Husbygging er en stor investering, og må skje på korrekt måte, slik at åndene blir fornøyde. Vi var til stede da paret Chang og Mam reiste de første søylene på huset sitt.

 

I landsbyen Baan Nangtanone i Buriramprovinsen holdes de fleste gamle tradisjoner og ritualer i hevd. Respekten for ånder og demoner sitter dypt hos de fleste, og ønsket om lykke i fremtiden er stor. Chang, Mam og deres to barn har i mange år bodd i et lite skur bygget av eternittplater og bølgeblikk.

Under huset er det vått og fuktig, og noen ganger står vannet en meter dypt. Slanger, skorpioner, og ikke minst mygg har hatt fri adgang. For et års tid siden ødela en storm halve taket. I tillegg var reisverket av billig eucalyptustre blitt sprøtt, og spikrene som holder alt sammen var rustet. Dette var ingen god løsning.

Heldigvis hadde familien klart å spare sammen hundre tusen baht gjennom de siste årene. For Chang, som er ufaglært tømrer, var det nok til å komme i gang, få på plass prefabrikkerte betongpilarer, legge tak, og få gulv og vegger på plass. Deretter kunne strøm legges inn på samme måte som i det gamle huset – der de har en ledning koblet til foreldrenes fem-ampers linje.

 

Klokkeslettet er viktig

Klokka er litt over åtte på morgenen. Alle som eier en klokke kikker nå og da på den. Den første pilaren skal opp kl. 09.09. Ikke ett minutt tidligere, ikke ett minutt senere. Tallet ni bringer lykke.

En bananpalme festes til en pilar. Til en annen festes en paraply, noen stykker med fargerik silke, en liten fisketeine og sammenbrettede bananpalmeblader. En pose fylles med mynter og legges inn i silken, og flere remedier festes til pilaren. I bakgrunnen gjøres en kokt and, ris, brus og laokhao (sprit) klart. Det er viktig at ånder i området også er positive til at et nytt hus skal bygges. Hvis de ikke behandles korrekt kan de bringe my ulykke både over de som bygger og de som skal bo i huset.

 

Den første bananpalmen måtte skiftes ut. Den hadde ikke rot nok til å kunne plantes etter seremonien. (Foto: Suwannee Buransuk).

 

Khmerlandsby

I Baan Nongtanone bor det i første rekke khmer-folk som stammer fra kambodsjanske områder. Det bor få laotere der. Khmer-folket har et mye nærere forhold til ånder, demoner og det vestlige folk generelt kaller ”spøkelser”. I landsbyen lever fortsatt deler av den hinduistiske troen som en gang var religionen her. Brahmanisme, eller troen på den øverste guden, Brahma, som en ”verdenssjel” , ”det store verdensaltet”, og Gud som finnes i alt, har inspirert mange av de religiøse ritualene.

Derfor har Sangpet, stedets medium (”rangsongh” på thai) fått til oppgave å ta seg av det spirituelle. Sangpet er medium for den indiske guddommen Shiva.  Han er Changs søskenbarn, og det er derfor også en løsning som tærer mindre på budsjettet enn om munkene i landsbytempelet skulle utføre ritualene. Munker skal ha både en pengegave, mat og transport.

 

Uvørent forhold til tradisjoner

Plutselig blir det hoderisting og diskusjon ved pilaren hvor bananpalmen er festet. Palmen mangler skikkelig rot. Etter at ritualene er ferdige skal den plantes, og vokse og gro som symbol på familiens fremtid. Vokser ikke palmen og bærer en eller flere store klaser med bananer, kan det bety at det går dårlig for familien.

Det er Changs mor som har skaffet palmen. Hennes noe lettvinte og uvørne forhold til tradisjoner, ånder, og til og med til munkene i tempelet, er ikke ukjent. Først ser hun på, uten å si noe. Så stiger hun plutselig over enden av pilaren, og går opp for å se om det virkelig stemmer at rota ikke er god nok. Mam ser fortvilet på henne. Men Mam er yngst og kan ikke irettesette sin svigermor som nettopp har gjort nok en stor brøler. Det er tabu å stige over pilarene. En må gå rundt disse, ikke rette fotsålene mot pilarene som skal bære huset.

Mam sier lavmælt i fra til alle andre enn sin svigermor. Svigermor er eldre og står over henne i rang. Sangpet blir konsultert, samtidig som yret endrer seg til kraftig tropisk regn. Må ritualene stoppes? I tilfelle må en ny heldig dato finnes. Husbygging starter ikke på en helt tilfeldig dag, for i følge den thailandske astrologiske kalenderen er det bare visse dager hvor husbygging kan starte. Et par av de fremmøtte holder varmen med å reparere rusen fra dagen før. De ser ikke ut til å bry seg nevneverdig med regnet.

Sangpet smiler beroligende til Mam. Han lover å blidgjøre fornærmede ånder, og bringe lykke tilbake til byggeprosjektet.

 

For noen gjør en dram det lettere å holde ut i regnet. (Foto: Suwannee Buransuk)

 

Sangpet gjør de siste forberedelser til ritualene som gjør at byggingen kan starte. (Foto: Suwannee Buransuk)

 

Chang (til høyre) har spart lenge for å få råd til å starte husbyggingen. Nå er han irritert over moren som ikke har vist respekt for tradisjonene. (Foto: Suwannee Buransuk)

 

Uforståelig språk

Det er et kvarter igjen. Sangpet tenner de ni første røkelsespinnene. På et språk ingen andre forstår tar han kontakt med åndene og ber innstendig om at de må ta vare på familien, bringe dem lykke, og ikke minst, tilgi svigermoren for hennes manglende respekt for tradisjoner. Chang er alvorlig, han er irritert over sin respektløse mor. Hvordan kunne hun være så ubetenksom?

I hullene til alle husets pilarer slippes noen lykkemynter. Sangpet fortsetter med noe som minner om tungetale. Tiden går. Et par minutter før pilarene skal reises tømmer han hellig vann både på alle pilarene og nedi hullene hvor de skal stå.

Kvinner og menn, unge som gamle, samler seg rundt pilaren med paraplyen. Klokken følges nøye. Ni minutter over nikker Sangpet. I løpet av sekunder har de fremmøtte løftet pilaren opp. Støtter hamres fast og straks den er sikret gjentas prosessen med den neste pilaren.

Regnet tiltar. Alle vandrer tilbake til sitt. For Chang venter måneder med hardt arbeid. Hver gang han har tjent noen baht ekstra har han kjøpt betongblokker. Familien kan snart flytte ut av det skrale huset de bor i. Chang vil klare det. Han er en av landsbyens få avholdende, og kjent som en som står på.

 

Nøyaktig kl. 09.09 reises den første søylen. (Foto: Suwannee Buransuk)

 

(© Thailands Tidende 22. april 2023. Basert på artikkel fra utgave 3/2013)