Knut Løvli (52) driver kalkunoppdrett, utvikler tilhengere og støtter det lokale næringsliv. Han mener nordmenn har mye å lære av thaiene. Her er hans erfaringer etter ett år på landsbygda sammen med kjæresten Sairung (39).

 

I Norge er han mest kjent fra NRK-serien «Siv og Knut – en kjærlighetshistorie», som ble en seersuksess. I Yasothon i Nordøst-Thailand er han bare kjent som Pom (thailandsk for knute), og etter ett år på den thailandske landsbygda har han sett og lært mye om det lokale folk og fe.

– Du ble sammen med den første kvinnen du møtte på din første thailandstur, en kvinne som ikke kunne engelsk så dere ikke hadde noe felles språk. En oppskrift de fleste erfarne nordmenn i Thailand ville frarådet. Hvordan går det med dere?

– Sairung og jeg fungerer veldig bra sammen. Det ser også ut som om barna har godtatt meg, for når skoledagen er over for barna så er det rene skolegården på plassen utenfor huset vårt.

– Har du thaier på alle kanter, eller har du også kontakt med vestlige i Yasothon?

– Det var en bergenser som bodde tre mil unna, men han måtte reise hjem til Norge. Ellers bor det en svenske i området, og mange fra forskjellige europeiske land. Men nå er Sairung i ferd med å bli god i engelsk, så vi kan prate mer sammen enn i begynnelsen. I tillegg har jeg lært henne litt norsk, så hun kan si ting som «håndkle», «hvordan har du det?» og «god natt».

 

Ingen «lotterigevinst»

– Hvordan har det vært å flytte på bygda, med mye fattigdom, kjenner du det svir i empatien? 

– Fattigdom er det her, men ikke lett å bli klok på noen ganger. En nabo har et fattigslig hus med jordgulv og stråtak, men utenfor står det en helt ny Toyota Hilux. Det sier kanskje litt om prioriteringene. Men selv om mange ser fattige ut så har de som regel eiendom hvor de kan dyrke f.eks. bananer og annet de kan selge. For å hjelpe dem litt så kjøper vi alltid frukt hos dem.

Løvli fortsetter: – Så tar vi oss av en liten gutt som har foreldre med rusproblemer. De har forlatt gutten, som har astma og allergi, så det har blitt mange turer på sykehuset med ham. Han har også en eldre bror som vi tar oss av med mat og skolepenger.  

– Opplever du at familien ser på deg som en «lotterigevinst», så de kan leve på deg? 

– Det gjør jeg ikke, Sairung har foreldre som driver en liten landhandel, i tillegg til at de får pensjon på 900 og 600 baht pr måned. Butikken deres har en inntjening, så foreldrene klarer seg økonomisk selv om de er 75 og 91 år gamle. Jeg har modernisert butikken med kjøleskap, og det økte omsetningen mye. 

 

Entreprenør

– Mange utlendinger som vil bo i Thailand prøver å finne noe de kan tjene penger på. Har du hatt mange planer og ideer?

– Ja, det har blitt noen. Det året jeg har vært her har jeg tenkt mye på hva vi kan tjene penger på. Et prosjekt ble startet etter at jeg fant ut at det er umulig å få tak i kalkun her. Ikke en eneste butikk selger det, ikke engang spesialslakteren. Da fant jeg ut at vi skulle starte med kalkunproduksjon.

Han legger til: – I tillegg samarbeider jeg med en lokal sykkelreparatør om å utvikle en tilhenger til sykkel og moped som er mye tryggere og bedre enn de folk har her. 

– Hvordan har du blitt mottatt av lokalbefolkningen? 

– Jeg har blitt svært godt mottatt, selv om jeg ikke kan språket. Men det går veldig bra, og det er lett å få dem til å smile og le. En av grunnene til den gode kontakten tror jeg er at vi hjelper de som bor rundt oss ved å handle hos dem, bruke dem som arbeidere til å restaurere Sairungs hus osv. 

 

Mye å lære av thaier

– Hva synes du vi kan lære av thaiene?

– Norge har mye å lære av Thailand, blant annet innen veibygging. Isteden for å bygge sykkelveier som ikke blir brukt, så bygger de her brede veiskuldre hvor gående og syklister kan bevege seg. Her er eiendommen du eier din, uten at Staten har rettigheter med den. Her betaler man ikke skatt før man tjener hundre tusen norske kroner (gjelder for de med mange fradragsmuligheter, red. anm.), så skattesystemet er mer rettferdig. I tillegg er de mye mer effektive her om utlendinger begår lovbrudd. De kan fort kan bli sendt ut av landet. 

– Kan de lære noe av oss?

– Ja, de kan bl.a. lære seg til å bli bedre sjåfører med bedre kjøreopplæring. Så kan de være litt mer åpne for at utlendinger kan bidra med sin kunnskap. 

– Du har vært i Thailand i ett år, uten noen tur til Norge. Hvilke fremtidsplaner har du?

– Nå må jeg planlegge for ett år av gangen, fordi jeg har ettårsvisum. Nå er det viktigste å få huset vårt helt ferdig. Å få pusset opp badet er neste steg, etter å ha pusset opp det meste av huset allerede. Jeg har ingen planer om noen tur til Norge, livet her nede er veldig bra.

(© Thailands Tidende. Utgave 8/2017 – 1. august 2017)