Etter ti år i dvale vekket humorduoen Trond Myhre (t.v.) og Tore Skoglund liv i sin suksessformel fra NRK-serien «Du skal høre mye…» fra Rorbua i Tromsø. De fylte kirkehagen til siste sete i et forrykende show – denne gang uten ramsalt bannskap.

 

Sendingene fra Rorbua var NRKs mest sette underholdningsprogram gjennom tidene da serien ble strøket fra sendeplanen. Det er nå ti år siden, men humorduoen har beholdt humøret og formen, det viste de på Sjømannskirken i Pattaya 29. januar.

Det var et tresifret antall mennesker det ikke ble plass til i kirkehagen under denne forestillingen, det forteller vel det meste om populariteten. Duoen valgte å inkludere vitser fra gjester og publikum, i tillegg til sine egne underfundigheter.

Mens Myhre og kona er faste thailandsfarere til sin bolig i Jomtien, er Skoglund førstereisgutt og klimaflyktning: – Jeg er glad for at Trond fikk meg hit. Thailand er et land med høy temperatur og varme mennesker, sier Skoglund med armen solid plantet rundt komikerpartneren. 

– Vi feirer jo 10-årsjubileum for nedleggelsen av programmet vårt, så egentlig feirer vi at vi ikke har gjort en dritt på ti år, humrer Myhre. 

 

Ubegrenset takhøyde

– Hvor mye av kveldens nerver og konsentrasjon går med til å huske å ikke banne i kjerka? 

– Det har vi ikke tenkt å ta særlig hensyn til, og jeg har hørt det er stor takhøyde i Sjømannskirken. I tillegg er forestillingen utendørs, så da er det vel ingen begrensninger på takhøyden, fleiper Myhre. 

– Men om Arthur Arntzen hadde vært med og bidratt med sin karakteristiske Oluf-bannskap kunne det vel fort blitt stille her? 

– Han har et godt forhold til kirken, og jeg vet om mange som jobber i kirker som flirer av ham, så det hadde nok gått bra, mener Skoglund.

 

Galgenhumor som selvterapi

Tore Skoglund har i tillegg til NRK-jobbingen vært både forfatter og journalist. For Skoglund har galgenhumoren vært viktig de siste årene: – Jeg har de siste tre årene drevet en del med galgenhumor, og den er så viktig at jeg vil anbefale den på blå resept. For er du i en krisesituasjon så har du ikke noe valg, da er du nødt til å ta til latteren og humoren i stedet for tabletter.

«Da han var svært syk og døden nær, lente han seg mot nettopp den befriende galgenhumoren», heter det i omtalen av Tore Skoglunds bok «Dø ikke før døden» fra 2012.  

– Men Myhre, hva synes du om thaihumoren? Har du fått med deg hva de ler mest av?

– Hva de ler av er ikke så veldig interessant. Men jeg ser at de ler mye, og det synes jeg er et godt tegn.

Myhre sier at oppkonstruerte historier er lite morsomt for ham. Han liker det som gjenspeiler virkeligheten.

Trond Myhre har i en årrekke livnært seg som sjef for eventselskapet Trond&Trond. Det som ikke er like kjent er at Myhre i årevis har bidratt med store summer og et solid timeantall i sitt engasjement for å hjelpe fattige og foreldreløse i Thailand. Dette har han gang på gang takket nei til å bli intervjuet om.

– Jeg synes det holder at de man hjelper vet om det. Hjelpearbeid føler jeg ikke noe behov for å gå rundt og fortelle andre om. 

 

Nytt konsept?

– Vidar Lønn-Arnesen og Philip A. Kruse turnerer med sitt konsept basert på allsangsprogrammene de hadde. Vil dere bli komikkens svar på dette?

– Jeg tror ikke det. Men vi har snakket litt om å reise rundt som Morgendagens Menn, røper Myhre. 

– Unnskyld? 

– Det er foreløpig et konsept vi har i hodene våre. Problemet at vi er for unge, og at vi ikke slipper inn overalt, utdyper han hemmelighetsfullt.  

