Dyre infrastrukturprosjekter var med å velte Yingluck-regjeringen. Men var det populisme eller korrupsjonen som lå bak? Det blir et viktig spørsmål frem mot nyvalget. Et annet spørsmål blir hva slags innvirkning Facebook-revolusjonen får, og om Demokratene i det hele tatt stiller til valg.
Alle thaier har observert hvordan en lokal vegstubb er blitt asfaltert med et syltynt dekke som ikke holder lenger enn til neste regntid. Alle vet hva som har skjedd: Kun en mindre del av bevilget beløp kom frem til vegstubben. Resten havnet i diverse lommer. Det dreier seg om korrupsjon.
Korrupsjon i lokaladministrasjon er utbredt i Thailand. Det har de fleste opplevd på huden. Derfor er det logisk for folk å anta at det samme er tilfelle i sentraladministrasjonen. Sett fra det ståstedet var det opprørende for mange å se at Yinglucks flertallsregjering trumfet gjennom et forslag i parlamentet om å låne ufattelige 2000 milliarder baht til infrastrukturprosjekter som høyhastighetstog. Dette beløpet utgjør nesten 20 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) og ville økt utenlandsgjelden med hele 50 prosent. Nå ligger forslaget på vent til etter nyvalget.
Det har vært kritikk mot flere av regjeringens megaprosjekter, fra innkjøp av nettbrett i skolen, til prisgaranti for ris og kokegass, skattelette for nybilkjøpere og et prosjekt til 350 milliarder baht for å hindre flom i lavtliggende områder. I Thailand er utenlandsgjelden rundt 40 prosent av BNP, så den har ikke nådd uhåndterlige høyder ennå. Men stadig nye «megaprosjekter» kan endre dette.
Thaksin-klanen er blitt beskyldt for å være villige til å sette fremtidige generasjoner av thaier i dyp gjeld for å berike seg selv. Bakgrunnen er at slike megaprosjekter er uoversiktlige og egner seg godt for å stikke unna penger. Demokratene forsøkte de første par dagene i desember å bevise dette i parlamentet ved hjelp av indisier og sannsynliggjøring.
Men er det korrupsjon eller kun et utslag av populistisk politikk? Thaksin innførte 30 baht per legebesøk, «gratis» 12-årig skolegang og andre ordninger for «folk flest». Yingluck-regjeringen har gitt bønder prisgaranti på ris og kassava, og holdt prisen på drivstoff kunstig nede. Dette er populisme. Noen økonomer sverger til dette – låne penger i utlandet for å gi fattigfolk mer penger om hendene. Slik får man angivelig fart på økonomien. Men hvordan skal man da forklare høyhastighetstogene? Det har ikke vært noen stor etterspørsel etter dette. Thaier fleste foretrekker å kjøre buss. De går dit folk bor.
Stemmekjøp har vært et stort tema i det siste. Yinglucks motstandere sier at hun vant valget i 2011 fordi det ble kjøpt stemmer, hovedsakelig i Isan – som utgjør 35 prosent av landets befolkning. Stemmekjøp er et faktum i Thailand, men det er ikke kun ett parti som driver med dette. Og det faktum at man mottar penger betyr ikke nødvendigvis at man er tvunget til å stemme på de man mottar penger fra. At velstående folk i Bangkok beskylder bønder fra Isan for å ha valgt Yingluck kun for å tjene 500 eller 1000 baht er en fornærmelse mot hele landsdelen. Sannheten er nok en smule mer komplisert.
I går var det grunnlovsdag i Thailand. Ironien var påtakelig. Protestleder Suthep foreslo på selveste grunnlovsdagen å sette landets grunnlov til side for at det isteden skal oppnevnes et «People's Council» som skal styre landet «i 8–15 måneder inntil man får snakket sammen». Han tror tydeligvis ikke at partiet med det entydige navnet «Demokratene» klarer å vinne et nyvalg med demokratiske midler. Han ga opprinnelig Yingluck 24-timers «frist» til å gå av, men det ble forlenget til tre dager. Uansett har Yingluck avskrevet dette, da hun ifølge grunnloven må bli sittende til en ny statsminister er valgt.
Mest sannsynlig blir det altså nyvalg – den 2. februar. Thailand vil møte en kald skulder i det internasjonale samfunn hvis de innfører et udemokratisk styre som følge av at en prosentvis liten del av befolkningen har vært ute og demonstrert. Men de fleste innser at det ikke finnes noen perfekt løsning i thailandsk politikk pr i dag. Yingluck-regjeringen har ført en uheldig politikk på en del områder. Alternativet, Demokratene, er villige til å kaste demokratiet overbord for å komme til makten igjen. Det er for øvrig stilt spørsmål ved om Demokratene i det hele tatt stiller til valg 2. februar. De boikottet valget da Thaksin skrev ut nyvalg i april 2006. I september samme år ble Thaksin avsatt i et militærkupp. Thaier spør seg nå om historien vil gjenta seg.
Pheu Thai var raskt ute med å vedta at Yingluck fortsatt skal være statsministerkandidat for partiet. Men er det gitt at Yingluck, med Thaksin og rødskjortene i ryggen, vil vinne igjen? Nei. En viktig årsak til dette er at informasjonsstrømmen ut til landsbygda nå har eksplodert. Folk leser sosiale medier – som i Thailand hovedsakelig dreier seg om Facebook – og er oppdatert om alle rykter og påstander i politikken. Hvem har sørget for dette? Det er enda en ironi i dagens politikk: Yingluck var fra 2002 til 2006 daglig leder for AIS – det største mobilselskapet i landet, bygget opp av broren Thaksin. Hun og broren har derfor selv vært ledende i å sørge for at alle påstandene om hennes regjering når ut til hele befolkningen.
Dag A. Ekeberg, redaktør
(© Thailands Tidende Nett - 11. desember 2013)
