Med en nettleser som oversetter til engelsk kan også DU klage på kjøp du har gjort i Thailand. Vi klagde på en mobiltelefon. Det ble en interessant opplevelse.

 

I Norge må du nå vente 4-5 måneder for å få en sak behandlet av Forbrukertilsynet. Her i Thailand fikk jeg en telefonoppringning fra saksbehandler dagen etter at jeg hadde sendt inn klagen!

 

Jeg vet ikke om det skyldes at de har god kapasitet, eller om de følte at de måtte gi en utlending spesielt rask behandling. 

 

Jeg tipper at de har få utlendinger som klager. Ikke minst siden websiden til Thailand Consumer Council kun er på thai.

 

Jeg leser thai, så for meg var det ikke noe problem. Men jeg testet ut hvordan det var å bruke Chrome nettleser og oversette sidene til engelsk. Det fungerte helt greit, og gjør i praksis at hvem som helst kan fylle ut det enkle skjemaet, laste opp vedlegg (f.eks. kvittering for kjøp av vare) og sende inn klagen.

 

Slik ser skjemaet ut når det er oversatt til engelsk.

 

Jeg sendt inn klagen 17. desember i fjor. Dagen etter fikk jeg altså en telefonoppringning. Saksbehandler hadde allerede snakket med daglig leder i butikken hvor jeg kjøpte telefonen.

 

Det må man vel kalle raskt ekspedert. Men deretter gikk det ikke helt etter planen for meg. Saksbehandler valgte nemlig å tro på selger istedenfor på meg. Og det hjalp ikke at jeg hadde lastet opp vedlegg for mine påstander. 

 

For eksempel hevdet saksbehandler at garantiperioden var utgått, mens kvitteringen for kjøpet viste at garantien først utgår 25. oktober i år.

 

Her er det første av to punkter i henvendelsen jeg fikk 4. mars i år, hvor saksbehandler opplyste at saken var henlagt:

 

1. Mobiltelefonen, av modell Xiaomi 11T,  er et produkt som klageren har brukt i ca. 2 år, som overstiger garantiperioden for selskapets produkter.

 

Dette produktet har to års garanti. Det opplyser til og med selger i sakspapirene. Mange produkter i Thailand har kun ett års garanti, så kanskje saksbehandler i farten antok at det var ett år, men det ville uansett ikke spilt noen rolle, for min opprinnelige klage til Xiaomi-butikken ble gjort kun ca. fem måneder etter kjøpet.

 

Butikken er for øvrig en offisiell forhandler av kun Xiaomi-produkter – nå også kalt MI-produkter. Xiaomi er kinesisk og er verdens nest mest selgende mobiltelefonmerke etter Samsung. 

 

Hva var problemet med telefonen? Jo, det kom en oppdatering av operativsystemet som gjorde telefonen mer eller mindre ubrukelig.

 

Dette problemet er dokumentert på flere websider rundt om i verden (f.eks. denne og denne), og jeg la ved dette som dokumentasjon i klagen. Oppdateringen gjør at lysstyrken på skjermen går opp og ned av seg selv og gjør det veldig irriterende å bruke telefonen (operativsystemet til Xiaomi heter MIUI, og oppdateringen gjaldt fra versjon 13 til 14).

 

Jeg forstår at Xiaomi ikke vil innrømme dette problemet, for de vil vel ikke ha en strøm av kunder som krever pengene tilbake. Det som er vanskeligere å forstå, er hvorfor Forbrukertilsynet ikke ville se nærmere på dette. Dette er nemlig et ganske utbredt problem for enkelte merker av mobiltelefoner.

 

Det andre punktet i avslaget fra Forbrukertilsynet, dreide seg om at jeg måtte ta telefonen med til butikken slik at de kunne sende den inn til servicesenteret i Bangkok for å sjekke hva som var feil.

 

Men jeg hadde allerede vært i kontakt med butikken, og de sendte meg til en lokal servicerepresentant isteden. Servicerepresentanten kunne selvsagt bare bekrefte det jeg allerede visste, nemlig at telefonen ikke virket med siste versjon av operativsystemet. De lastet ned en eldre versjon (12.5) av operativsystemet for meg, slik at telefonen igjen fungerte som normalt.

 

Problemer er at jeg nå har en telefon som ikke kan oppdateres, og hvor det kun er et tidsspørsmål før apper begynner å forlange en oppdatering for å kunne benyttes.

 

Det er også et problem at Android-versjonen er gammel, og med siste sikkerhetsoppgradering fra august 2021 .

 

Dette er status for telefonen nå, med siste sikkerhetsoppgradering for Android fra august 2021.

 

Den daglige lederen forespeilte meg at det ville ta 30-45 dager å få telefonen sjekket på servicesenteret i Bangkok. Det var uaktuelt å være uten telefon så lenge, og som sagt, jeg hadde allerede fulgt butikkens råd og fått telefonen sjekket lokalt.

 

Men, dette var altså meldingen fra daglig leder til saksbehandleren, som deretter konkluderte med at siden jeg ikke ville levere inn telefonen igjen, så måtte saken avsluttes fra Forbrukertilsynets side.

 

Denne telefonen kostet meg 14 440 Baht. Hvis jeg hadde fått en gratis oppgradering til den nyere modellen 12T så ville nok tidsforbruket vært å forsvare.

 

Det er nemlig ganske enkelt å bruke systemet til Forbrukertilsynet. Man oppretter en konto der, med e-post og passord, og kan logge seg inn og skrive tilsvar og laste opp nye vedlegg når man ønsker.

 

Jeg får nesten bare si at denne organisasjonen nok har mange saksbehandlere, og at leserne av Thailands Tidende bare må forsøke å klage på kjøp de har gjort. Det kan jo hende at de får en saksbehandler som viser litt større interesse for saken enn det min saksbehandler gjorde. 

 

Så er det vel noen som lurer på hvorfor jeg kjøpte akkurat denne telefonen? 

 

Vel, for det første har jeg et prinsipp om å ikke betale mer for en telefon enn for en pc… Så det nyeste flaggskipet til Samsung var uaktuelt. 

 

For det andre har Xiaomis telefoner gode anmeldelser i amerikanske teknologiblader jeg har pleid å stole på, mens mellomsjiktet hos Samsung hadde mindre gode anmeldelser og rapporter om problemer med trege prosessorer. Det som irriterer meg mest nå, er at jeg stolte på anmeldelser om kamerafunksjonen til denne telefonen. Den ble mange steder omtalt i positive ordelag. Men jeg er på langt nær fornøyd med bildekvaliteten. 

 

Til sist, for de som lurer på hva det norske «Forbrukertilsynet» er for noe, så ble dette opprettet i 1973 under navnet Forbrukerombudsmannen.

 

Navnet ble endret til Forbrukerombudet i 1980, og til Forbrukertilsynet i 2018, ifølge Wikipedia.

 

I 2021 trådte den nye forbrukerklageloven i Norge i kraft, og da overtok Forbrukertilsynet oppgaver som tidligere hadde ligget hos Forbrukerrådet.

 

Disse oppgavene inkluderer altså behandling av klager, og det har nok vært et problem for Forbrukertilsynet, som altså nå innrømmer at man må vente hele 4-5 måneder for å få sin sak behandlet.

 

Men forhåpentligvis får man en grundigere behandling enn den jeg opplevde i Thailand, når man endelig får saken sin tatt opp i Norge.

 

Redaktøren

-------------

I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening.

(© Thailands Tidende. 24. mars 2024)