To nordmenn har åpnet rådgivningsfirma i Myanmar, slik vi skriver om i denne utgaven. De forteller oss at de møter mye godvilje som følge av nobelprisen til Aung San Suu Kyi i 1991. Prisen har virkelig vært til hjelp for dem.
Myanmars naboland, Kina, er en helt annen historie. Der møter nå nordmenn vanskelige forhold som følge av tildelningen i 2010 til dissidenten Liu Xiaobo. Man leser om at papirarbeid blir trenert og at norsk fisk blir stående og råtne på havna. Dette er en typisk asiatisk måte å vise misnøye på. Utad smiler de og bedyrer at alt er i orden, mens treneringen skjer bakom fasaden.
Dette kan være en lærdom for nordmenn i Thailand også. Det at thaiene smiler og forsikrer deg om at alt er i orden betyr nødvendigvis ikke så mye. En hyggelig omgangstone er et absolutt must i Thailand, uavhengig av de faktiske forhold og eventuelle problemer man måtte ha. Måten å få løst problemene på er å fortsette å smile og snakke i milde former. Hever du røsten havner du bakerst i køen.
Nobelkomiteen under ledelse av Thorbjørn Jagland virker å ha en varierende kvalitet på sine avgjørelser. Jagland selv er en omstridt person, og ikke spesielt godt likt blant nordmenn i Thailand etter at han i 2009 uttalte at han ikke så noen grunn til å betale skatt til Norge siden han bor i Frankrike. Det er jo som kjent Jagland og hans partifeller som har vært drivkraften bak kildeskatt på pensjon for nordmenn i utlandet. Nå utreder de ytterligere kutt i pensjonen, slik vi skrev om i forrige utgave, og som har resultert i et skred av leserinnlegg på våre websider.
Den desidert mest uforståelige tildelningen var prisen til Obama i 2009. Nobelkomiteen viste en skremmende mangel på innsikt i amerikansk politikk da de tok denne avgjørelsen. For å nå til topps i amerikanske politikk - og i politikk i mange andre land - er det helt avgjørende at man er totalt kalkulerende og sier akkurat de riktige tingene for å skaffe seg det nødvendige antall stemmer. En amerikansk politiker som når helt til topps er pr definisjon beholden til et stort antall enkeltpersoner, grupperinger og bedrifter som har gitt penger til hans kampanje. Det koster rundt en milliard dollar å bli president i dagens USA. Ønsket om fred har ingen ting med saken å gjøre. Det er kun en ting som teller: Ønsket om å bli president.
Nå er det snart valg igjen i USA. Nobelprisen i 2009 har nok fortsatt sin virkning, og kan bli tungen på vektskålen hvis det blir et jevnt løp, noe alt tyder på. At Norge skal gi en presidentkandidat et stempel av legitimitet via en slik pris er helt utrolig. Obama har vært politiker, ikke fredsaktivist, hele sitt liv. Han trådte de politiske barneskoene i Chicago, en by kjent for mafiavirksomhet i politikken. Han har aktivt kjøpt seg stemmer ved å utvide sosialgodene i USA. Nå er det 47 millioner amerikanere som mottar matkuponger, ja, myndighetene oppfordrer faktisk via annonsering folk til å søke om støtte. Obama ønsker at flest mulig skal leve på statens regning, og dermed bli fristet til å gjenvelge ham. Dette er for øvrig et velkjent sosialdemokratisk knep også i andre land.
Dag A. Ekeberg, redaktør
(© Thailands Tidende. Utgave 8/2012 – 1. oktober 2012)
