Allerede etter 14 måneder i Norge er Jirawan “Wan” Hansen (44) godt integrert på sitt nye hjemsted i Moss. Kulden har hun lært seg å hanskes med, men hun savner god service når hun handler klær.

- Si meg, hva tenkte du da du ble spurt om du ville flytte helt hit til Norge?

- Da ble jeg lykkelig, for jeg tenkte at det var et tegn på han var seriøs og at jeg ikke bare var en feriedame. Jeg tenkte også at nå begynner et nytt liv for meg.

- Hvilken kontakt har du med det thailandske miljøet i Norge?

- Jeg har god kontakt med thaimiljøet på nett, og  har mange venner her. Vi møtes regelmessig for å spise og kose oss, og er det noen som har problemer kan de snakke sammen. Vi møtes også i bursdager og når det er «fest» i templet i Rygge.

- Ærlig talt, hva synes du om den norske maten. Hva liker du best, og hva klarer du ikke å spise?

- Noe av det beste jeg vet er pinnekjøtt, og når mannen min lager langtidskokt fårekjøtt med tomater og kokosmelk. Jeg liker også kremkaker, dvs. bløtkake osv., og suksessterte og krumkaker med krem og gele, som jeg har lært å lage selv. Det verste er lutefisk og fiskeboller, resten er bra.

- Kan du fortelle om en gang du tenkte at ”nordmenn er jammen forskjellige fra thaier”?

- Ja, jeg ble akutt syk og måtte på sykehus. Der er det forskjell, for alt var gratis og de sjekket en masse med meg. Det var så mange leger som sjekket og sjekket. Jeg var også i bryllup første gangen jeg var i Norge, og det var stor forskjell fra Thailand, blant annet hadde de gavebord så alle kunne se hva de andre hadde gitt i presang. Og når bryllupet var over, måtte de som hadde arbeidet komme ut på gulvet for å bli takket.

- Har du opplevd noe morsomt grunnet kulturforskjeller mellom nordmenn og thaier?

Her kommer Wans ektemann Edd Hansen på banen: - Jeg må fortelle en liten historie. Vi hadde sittet i huset i Bangsare og bekjent våre tidligere «synder». Jeg følte at jeg hadde lagt alle kortene på bordet, både om tidligere forhold og andre ting. Vi skulle så gå ut for å spise, og da jeg var kommet ut av døra stod Wan inne og ropte til meg og lurte på om jeg var ferdig med Lady O. Lady O? Jeg har da ikke vært sammen med noen Lady O, tenkte jeg. Spørsmålet ble gjentatt, og jeg returnerte til stuen for å konstatere at Lady O var radioen, hun hadde bare litt problemer r-lyden.

Wan: Da jeg gikk i klesbutikk første gang bare slengte jeg klærne fra meg etter at jeg hadde sett på dem. Da ble jeg forklart at slikt gjør man ikke i Norge, for her er det ingen som rydder opp etter deg slik som i Thailand.

- Hva er bedre i Thailand enn i Norge og vise versa?

- Bedre i Thailand: service, service, service. I Norge må du ordne alt selv, og når du kommer i en butikk er det bare en kassadama der og ingen til å hjelpe deg med å finne det du trenger. Og nesten ingen sier takk i Norge. Det norske systemet med gratis sykehus og pensjon når du blir gammel liker jeg godt. Barnehage og gamlehjem er også gode ting. Jeg liker også været i Norge. Det er ikke så varmt som i Thailand, og blir det for kaldt kan man jo bare kle på seg eller være innendørs.

- Hvilken drøm har du for fremtiden?

- Jeg drømmer om å få bo halve året i Thailand med min mann og min familie, og halve året i Norge. Og selvfølgelig, som alle andre thailandske damer så ønsker jeg min egen forretningsvirksomhet i Thailand

- Savner du noen thailandske aktiviteter i Norge?

- Det eneste er at jeg ikke kan bade i sjøen og sole meg.

- Hva engasjerer du deg i, og hva brenner du for?

- Min mann og jeg er litt engasjert i barnehjemmet Baan Jing Jai, og vi samler inn noen penger og klær som vi tar med når vi reiser dit. Ellers er det skole som opptar mye av tiden min, og vennene mine. Vi får se hva jeg kan gjøre og engasjere meg i når jeg har lært meg å snakke norsk.

(Thailands Tidende utgave 8/2012 - 1. oktober 2012)