Thaier lever og ånder for honning. Tøffe, unge menn henter ned bolene fra trærne og det hele fortæres – inkludert bol, larver og unge bier. Men vær forsiktig når du skal kjøpe honning. Ikke alt som glitrer er ren honning. Det er mye juks i honningbransjen.

 

Du ser selgerne på markeder, i salgsboder langs veiene og i pickuper som tråler landsbyene. Noen av dem hevder at honningen deres har spesielle egenskaper som lindrer det meste av lidelser, som forstoppelse, hudsykdommer og høyt blodtrykk.

Det er ingen løgn at honning kan være bra for helsen. Vitenskapen er enig om at honning inneholder antioksidanter, nyttige vitaminer og mineraler – nesten to hundre forskjellige stoffer i alt. Men nøyaktig hvor helsebringende honningen er, er fortsatt gjenstand for diskusjon og forskning.

 

2000 kr/kilo i Norge

På helsekostforretninger i Norge selges det Manukahonning. Det er honning fra bier som har levd av nektar fra Tea-treet i Australia og New Zealand. I Norge selger blant annet den største helsekostkjeden Sunkost slik honning. Et glass med 250 gram honning koster hele 589 kroner.

Prisen på Manukahonning har fått mange juksemakere på banen. Den newzealandske organisasjonen for produsenter av Manukahonning har foretatt en undersøkelse som viser at det internasjonalt omsettes mer enn 10.000 tonn Manukahonning årlig. Bare i Storbritannia blir det solgt 1800 tonn. Problemet er at verdens totale produksjon bare er 1700 tonn.

 

Thailandsk honning bedre?

Skulle den ettertraktede Manukahonningen ha de helsefremmende egenskaper som selgerne hevder, er det all grunn til å tro at thailandsk honning kan være vel så bra for helsen. Et thailandsk forskerteam fastslo i 2016 at honning fra bier som har levd på nektar fra mangosteen- og rambutantrær inneholdt atskillig mer av flere viktige antioksidanter enn Manukahonning. Flere andre thailandske honningtyper hadde omtrent samme innhold av antioksidanter som Manuka.

I Thailand er det kommersiell produksjon av en lang rekke honningtyper. I tillegg til bier som har levd av nektar fra nevnte mangosteen og rambutan, brukes også solsikker, sesam, kokosnøtt, cashewnøtt og flere andre vekster som nektar.

 

10.000 tonn i Thailand

Det var i 2014 cirka 1600 registrerte birøktere med til sammen nesten 210 000 bikuber. Disse produserte rundt 10.000 tonn honning, samt 200 tonn dronninggele og 100 tonn pollen. I tillegg kommer tusener av vanlige folk som samler bol som henger på trær og busker på eiendommen.

Et bol i Thailand kan bli mye større enn i Norge. Det skyldes at det ikke er noen vinter som stopper produksjonen av nye individer. Derfor er det heller ingen grunn til å tro at sankingen av bol utgjør noen fare for bestandene av bier.

De beste bolene finnes som regel i begynnelsen av regntiden. Da er det mange trær, busker og planter som står i blomst. 

 

Juks med sukkerblanding

Dessverre er mye av honningen som selges på markeder og salgsboder langs veiene ofte utblandet med sukker. Det gjøres for at smaken skal bli mildere, men kanskje i hovedsak for å spare penger. Honning i store supermarkeder holder stort sett den kvalitet som loves.

Ren honning har i utgangspunktet ubegrenset holdbarhet når den oppbevares i en lufttett beholder. Det er lite vann i ekte honning. Kombinert med forskjellige naturlige enzymer stopper dette muligheten for at det utvikler seg farlige bakterier og sopp. Likevel skal du være litt forsiktig med å kjøpe honning langs vegene. Hvis flaskene er dårlig rengjort og honningen er utblandet kan du ende opp med matforgiftning.

 

Gis ikke til små barn

En skal ikke gi honning til barn under ett år. Honning kan inneholde sporer fra botulismebakterier. Disse kan gi infeksjon hos små barn. Hos større barn og voksne klarer ikke sporene å utvikle seg til bakterier.

