annonse:
En sang utenfor "Sigurd's Brune" En sang utenfor "Sigurd's Brune" foto: Dag A. Ekeberg
1. mars 2012

En trubadurs lange vei til Pattaya

Skrevet av 

Sigurd Hamgaard (68) driver Sigurds Brune Café som fyller 5 år til sommeren. Innehaveren forteller om oppussing og gode tider. Han benytter også anledningen til å mimre litt om et allsidig liv.

- Det er flere kunder i år enn tidligere, kan Sigurd Hamgaard fortelle. - Spesielt har vi fått flere internasjonale kunder, ikke bare skandinaver. Det har etter hvert blitt mange condoer og hotellrom i området her, sier Sigurd, som ligger sentralt til i begynnelsen av Thappraya Soi 15 (tidligere kalt ‘Soi Norway’) midt mellom Pattaya og Jomtien.

På de snart fem årene han har drevet kafé har det vært store endringer i Pattaya: - Vi har nå langt flere familier som spisegjester. Myten om ‘de enslige menn’ i Pattaya er langt fra sannheten.

Sigurd er nettopp ferdig med oppussing, og mesteparten av kafeen er nå utendørs, dog med tak over. Menyen er imidlertid som tidligere, norsk husmannskost, med fårikål og potetball i spissen.

Møtte Kong Olav

Sigurd Hamgaard tenker tilbake til en vinterdag i 1954 da han som tiåring satt sammen med venner rundt et bål langt til skogs, i full gang med å grille en hel ryggsekk full av wienerpølser. En middelaldrende mann passerer med sine to hunder, kledelig iført nikkers og vinterlue. Høflig tar han av seg sixpencen og hilser før han spaserer videre. Guttene satt pølsene i halsen, de hadde akkurat hilst på kronprins Olav, som tre år senere ble kronet til konge.

Sigurd er opprinnelig oslogutt. Han bodde en stund på Jessheim, før det bar til ‘Sylling for å drive med kylling’ som han poetisk erindrer. Deretter bar det til Valstad, hvor moren oppfylte ungguttens store drøm ved å ta jobb som kokke på Alfredheim Ungpikehjem:  - På grunn av mine eskapader med ‘ungpikene’ måtte mor slutte i jobben og vi var atter en gang på flyttefot, forteller Sigurd. -  Men jeg gikk også på søndagsskolen og hadde mange stjerner i boka, forsikrer han.

Mange turer med Leif Høegh

Moren byttet ut ungpikehjemmet med et eldresenter på Bestum. Mens unge Sigurd fullførte 7. klasse på Bestum skole stakk han ofte innom gamlehjemmet for å høre hardbarkede sjømenn og bereiste damer fortelle om Wild Bill Hickock og Sitting Bull. - På Bestum ble jeg konfirmert av en sjømannsprest som tidligere var stasjonert i Cape Town. Han hadde bekjente i rederiet Leif Høegh og var sentral i min karriere til sjøs, som startet med sjøguttskolen på DS Gam i 1959. Påfølgende år fylte jeg 15 og fikk hyre i delt stilling som maskin- og messegutt på MS Høegh Iglonne, en 6000 tonns stykkgodsbåt som gikk i skytteltrafikk på Afrikas vestkyst. Jeg husker godt ankomsten til Dakar, en moderne storby med høyhus. Og jeg som trodde Afrika var ensbetydende med halvnakne inn
fødte og stråhytter, utbryter Sigurd.

- Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke ville til sjøs, men min mor presset på. Hun kom fra en tradisjonsrik sjøfartsfamilie og faren var tross alt ‘Overmekaniker Mester’ tilknyttet Marinens Flyvebåtfabrikk i Horten. Det var en voldsom flott tittel, så det var ingen bønn. Jeg var sjømann i ni år før jeg ble landkrabbe for godt. I de årene var jeg tro mot rederiet og jeg var innom Høegh Dyke, Høegh Cairne, Høegh Traveller og til sist Høegh Auror hvor jeg hadde min siste hyre og mønstret av 27. mai 1969. Vi gikk mest på det fjerne Østen og USA. Stillingsbeskrivelsene var forankret under dekk, som smører, 4. maskinist (eller ‘kvart’ som det het), midlertidig motormann og til slutt 2. maskinist på dispensasjon.

En minnerik tur

Sigurd erindrer en minnerik tur: - Jeg må nevne turen med Høegh Traveller som var høydepunktet i min sjøfartskarriere. Jeg mønstret på i Los Angeles lenge før jeg skulle og måtte gå ned en stiling for å reise med den skuta. Min mor hadde mønstret på den båten som salongjente og jeg ønsket inderlig å ta den turen med henne. Det var en opplevelse som sitter igjen for alltid. Foruten samværet med min mor var det et fantastisk sosialt nettverk ombord.  Baksnakking fantes ikke, vi hadde tre fotballag og et band, Traveller Music. Det var her jeg prøvde stemmen min for første gang og drømte om å bli en ny Elvis, ler Sigurd.

