangkok.
- Laks er den art vi har levert mest utstyr til. I første kvartal var femti prosent av selskapets salg til norske kunder. Chile utgjorde 14 prosent, mens Asia kommer frem i statistikken som "andre" som foreløpig bare står for åtte prosent. Dette er naturlig for et selskap som vokste frem på grunn av norsk lakse- og ørretnæring. Leveranser av utstyr til andre arter som flere av de vi finner her i Thailand og Sørøst-Asia utgjør nå en økende del av selskapet, sier markedsdirektør for Asia, Jan Erik Svensson.
Kartlegger oppdrett
Også Akva Group merker den økonomiske nedgangsperioden som har rammet store deler av verden. I første kvartal i år var selskapets omsetning 152 millioner kroner, hele 26 prosent mindre enn i første kvartal i fjor. I hele 2008 var omsetningen 866 millioner kroner. - Jeg tror nok vi vil merke mer til de økonomiske problemene fremover. Men samtidig må jeg presisere at Akva Group ASA sin satsing i Asia er langsiktig. Til nå har mye energi blitt brukt til å kartlegge hva som foregår av oppdrett innenfor ulike arter. Vi må vite hva som foregår og hvor vårt utstyr kan brukes før vi kan selge varene, sier Svensson
- Kontrakten er Malaysia er for et anlegg som skal produsere yngel av "tiger grouper" og "asiatisk seabass". Men dette er bare to av svært mange arter som det drives oppdrett av i området. Vi ser derfor på oppdrett av reker, i første rekke sorte tigerreker og vannameireker, Nil-tilapia og tilapiahybrider, cobia, pangasius og andre mallearter, i tillegg til flere andre marine arter, forklarer Svensson.
David mot Goliat
Ifølge Svensson er ett av problemene at mange oppdrettere ikke har kapital til å investere. Anleggene er små og marginene atskillig mindre enn i norsk oppdrettsnæring.
Samtidig er det flere selskaper som har vokst og blitt store. Ett av disse er Charoen Pokhpand Group som ikke bare er Thailands største kyllingoppdretter, men også størst på reker. De har også fôrfabrikker både i Thailand, Vietnam, Kina og flere andre land. Men mye av virksomheten foregår ved at de leverer yngel og fôr til oppdrettere. Når fisken eller rekene er klare for slakting eller innhøsting kjøpes de av firmaet, som gjør fratrekk for kostnad til fôr og yngel. Oppdretteren får det som eventuelt måtte bli tilbake av fortjeneste. Denne måten å drive på gir heller ikke ryggrad til store investeringer for den enkelte oppdretter. Likevel finnes det et marked for eksempelvis klekkerier og resirkulasjonssystemer. Med disse følger leveringer av software, sensorer og annet teknisk utstyr.
Malaysia vil doble
Akva har i likhet med "PolarCirkel" blitt en merkevare. PolarCirkle er kjent for sitt karakteristiske utseende når de ligger i norske fjorder, mens Akva var tidlig ute med sine blå foringsautomater, med logo gjenkjennelig på lang avstand. Når delegasjoner fra Asia har vært på besøk til Norge har de raskt blitt kjent med de runde merdene og blå fôringsautomatene. Det er nok lettere for Akva Group å lykkes enn for mindre og ukjente produsenter. Anlegget som bygges i Malaysia skal også levere yngel til lokale oppdrettere som skal operere matfiskanlegg. Men her er det malaysiske myndigheter som er inne i prosjektet, ikke et stort selskap som Charoen - som for øvrig også har aktiviteter i Malaysia.
Leveransen er den første delen i et prosjekt malaysiske myndigheter har tatt initiativ til for å øke akvakulturproduksjonen i landet. Hensikten er å redusere landets avhengighet av fiskeimport, samt å bygge opp en sjømatbasert eksportnæring. Planen innebærer en økning av oppdrettsproduksjonen fra 320. 000 tonn til 650.000 tonn innen 2013. Akva Group arbeidet aktivt i 18 måneder i Malaysia før kontrakten kom på plass. Gjennom denne kontrakten har selskapet posisjonert seg til å få ta del i landets satsning innen akvakultur.
Ting tar tid
- De er ikke tvil om at det er et enormt potensial i fremtiden. Men det vil ta tid. Derfor er det viktig at vi er til stede og følger utviklingen. For andre norske bedrifter som ønsker å satse på denne del av verden gjelder det samme. De må investere i tid og ikke forvente suksess umiddelbart, forklarer Svensson, som før han begynte begynte i Akva Group arbeidet for Innovation Norge i Thailand. Før det kom han fra Helgeland Plast AS, produsent av den før omtalte "PolarCirkle".
Akva AS produserte i begynnelsen fôringsautomater i små lokaler på Bryne. I 2006 ble Helgeland Plast ASA, Wavemaster Chile SA, Wavemaster Canada Ltd, Wavemaster (Ireland) Ltd og Akva AS slått sammen. Australske Aquasmart og Superior Systems AS var allerede kjøpt opp. I september samme år ble også den islandske softwareprodusenten Maritech kjøpt opp. Veksten har vært stor. Akva Group leverer nå i praksis alt som trengs av utstyr for å drive moderne oppdrett, det være seg til marine anlegg eller landbaserte, i Norge eller her i Thailand.
Matvaresikkerhet
- Oppdrett dreier seg også om matvaresikkerhet. Derfor stilles det krav til kvalitet, spesielt på produkter som skal eksporteres. Det er ikke nok å kunne levere en merd eller en fôringsflåte. Vår styrke ligger i at vi kan levere komplette anlegg som tilfredsstiller moderne krav, sier Svensson.
Å arbeide med nye arter og under nye klimatiske forhold som her i Thailand, krever evne til å tilpasse seg lokale forhold. Men samtidig viser det seg at mye av det som er utviklet i Norge er svært så brukendes i tropiske strøk.
- Å tilpasse seg er viktig. Jeg har tro på at norsk utstyr med små modifikasjoner kan ha et stort marked i Asia, men det krever langsiktighet. Først må en finne ut hvilke behov som finnes. I en verdensdel med så mange ulike former for oppdrett tar dette tid.
(Pattaya Tidende utgave 11/2009 - 1. august 2009)
