– Den beste medisinen mot Alzheimer er å gi hjernen utfordringer, sier Tomas Tveit, som lærer bort thai til nordmenn på tempelet Wat Thai Norway på Frogner.
Da Tomas Tveit (51) flyttet hjem til Norge etter 18 år som tolk og koordinator av byggeprosjekter i Thailand følte han seg som en innvandrer. Alle de gamle vennene hadde flyttet fra hjemplassen. Oppturen startet da han oppsøkte det thailandske miljøet og tempelet Wat Thai Norway på Frogner. Her arrangerer han nå thaikurs for språkinteresserte nordmenn.
Kurset kan høres avskrekkende ut, da det fra første time fokuseres på å lære å lese, skrive og uttale 300 dagligdagse ord og uttrykk på thai. Kurset går over ti kvelder a tre timer. På den første kvelden lærte Tveit elevene hvordan de skulle skrive tallene fra én til seks på thai.
Kursdeltaker Svein Høiland (57) sier:
– I utgangspunktet høres det helt vilt ut, men det viser seg at dette henger så godt sammen at det ikke bare går rett ut av hodet igjen. Her får vi det banket inn i hodet, og bare det å kunne skrive tallene én til seks gir oss så mange bokstaver med uttale at vi enkelt kan bygge på med nye ord.
Trond Andersen (60) deltar også på kurset. Han sier.
– Jeg har et bra ordforråd, men det blir mange huller i kunnskapen når man lærer litt her og litt der. Det å lære hvordan språket er bygget opp åpner helt nye muligheter.
Handler om respekt
Tveit startet med å undervise norsk språk til thailandske innvandrere i 2008. Thaikursene startet i 2012.
– Hvorfor skal man lære seg thai om man føler at man klarer seg greit med en blanding av thai, engelsk, armer og ben?
– Når man snakker thai og forstår kulturen blir man mottatt med en helt annen respekt og verdighet i Thailand. Ved å kunne språket oppnår man en mye nærmere kontakt med mennesker man ellers aldri hadde fått kontakt med. Om man ikke snakker språket får man som regel kun kontakt med thaier som er ute etter kontakt med utlendinger.
Tveit legger til at thai ikke er vanskelig, det er bare veldig forskjellig fra hva nordmenn er vant med. Han kan fortelle at neste kurs etter planen starter i februar.
Enkelte ord må «avlæres»
– Kan du huske å ha blitt flau over nordmenns omgang med språket i Thailand?
– Den største feilen til nordmenn i Thailand er mangel på følelse og respekt for miljøet rundt seg. Dette avsløres lett gjennom kroppsspråket og forsterkes ytterligere gjennom måten man snakker thai på. I thaispråk er det mange fler nyanser enn på norsk. Det ligger dypt i thailandsk tradisjon at det snakkes forskjellig på forskjellige sosiale nivåer. Måten du snakker på avslører lett ditt sosiale nivå. En farang skal ikke si mange ordene før han er fast plassert på rangstigen av personene rundt seg. Det skjer ofte at ord og fraser hos deltakerne må «avlæres» og erstattes med høfligere varianter. Feil ordvalg kan lett føre til at man taper ansikt og verdighet blant menneskene rundt seg.
Forebygger Alzheimer
– De fleste kursdeltagerne er godt voksne, er det ikke vanskelig å lære noe helt nytt i denne alderen?
– De fleste deltagerne er i aldersgruppen 50–65, men selv om de nok må pugge litt mer enn unge, så opplever jeg at de har og setter av mer tid enn yngre og travlere personer gjør. Å lære thai er både engasjerende og sosialt, og forskning viser at den beste medisinen mot Alzheimer er å gi hjernen utfordringer. Spesielt effektivt er det å tilegne seg ny kunnskap og mentalt bevege seg utenfor kjente og opptråkkede løyper.
– Du har mange år i Thailand bak deg. Hva opplevde du som den største kulturforskjellen?
– Da jeg flyttet til Thailand som 22-åring gikk overgangen til thaimiljøet lekende lett. Det var en mye større overgang da jeg etter 18 år flyttet tilbake til Norge. Menneskene, det kalde klimaet og den seriøse norske måten å oppføre seg på er veldig annerledes. Det tok lang tid å venne seg til at her var det bare å jobbe og stresse og deretter gå inn i huset sitt og lukke døra. Det å kunne bidra på tempelet har vært en fin måte å øke livskvaliteten på, innrømmer Tveit.
– Hvorfor flyttet du tilbake til Norge, da?
– Det var ønsket om at barna skulle bli norske som gjorde at jeg flyttet tilbake. Den eldste gutten var blitt seks år, og jeg ville gi ham en norsk oppvekst og bedre muligheter enn i Thailand. Jeg ville også jobbe i Norge noen år med tanke på fremtiden og alderspensjon. Men, som sagt, å flytte tilbake Norge var mye hardere enn å flytte den andre veien, og jeg hadde aldri trodd jeg hadde klart å bo her så lenge.
(© Thailands Tidende. Utgave 10/2015 – 1. oktober 2015)
