annonse:
Myggen som sprer dengue er lett gjenkjennelig på det hvite mønsteret.. Myggen som sprer dengue er lett gjenkjennelig på det hvite mønsteret.. (Foto: James Gathany)
1. september 2014

Slik beskytter du deg mot denguefeber

Skrevet av 

Det er regntid og mye mygg i Thailand. En ting er kløe og hevelse. Verre kan det bli om myggen har sprøytet inn denguevirus. Heldigvis er denguefeber noe man kan beskytte seg mot, og blir man smittet er det sjelden livstruende.

 

Denguefeber er en av flere sykdommer som spres via mygg. På verdensbasis smittes årlig rundt femti millioner mennesker av denne sykdommen. Av disse blir en halv million lagt inn på sykehus, og cirka 13.000 av disse dør. Selv om dødeligheten bare er 0,2 prosent er dengue både et fryktet og yndet samtaleevne blant utlendinger i Thailand. Femti millioner smittede er for øvrig et alt for lavt tall da svært mange – sannsynligvis flertallet av smittetilfellene – ikke rapporteres. Mange forveksler infeksjonen med andre sykdommer.

 

Fire nært beslektede virus

Det finnes i følge ekspertene fire «serotyper» av dengueviruset. Det betyr at det er fire variasjoner av virustypen som har spredd seg fra Sørøst-Asia til alle verdensdeler. Blir du syk av den ene virusvarianten får du normalt livsvarig immunitet mot denne, men ikke mot de andre tre typene.

80 prosent av de som smittes får bare lettere symptomer, og svært mange vil ikke søke noen behandling utover at de behandler symptomene med paracet. Av de som får kraftig feber og leddsmerter søker normalt en firedel medisinsk hjelp.

 

Varierende symptomer

Slik beskriver nettstedet Norsk Helseinformatikk sykdomsforløpet: Symptomene kommer som regel 2-5 dager etter smittetidspunktet. Enkelte får milde plager og sykdommen går raskt tilbake. Lett influensafølelse er vanlig. Andre kan få kraftigere plager med høy feber, frysninger, influensalignende verk i hode, bak øynene, rygg, armer og bein, sår hals og utmattelse. Smertene i ledd og muskulatur er ofte så sterke at tilstanden også kalles «break bone fever». De fleste får et rødlig utslett i ansikt, hals og bryst.

De første dagene er den syke ofte hektisk rødflammet i ansiktet. Etter et par dager får ca. halvparten et utslett - noe som skiller denguefeber fra malaria, gulfeber og influensa. Utslettet kan bli nokså markert, og det etterfølges gjerne av kløe og avskalling.

Symptomene varer som regel omkring en uke. De fleste blir friske etter dette, men enkelte får etter noen dager på nytt lignende symptomer. Rekonvalesenstiden kan være lang, og i følge en norsk studie av importtilfeller av denguefeber kan det ca. fire uker etter det akutte forløpet, oppstå håravfall, mental depresjon og slapphet hos henholdsvis 45, 50 og 100% av tilfellene. Håravfallet er som regel det siste symptomet som kommer. Det opptrer gjerne ca. to måneder etter at du er blitt «frisk», og det varer angivelig i ca. en måned. 

Personer som blir smittet for andre gang, kan bli svært syke. Disse kan ha de vanlige symptomene til å begynne med, men blir brått feberfri tredje eller fjerde sykedag. Samtidig kommer det småblødninger i huden og alvorlige mageblødninger, skriver Norsk Helseinformatikk.

Viruset overføres av mygg i familien Aedes. Dette er mygg som er aktiv på dagen. Viruset får myggen i seg når den stikker et menneske eller en ape. Når den stikker neste gang vil antikoaguleringsvæsken som sprøytes inn i stikket infisere mottakeren.

Spørsmålet mange stiller seg er: Hvor stor er sannsynligheten for å bli smittet? Det finnes ikke noe godt svar på dette. Men det bor 2,5 milliarder mennesker i områder hvor det er fare for å bli smittet. Av disse blir 50–100 millioner (2–4 prosent) smittet årlig. En stor andel av disse vet ikke at de er smittet av dengue.

 

Dødsfall i Thailand

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har laget en rapport vedrørende de kostnader land i Sørøst-Asia påføres av denguefeber. I denne rapporten fremgår det at Thailand i perioden 2001–2010 i snitt rapporterte om 77.000 smittetilfeller årlig med 98 årlige dødsfall. Men ved bruk av en modell som skal kompensere for ikke-rapporterte tilfeller kommer WHO frem til 602.000–881.000 smittede og 207 til 874 dødsfall.

Selv om WHOs tall for smittede er høye er dødeligheten relativt lav. Mest av alt viser tallene en underrapportering av antall smittede og antall dødsfall. Det skyldes mest sannsynlig mangelfulle rapporteringsrutiner og at mange ikke søker medisinsk behandling. Det er også slik at mange av dødsfallene skyldes komplikasjoner og at andre dødsårsaker enn dengue rapporteres.

----

Slik beskytter du deg:

Selv om de færreste blir alvorlig syke er det visse enkle forholdsregler en kan ta som reduserer muligheten for å bli smittet av dengue:

- Bruk myggmiddel uansett når på døgnet du beveger deg utendørs.

