Kjetil Paulsen vil fokusere på å hjelpe norsk næringsliv i Thailand. Han er kritisk til flere aspekter ved militærdiktaturet.
Kjetil Paulsen er 58 år. Han har jobbet i UD siden 1983. De siste fem månedene har han vært norsk ambassadør i Bangkok.
– Fikk du tilslag på jobben før eller etter militærkuppet?
– Jeg fikk beskjeden i april.
– Angret du på at du hadde søkt jobben da kuppet kom i mai?
– Nei, på ingen måte. Man må ta ting som de kommer.
Paulsen er imidlertid helt klar på at Norge ønsker å se demokratiske valg igjen i Thailand. Og like viktig, han ønsker å se en grunnlov som har livets rett.
– Thailand har hatt mange militærkupp, men enda flere grunnlover, siden 30-tallet. Det må være slitsomt å styre et land under så mange skiftende sett med lover.
Paulsen legger til at det ikke kun er demokrati som er viktig i et land, stabilitet er også essensielt.
Kritisk til militærstyre
– Har du jobbet under militærstyrer tidligere?
– Ja, da jeg var stasjonert i Lagos.
– Er dette en utfordring?
– Det er mer å være kritisk til under et militærstyre, flere forhold man må ta opp. Utenriksminister Brende tok øyeblikkelig avstand fra kuppet da det var et faktum.
Mens det er militærjunta er det ingen besøk på politisk hold fra Norge.
– Militære domstoler liker vi ikke, fastslår Paulsen.
Når det gjelder pressefriheten sier han at det er et blandet bilde. Han roser Bangkok Post og The Nation for å ha tatt mange kritiske standpunkter til juntaen. Paulsen har hatt møte med begge redaktørene, og mener de gjør en god jobb.
Klare signaler fra Brende
Utenriksminister Børge Brende har nylig utgitt et såkalt White Paper om menneskerettigheter. Her står det blant annet at «Norway will play a leading role in efforts to ensure that the UN puts human rights first in all its activities, not least at country level».
– Hvordan tenker du å følge opp utenriksministerens nye White Paper om menneskerettigheter, spesielt med tanke på forholdene for ytringsfrihet og en uavhengig presse i Thailand i dag?
– Regjeringen signaliserer at menneskerettigheter er viktig, og det følger vi opp. Det hele kommer an på hvilke virkemidler som er effektive. Noen ganger kan det være en pressemelding, andre ganger sanksjoner. Noen ganger er det mest effektivt med samtaler på tomannshånd.
«Foreign Business Act»
Norske bedrifters ve og vel i Thailand står høyt på dagsordenen til Norges ambassadør Kjetil Paulsen.
– Jeg ønsker å vite hva næringslivet er opptatt av og hvilke problemer de måtte ha, sier han.
Paulsen var helt fersk i jobben da et stort problem dukket opp. Enkelte personer i militærjuntaen begynte å snakke om å håndheve eierskapsloven i Thailand. Den sier blant annet at utlendinger ikke kan eie mer enn 49 prosent av aksjene i bedrifter her. Telenors eierandel i Dtac dukket opp i nyhetsbildet som et eksempel.
– Den japanske ambassaden var veldig aktive på området, forteller Paulsen. Han selv har hatt kontakt med flere regjeringsmedlemmer. På et møte med handelsstandsforeningene i Thailand kunne Paulsen med egne ord høre hva statsministeren sa om saken:
– Han la saken død, forteller Paulsen. – Han sa han ikke ville foreta seg noe med hensyn til Foreign Business Act som kunne virke negativt på forretningsklimaet i Thailand.
– Har du jobbet noe med Telenors eierskap av Dtac?
– Nei, det har jeg ikke. Jeg har inntrykk av at de har funnet rett form på sitt engasjement i Thailand.
Truffet de fleste
Paulsen har ikke ligget på latsiden i jobben. Han har allerede truffet både statsminister og utenriksminister, IKT-minister og turistminister. Han har hilst på både kronprinsen og kronprinsesse Maha Chakri Sirindhorn. Han har lovord å si om kronprinsessens besøk på Svalbard og engasjement for nordområdene.
– Hadde du vært i Thailand før?
– Ja, på humanitære prosjekter for UD. Jeg var her første gang i 1997. Da besøkte jeg en flyktningleir på grensen til Burma. Den hadde 120.000 flyktninger. Faktisk er det akkurat samme tallet som er der nå, 18 år senere.
– Humanitært arbeid er viktig for deg?
– Ja, det er det, men det er ingen hovedsak for oss på ambassaden.
– Hva er du meste overrasket over med hensyn til Thailand?
– Jeg har tidligere jobbet i storbyer som New York og Lagos, men de blir bare småbyer mot Bangkok.
Paulsen innrømmet at han gruet seg til trafikkork. Det verserer historier i utenriksdepartementet om folk som har tilbrakt timevis i bilkø i Bangkok.
– Med BTS er dette faktisk ikke noe problem for meg. Jeg bruker kun 20 minutter hjemmefra og til jobben, smiler Paulsen.
Går på thaikurs
Paulsen lærte seg å snakke litt makedonisk i sin tidligere ambassadørjobb der. Nå går han på thaikurs to timer i uka. Han har startet med å lære skriftspråket, så han tar ingen snarveier.
– Har du møtt mange norske pensjonister her?
– Nei, ikke ennå, men det regner jeg med å gjøre på ambassadens møter rundt om i Thailand i starten av februar.
Paulsen spiller tennis på fritiden. Kona jobber i UD i Norge. De har to sønner. En av dem er med til Thailand. Han har 19 og har et års tenkepause før han skal studere videre.
En ambassadørjobb varer normalt i 3–5 år, så Paulsen har fortsatt mye karriere igjen etter Thailand.
– Din forgjenger gikk ut i privat næringsliv (Telenor) etter endt tjeneste, er det noe du tenker på?
– Nei, ler Paulsen. – Jeg blir nok i UD, jeg har aldri gjort noe annet.
(© Thailands Tidende. Utgave 2/2015 – 1. februar 2015)