Attesten etter karrieren til sjøs var god, og lød som følger: ‘Hvis De i første omgang planlegger å reise ut igjen kan De gjøre regning med å gå i fortjeneste straks De melder Dem tilbake’.

Satset på buss

Deretter var det landkrabbe for Sigurd, og erfaringene ble mange:

- Jeg hadde mange forskjellige jobber; reiseoperatør, borer, selger, bilmekaniker og sveiser. I 1980 startet jeg mitt eget firma i Oslo innenfor betongsaging og rivningsarbeid. Det gikk ikke så bra og da ble jeg heller bussjåfør, ler trubaduren. - Jeg smiler enda av den attesten jeg fikk av PAN Buss i 1997 som stadfestet at ‘Sigurd Hamgaard er alltid punktlig, ansvarsfull og edruelig’.

- To år etter startet jeg mitt eget bussfirma sammen med en god kamerat, og vi hadde på det meste tre busser som gikk både lokalt, på handleturer til Strømstad og på langturer til St Petersburg og Litauen. Det var det siste jeg gjorde hjemme i Norge. Jeg reiste nemlig ned til Pattaya for å se på damene, men endte paradoksalt opp med en dansk ‘pige’, Ulla, og siden har det blitt Thailand. Vi åpnet Sigurds Brune sommeren 2007.

Med gitaren i Pattaya

Sigurd Hamgaard forteller om starten i Pattaya: - Jeg var innom byen en snartur i 1989, men det var først tidlig i dette årtusenet jeg virkelig fikk øynene opp for Pattaya. Med gitaren gikk jeg rundt på de norske restaurantene og spilte for moro skyld, og for en bayer når det bød seg. Jeg gikk så sakte men sikkert over i en stilling som daglig leder på Holger Danske, samtidig som jeg begynte å jobbe på seilskuta King Olav. I tillegg hjalp jeg til på Sjømannskirken og på Baan Sabaijai ved behov.

- Det var nettopp på denne tiden jeg traff Ulla. Jeg erindrer godt den første daten på Sri Racha Tiger Zoo i tungt regnvær. Det var kaldt og vått så den beste måten å takle det på var å stå tett sammen. Det var spiren til et forhold som har grodd seg sterkt og som fortsatt fungerer i dag, utrolig nok.

Mye rart på menyen på ‘Brune’

- I dag er det Sigurds Brune som tar all tid. Jeg trives i restauranten og er heldig som kan jobbe med det jeg liker best; folk og matlaging. Min store hobby er og har alltid vært matlaging, en nedarvet lidenskap fra min kjære mor.

Navnet Sigurds Brune er ingen tilfeldighet. Definisjonen av en brun pub er i følge Sigurd: En møteplass som stamgjester ankommer for å nyte god mat og drikke i en uformell atmosfære. Når vi spør hva han er mest stolt av å servere i sitt etablissement kommer det raskt svar: - Jeg er mest stolt av signaturretten flesk og duppe, samt bacalao, viltgryte, strutsegryte og ‘Gunnars fiskekaker’. Mousaka har vi også, det finner du ikke overalt i Pattaya.

Sigurd legger hele sin sjel i menyen: - Sild kan man få kjøpt i alle varianter hos oss, bl.a. sursild og tomatsild. Ulla lager smørbrød i den danske ånd; gravlaks, røykelaks og rekesmørbrød.

Det er en hyggelig kar som tar i mot deg på Sigurds Brune. Glimt i øyet og historier å fortelle.

AV: MORTEN MARTHINSEN

(Thailands Tidende utgave 3/2012 - 1. mars 2012) 

Lest 2354 ganger Sist redigert 5. mai 2012 - 11:21
annonse:

forsiden

Utgave 1 – 1. januar:
Abonner på gratis e-avis for å lese hele utgaven

Siste rubrikkannonser

Flott leilighet på Jomtien
( / Leilighet til leie)

Flott leilighet på Jomtien

Beste beliggenhet på Jomtien
( / Leilighet selges)

Beste beliggenhet på Jomtien

Penthouse Nordic Terrace
( / Leilighet selges)

Penthouse Nordic Terrace

Tilbud siste 13 leiligheter
( / Leilighet selges)

Tilbud siste 13 leiligheter

Påkostet villa Bang Sarey
( / Hus til salgs)

Påkostet villa Bang Sarey