- Spray mot mygg innendørs. Aedesmyggen trives innendørs.

- Er noen syke i nabolaget så vær ekstra nøye med å bruke myggmiddel.

- Hold hage og garasjeområde fritt for stillestående vann hvor myggen kan yngle.

- Har du fontener eller andre vannkilder så sett gjerne ut guppies i disse. De små akvariefiskene spiser myggens egg.

- Husk at selv om du ikke klør, betyr ikke det at du ikke stikkes. Det betyr ofte bare at du ikke er allergisk mot proteinene i væsken myggen sprøyter inn i stikket. Selv om bare to av tusen dør av infeksjonen, kan dengue være svært ubehagelig. Husk også at dengue i første rekke forekommer i tett befolkede områder.

 ----

Denguevaksine under utvikling

Det vakte håp hos mange da det i fjor høst ble kjent at det endelig er kommet en medisin mot dengue. Den nye medisinen «98alive» skulle virke mot alle de fire ulike denguevirusene. Den er siden erklært som svindel, men det utvikles nå vaksine som har vist lovende resultater.

Det foregår testing av vaksiner men det er fortsatt langt frem før en vaksine mot dengue blir tilgjengelig. Sykdommen som rammer flere barn enn voksne er fryktet blant mange vestlige folk i Thailand. Medisinen «98alive» ble gitt omtale i flere medier i Thailand.

Allerede 16. september i fjor advarte australske helsemyndigheter mot medisinen. Men i pressen fortsatte historien om at endelig fantes det en medisin mot den fryktede denguefeberen.

 

Vidunderbusken Tea Tree

Medisinen «98alive» er ifølge den australske professoren og mikrobiologen Max Reynolds basert på virkestoffer hentet fra den australske planten «Tea Tree» (Maleleuca alternafolia). I Australia er busken Tea Tree mye brukt i sjampo, såpe, hudkremer, helsekostprodukter og mye annet. Planten er nærmest å regne som Australias svar på kaktus-ekstraktet Aloe Vera.

Ifølge Reynolds er medisinen «98alive» tilgjengelig over hele verden. Medisinen inneholder et ekstrakt som styrker immunforsvaret og som i seg selv er antibakterielt og antiviralt. Salget foregår nå i hovedsak via internett.

 

– Svindel

I australske medier gikk legen Steven Donohue ut og kalte medisinen for svindel. Han uttalte:

– Det er typisk at noen får tak i et planteekstrakt og finner ut at dette har antibiotiske egenskaper, hvilket mange planteekstrakter selvfølgelig har, da det er slik plantene beskytter seg mot bakterier.

Han fortsatte:

– I en test i et reagensrør vil eks-

traktet angripe mange forskjellige bakterier og virus. Men det vil også vegemite (australsk pålegg) og ketchup. Så det faktum at ekstraktet dreper virus i et reagensglass er helt uten relevans. Dette er tøys, svindel og lureri.

På nettsiden til Reynolds’ selskap er nå all henvisning til at produktet skal kurere denguefeber fjernet. Isteden opplyses det at produktet virker mot influensasymptomer og leddsmerter, samt at det er fullt av helsebringende antioksidanter. Men internett er fullt av referanser hvor «98alive» blir omtalt som virksomt mot denguefeber.

 

Vaksiner under utvikling

Det finnes ingen medisin som kan behandle dengue. Behandlingen som gis demper bare symptomer som feber og smerter. Den gode nyheten for de som frykter dengueviruset er at det nå foregår flere forsøk med uttesting av vaksine mot denguefeber. Et forsøk som ble avsluttet i 2012 involverte 40.000 barn i ulike land, deriblant 4000 barn i Ratchaburi i Thailand. Dette viste at infeksjonsraten gikk kraftig ned for tre av denguevirusene, men ikke subvirus 4. For dette viruset var reduksjonen i smitteraten bare rundt 30 prosent. Det er denne varianten av dengueviruset som er mest utbredt i Thailand. Men at vaksinen ga bedre resultat for de andre subvirusene er positivt.

Vaksinene som testes ut har så langt gitt en beskyttelse på 65 til 80 prosent mot noen av subvirusene. Vaksinen trenger ikke hundre prosent effekt. Siden viruset spres fra menneske til menneske via mygg vil en beskyttelse på 65 til 80 prosent medføre et drastisk fall i antall smittespredere om stor nok andel av en utsatt befolkningsgruppe vaksineres.

(Thailands Tidende utgave 7/2014 – 1. september 2014)

 

Lest 4857 ganger Sist redigert 2. september 2014 - 15:44
annonse:

forsiden

Utgave 12 – 1. desember:
Abonner på gratis e-avis for å lese hele utgaven

Siste rubrikkannonser

Condo Jomtien - langtidsleie
( / Leilighet til leie)

Condo Jomtien - langtidsleie

Ønsker leilighet i Jomtien
( / Leilighet til leie)

noimage

Spisestue med 10 stoler
( / Til salgs)

Spisestue med 10 stoler

Jomtien Plaza Condotel
( / Leilighet til leie)

Jomtien Plaza Condotel

View Talay 5c
( / Leilighet selges)

View Talay 5c