Sopp er blitt god forretning for bønder i Isan. Det er en stor næring hvor mange har satset med enkle midler. Grå og indisk østerssopp og sliresopp er blant de mest populære.
Sopp er populær mat, og dyrket sopp er normalt billigere enn vill. Dyrket sopp er også tilgjengelig hele året.
Tongsuth Tonthaisong – eller «Mam» som hun kalles – er en av Burirams mange soppdyrkere. Hun viser oss sitt lille sopphus, som sørger for det hun mener er en god lønn. Her ligger plastbagger stablet i høyden. Hver runde plastbagg er fylt med spon, næring og sopprøtter (mycel). Disse kjøper hun for åtte til ti baht per stykk. Er hun flink kan hun i løpet av noen måneder få rundt en kilo sopp fra hver bag.
– Hvor mye får du for soppen?
– Jeg får 60 baht per kilo enten jeg selger den her i landsbyen, eller selger den til oppkjøpere som selger den videre på markedet. Noen dager har jeg 2–3 kilo med sopp, andre dager har jeg hatt over ti kilo, forteller hun. Både hun, svigerfar og svigerbroren har satset på sopp. Og det har blitt en lønnsom geskjeft.
Enkle hus og god fortjeneste
Soppen dyrkes i enkle hus, ofte bygget av bambus og strå. Det er viktig at soppen har begrenset med lys og at det er fuktig. Blir det for tørt kan soppen i plastbaggene dø. Når plastbaggene med soppkultur er stablet, går det ofte bare få uker før soppen kommer ut. I løpet av et par måneder «blomstrer» det gjerne tre til fire ganger. Det er dette som er den store kunsten. Å få mest mulig sopp fra hver bag.
– Er det ikke for mange som dyrker sopp?
– Før kostet indisk østerssopp som jeg dyrker over 100 baht per kilo. Men nå er prisen kommet ned til 60 baht, siden det er mange som har satset på dette. At soppen har blitt billig gjør at mange flere har råd til å spise sopp. Det er ikke vanskelig for meg å selge noen kilo hver eneste dag i soiene i nabolaget. Det hjelper også at jeg tar betalt det samme som jeg får av oppkjøperne, forteller Mam.
Bedre enn å jobbe på fabrikk
Mam har tidligere arbeidet på en lokal trikotasjefabrikk, men det var vanskelig å kombinere jobben med å ta seg av tre små barn. Nå har hun stor frihet. Soppen krever lite. Det viktigste er å sjekke at det er nok fuktighet. Dette er en treningssak. Store profesjonelle soppdyrkere vil bruke fuktighetsmålere. Mam har lært seg å «føle» om fuktigheten er riktig.
Selv på dager med mye sopp tar det sjelden mer enn en times tid å plukke all soppen.
I tillegg til østerssopp er det flere i området som dyrker sliresopp. Denne soppen er kjent som svært populær i Tom Yam Kung. Disse soppene er små og runde. Men de dyrkes på en helt annen måte – i avfall fra risproduksjon.
Vurderer å utvide
– Vi får mer for kiloen for sliresopp, men den krever mer plass og er vanskeligere å lykkes med, forteller Mam. Hun vurderer nå om hun skal få satt opp et hus til. Det koster 2–3000 baht å få bygget. Det har hun råd til. Spørsmålet er om hun vil ha mer arbeid enn hun allerede har. Ektemannen er bygningsarbeider og har sjelden tid til å hjelpe. Så hun har ikke bestemt seg. Svigerbroren produserer nå 30–40 kilo på gode dager. Men det har hent et par ganger at oppkjøperen ikke har kommet. Da har mye sopp gått tapt. Så hun har ennå ikke bestemt seg for om det er lurt å dyrke enda mer.
(© Thailands Tidende. Utgave 9/2017 – 1. september 2017)
