Billene man ser kravlende under bøffelmøkk er så populære i matveien at de nå også eksporteres fra Thailand.

 

I Norge kjenner vi til billefamilien «møkkbiller» – Dung Beetle – gjennom tordivelen. De store tunge billene er en nær slektning av billene thaiene har på menyen. Tordivler lever i hovedsak av heste- og kumøkk, mens  slektningene i Thailand lever av bøffel- og kumøkk.

Mange thailandske bønder samler sammen bøffelmøkk til bruk som gjødsel. Når bøffelrukkene skufles opp kravler det ofte frem sorte biller – noen bare en centimeter lange, andre blir dobbelt så store eller enda større. Billene samles gjerne i en bøtte, for mens plantene i grønnsakhagen skal få glede seg over møkk, blir billene wokket og nytt i godt lag.

 

Reddende dyreprotein

De fleste av oss rynker nok på nesen ved tanken på å spise biller. Enda større blir rynkene når man blir fortalt at det dreier seg om Maeng Kee Kwai – biller som lever av bøffelmøkk. Men det finnes mye og god næring i billene, og i Isan hvor det historisk sett har vært vanskelig for befolkningen å få nok dyreprotein i deler av året  er det tradisjon å spise disse billene.

 

Kan kjøpes på internett

Etter at billene er samlet sammen legges de i vann. Når billene holder på å drukne tømmer de tarmene for alt de har spist, så det er beroligende å vite at man ikke spiser nytygget møkk.

Det er faktisk mulig å kjøpe billene som ferdigmat via selskapet Thailand Unique i Udon Thani. Dette firmaet eksporterer også varen. Produktet «Dung Beetle» selges i små forpakninger som inneholder 20–30 biller.

 

Sankes en gang pr år

På nettsiden skriver eksportøren av disse billene: «Møkkbillene høstes i Nordøst-Thailand i regntiden. De har reder under møkk fra vannbøfler. Møkkbiller lever av næringsrik møkk, og spiser tidlig på morgenen og på kvelden når sola ikke er for sterk. Om dagen er de i ro i redene nede i jorden. Møkkbiller sankes bare en gang per år. De rengjøres og fryses, for deretter å bli stekt og tørket for å ta vare på smak og næringsstoffer. De krydres for at smaken skal bli riktig. Møkkbiller spises som en delikatesse i Nordøst-Thailand. En må lære seg å sette pris på smaken.

 

Over 7000 arter møkkbiller

Møkkbillene er en billefamilie som finnes i alle verdensdeler unntatt Antarktis. Det er funnet over 7000 forskjellige arter. De minste er bare en millimeter lang mens de største kan bli seks centimeter. I familien inngår blant annet de store thailandske kampbillene. 

Møkkbillene deles gjerne inn i tre grupper – de som lager baller, de som graver tuneller og de som bare lever i møkken. Hos den første gruppen lager hannen runde baller av møkk som den triller bort til en liten tunell. Der venter hunnen som legger ballene på plass og legger et egg i denne. Når egget klekkes lever larven av møkkballen. Det legges aldri mer enn ett egg i hver ball. Den inneholder nok mat til kun én larve.

 

Tunnelgravere

Den billearten som graver tuneller gjør det rett under eller i nærheten møkkrukken. Hannene frakter møkk til tunellene hvor hunnen legger møkken på rett sted og legger sine egg. Når rukken etter få døgn er så godt som borte, flyr de i skumring og mørke på leting etter nye ferske rukker. Billene som lever i møkken finner ofte møkk på mer fuktige steder enn de andre. De legger egg i rukken og satser på at det blir nok mat til larvene. En bille kan i løpet av en natt frakte møkk ned i tunellene tilsvarende 250 ganger egen kroppsvekt. De er med andre ord svært aktive arbeidere. Og energien til denne voldsomme aktiviteten får de selvsagt fra møkk.

 

Nyttige renholdere

Når bøffelmøkkbiller skal samles ser et trenet øye straks om en rukke skjuler mange eller bare noen få biller. I mørket er de helt oppe i overflaten slik at sporene er tydelige. Noen ganger samles de sammen før dagslyset kommer, for ikke lenge etter at solen har begynt å steke så trekker delikatessen ned i tunellene.

Forskere hevder at uten disse billene ville møkk fra store dyr blitt liggende svært lenge og blitt til forurensing. I kalde land er det ofte store mengder fluelarver som fortærer møkken, men i tropiske land blir rukkene ofte så varme om dagen av fluelarver og egg ikke overlever. Det gjør derimot billene som skjuler seg nede i tuneller. Når dyremøkken spises av biller og billelarver brytes næringsstoffene ned slik at de lettere kan tas opp planter.

 

Hunnen passer på larvene

Som tidligere beskrevet er det hannene som skaffer mat til hunnen og avkommet. Når hannen har parret seg og skaffet hunn og avkom nok mat flyr den sin vei. Hos en av møkkbillefamiliene, onthophagus, blir hunnen værende for å passe på møkkballene hvor hun har lagt sine egg. Hun holder borte rovinsekter og fjerner uønsket soppvekst på ballene. Avkommet forlates ikke før larvene er fullvoksne og blir til pupper, noe som gjerne tar flere måneder.

Hannen i onthopagusfamilien er utstyrt med store buede horn, nesten som bøffelhorn i miniatyr. Siden de ikke ble mer enn en centimeter lange er det ikke disse billene som er mest ettertraktet som mat, men heller de atskillig større billene i familien heliocopris. På thai kalles de alle for Maeng Kee Kwai, men skilles fra hverandre ved at utseendet beskrives.

(© Thailands Tidende. Utgave 8/2015 – 1. august 2015)