Den asiatiske sumpålen er en ettertraktet delikatesse i hele Øst- og Sørøst-Asia. Ålen brukes også innen naturmedisin, men blod og spytt er giftig, og feil tilberedelse kan gi deg en skummel parasitt i kroppen.
Sumpålen ligner på ålen vi har i Europa, men den er ikke i slekt. For mens den europeiske ålen beveger seg i verdenshavene og gyter i Saragassohavet, lever den asiatiske sumpålen i sumper og myrer og jakter på mat i tjern, innsjøer og rismarker. Den er en av få fiskearter som kan pust inn i luft og bevege seg over land på jakt etter mat.
Ålen finnes stort sett overalt det er vann. Når det er tørketid overlever den ofte nede i fuktige hull under inntørket gjørme.
Thaiene kjenner ålen som Pla Lai, mens den på engelsk ofte kalles Rice Eel. Det vitenskapelige navnet er «Monopterus albus», mens den europeiske ålen er kjent som «Anguilla anguilla».
Fanges med tynne spyd
Thailands Tidende har vært med å fange og tilberede sumpål. Ifølge litteraturen blir den sjelden lengre enn en halv meter, men vi fanget faktisk to stykker som målte nesten en meter. Dette er store, kraftige eksemplarer fulle av kjøtt – nok til et måltid for hele nabolaget.
Ålen fanges ved at man lokaliserer hulene den gjemmer seg i. Disse er ofte minst en meter dype, men de går vannrett inn fra vannkanten. Man stikker et spyd ned i mudderet der en regner med at hulen med ålen befinner seg. Dette må gjøres raskt så ikke ålen stikker av. Man føler umiddelbart om man har truffet med spydet.
Ålen er sterk og vrir seg kraftig, men den kommer seg likevel sjelden løs fra mothakene. Man graver så ned i mudderet med armen, får tak i ålen, og trekker den opp.
Hvis det er to personer med på jakten, kan den ene sperre utgangen. Erfarne fangstmenn dropper gjerne spydet hvis de har en medhjelper til å sperre utgangen. De bare stikker hånda ned og rykker ålen resolutt opp gjennom mudderet.
Giftig spytt og slanger
Man må være forsiktig. Har man truffet nær ålens hode kan man bli bitt. Ålen har kraftige kjever og både blod og spytt er giftig. Det hender også en og annen gang at det er en slange som har gjemt seg i hulen. Da er det bare å håpe at den ikke biter. De fleste som jakter ål lærer seg å kjenne forskjell på slanger og ål. Bevegelsene til ålen er mye kraftigere. Om en ikke kjente forskjell før, så kjenner man i hvert fall garantert forskjell når fingrene får kontakt med skinnet. Slangen har skjell og ujevn hud mens ålen er helt jevn og glatt – for ikke å si åleglatt.
Slangene som noen ganger gjemmer seg i hulene er ikke av det farlige slaget, selv om det gjør vondt om en blir bitt.
Inneholder farlig parasitt
Det er svært viktig at ålen tilberedes korrekt. Blodet er giftig og skal etter sigende kunne gjøre mennesker syke. Men blir blodet kokt nøytraliseres giften.
En like viktig årsak til at ålen må kokes eller stekes skikkelig, er at den inneholder en parasitt som gir mennesker en sykdom som heter gnathostomiasis. Lidelsen skyldes at en får i seg levende rundorm, en parasitt som resulterer i feber, smerter, kløe og i noen tilfeller enda alvorligere sykdommer.
Kan skifte kjønn flere ganger
Ålen jaktes bare på dagen. Om natta er de ikke i hulene, men ute på jakt etter frosk, rumpetroll, små slanger, insekter, skilpaddeegg og stort sett alt annet som beveger seg. Å fiske dem med krok og snøre er vanskelig. De roter seg ned i kvister, eller svømmer inn i hulene straks de har tatt kroken. En mister raskt flere enn en får opp av vannet.
Ålen er en hermafroditt. Det vil si at den kan skifte kjønn. Den blir klekket som hunkjønn. De fleste vil skifte kjønn til hann når de får en størrelse på rundt 40 centimeter, men er det lite hunner i området vil noen hanner skifte kjønn på nytt og utvikle rogn. Å skifte kjønn tar et helt år. Så lenge ålen er en hunn gyter den rundt tusen egg flere ganger i året. Men de færreste klekkes og blir ål. De fleste blir mat for annen fisk, fugler eller slanger lenge før de kan svømme skikkelig.
Sløying og tilberedning
Etter at ålen er fanget blir den slått i hodet slik at den dør før den blir sløyd – å sløye en buktende ål er ikke enkelt. Slimet på skinnet fjernes ved at ålen skrubbes med stritt gress eller annet plantemateriale.
Tilberedning kan så skje på mange måter. I Isan er det vanligst å skjære ålen opp i skiver som kokes i rød curry eller penangcurry.
Rikelige mengder med knust, rød chili hører med i den populære retten.
Brukes i naturmedisin
Ålen brukes også i tradisjonell naturmedisin. I februar 2011 hadde Thailands Tidende en artikkel om en kvinne som var syk med diabetes, og som ble anbefalt å lage medisin bestående av grillet, tørket og malt ål blandet med honning fra ville bier. Denne medisinen reddet henne etter manges mening fra å amputere en fot som var rammet av koldbrann.
Sumpålen er brukt i tradisjonell medisin i store deler av Asia. Den skal etter sigende ha positiv virkning på astma, være betennelsesdempende og motvirke tretthet.
(© Thailands Tidende. Utgave 3/2016 – 1. mars 2016)