– Hvem er din favoritthumorist, Skoglund? 

– Ved siden av Myhre mener du? svarer Skoglund lurt. – Jeg har jobbet med Arthur Arntzen i 25 år, og han har fått meg til å flire mye både privat og på scenen. Jeg tør påstå at han er tidenes humorist i Norge. Han er landjordas svar på 100-årsbølgen, så det går nok en god del år til før det kommer en ny Oluf. 

Så er tiden inne for at duoen skal introduseres fra scenen. Applausen stiger og scenelysene er på. Sekunder senere er showet i gang, og tonene fra en av Norges mest folkekjære melodier lyder i den varme Pattaya-kvelden: Skal vi ikke være dus, og være venner…

-----

Kirkegjengere og humor

Vi stilte noen spørsmål om humor til et utvalg av de fremmøtte på Sjømannskirken i Pattaya.

1. Hva er for deg karakteristikken på god humor? 

2. Hva synes du om humoren i programmene til Myhre og Skoglund?

3. Hvilken humorist ler du mest av?

 

Ingvild (35), Bergen/Nordfjord

1. Små, vittige vitser som handler om hverdagslivet. Enkle, artige ting. 

2. Rorbua er veldig artig, med festlig og hjertelig humor. 

3. Espen Eckbo og Dagfinn Lyngbø. 

 

Bjørn Wirkola (70), Alta

1. En historie som man ler godt av, det er god humor for meg. 

2. De har utrolig mange gode historier og skrøner, har fulgt med dem i mange år. 

3. Den type humor som Wesenlund stod for er for meg god humor. Mye av dagens humor synes jeg er dårlig.

 

Viktor (66), Narvik

1. God humor er Rorbua. 

2. Mange gode historier. Jeg liker nordnorsk humor.

3. Nils Vogt er en favoritt, han ler jeg veldig godt av. 

 

Hans Konrad Nyvoll (55), Randaberg/Pattaya

1. Vitser som er litt på kanten, men ikke for grove. 

2. Som du ser her i kveld, den fenger. Her er det helt fullt. 

3. Jeg er en stor fan av Oluf. 

 

Oddbjørg (60+), Hamar

1. Sånn litt på kanten humor kanskje, men ikke som går på bekostning av andre. 

2. Gode vitser og sånt. 

3. Dizzie Tunes er en stor favoritt. 

 

Ragnvald Seierstad (61), Fetsund/Pattaya

1. Vitser som har gode og overraskende poenger. 

2. Mange morsomme historier, men jeg liker ikke for mye banning. 

3. Rolv Wesenlund og spesielt situasjonskomikken

----

«GP» om danskebåten

Nitimeveteran Gunnar «GP» Pedersen fortalte følgende vits fra scenen:

Fru Hansen var flittig gjest på danskebåten, og hun var veldig glad i å spille enarmet banditt. Så glad i dette spillet var hun at mannen ikke orket å være med på turene. En gang hun hadde vært på tur måtte mannen oppsøke legen noen dager etter hennes hjemkost. Fru Hansen hadde drømt hun hadde spilt mens hun sov. Med hoven rot ankom herr Hansen legen og fortalte at han hadde smerter. Legens enkle råd var at pasienten måtte fortelle kona at hun måtte stoppe det hun holdt på. – Det er lettere sagt enn gjort, sa herr Hansen, – for det er ikke så lett å prate med munnen full av mynter.

 

Presten om besøkstall

Ragnvald Seierstad er ny sjømannsprest i Pattaya. Han våget seg også opp på scenen med en historie:

Kinosjefen og presten snakket sammen, hvorpå førstnevnte lurte på hvor mange som gjestet kirken sist søndag.

– Jeg hadde 78 personer i kirken, svarte presten.

Kinosjefen syntes det var lite og kunne fortelle at på kinoen har det vært hele 250 besøkende.

– Ja, men så har ikke du kjørt samme forestilling i 2000 år heller da, svarte presten.

(Thailands Tidende utgave 3/2014 – 1. mars 2014)