At honningen har skilt seg og blitt krystallisert betyr ikke at det er jukset med sukker. Det er bare å sette beholderen i varmt vann og røre i honningen så får den raskt tilbake korrekt konsistens.

Den beste honningen får du om du kjøper bolene og tapper din egen honning. Den er fersk og garantert uten tilsatt sukker. 

 

Tobakksrøyk for å roe biene

Noen av sankerne utstyrer seg med skikkelig verneutstyr for å slippe stikk. Andre nøyer seg med å blåse litt sigarettrøyk på bolene for å lamme biene. Røyken roer biene slik at de ikke blir aggressive og angriper når bolet skjæres løs. Når bier aner fare skiller de ut et luktstoff (feromoner) som er et signal til angrep. Røyken overdøver feromonene og gjør at de stort sett holder seg rolig. Noen stikk får man gjerne, men da er det viktig å holde seg rolig. Hvis du dreper en bie vil denne skille ut store mengder feromon og du kan ende opp med mange stikk.

 

Bolene er god mat

De vanligste bolene som selges på markedsplasser kommer fra artene Pheung Phrong (asiatisk honningbie) eller den mye mindre Pheung Mim (dverghonningbie). Noen steder kommer honning og bol fra Phueng Luang – kjempehonningbien.

Bienes bol består av to ulike deler, kamrene hvor eggene legges og larvene utvikler seg og kamrene som er fylt med honning. Begge deler er god mat. De delene som inneholder larver, og gjerne noen flyvedyktige bier, pakkes gjerne inn i bananblader og grilles. Honning han en spise ved å slikke og tygge på biter. Bivoksen løser seg ikke opp. Den kan spyttes ut. En kan også knuse voksen og la det hele siles gjennom et tøystykke slik at sluttproduktet er ren honning.

 

Geithams – mat for modige

Det finnes flere arter geithams – ofte kalt kjempeveps – i Thailand. De er ettertraktet mat, men også beryktet for å være svært aggressive om en kommer nært bolet.

De vanligste artene geithams i Thailand – Vespa affinis og Vespa tropica – blir nesten fire centimeter lange. Begge artene kalles det samme på thai – Dtaen. For å få tak i bolene brukes det sigarettrøyk som lammer, noen ganger dreper, geithamsene. Deretter tar en med seg bolet og rensker larver og geithams som ikke er flyvedyktig ut av kamrene, før de tilberedes i ulike retter.

I de fleste landsbyer er det noen unge menn som blir tilkalt når geithams bygger bol i et hus. Geithamsen er fryktet. Mange eldre mennesker vil hevde at årsaken til at de har fått grått hår er effekten av stikk fra geithams, selv om dette ikke er medisinsk bevist. Det eneste som er sikkert, er at stikkene kan være svært smertefulle.

Det finnes også en art som heter Asiatisk kjempegeithams – Dtaa Hua Seua. Direkte oversatt betyr navnet Tigerhodeveps. Den er utbredt i hele regionen og kan bli inntil 5,5 centimeter lang. Stikkene tar livet av 30–50 mennesker i Japan årlig. I en kinesisk by døde i 2013 hele 42 mennesker av stikk fra denne geithamsen i løpet av en sommer. Hvor mange som dør i Thailand er ukjent.

---------------------------------

 

FAKTA: Bier, veps, humle, geithams

* Både bier, humler, veps og geithams tilhører sammen insektorden, men ulike insektfamilier. Bier og humler er nært beslektet. De har begge pels. Veps og geithams er også nært beslektede. De er glatte uten hår.

* Bier og humler lever av vegetabilsk mat, i første rekke nektar og enkelte plantesafter. Veps og geithams er rovinnsekter, selv om de også spiser vegetabilsk materiale.

* Blir du stukket av en bie vil brodden – som har en mothake – bli sittende igjen i skinnet. Bien dør som følge av dette. Veps, geithams og humler mangler mothake på brodden og kan stikke gjentatte ganger.

* Alle disse insektene sprøyter inn gift når de stikker. For de fleste er stikkene ufarlige. Men får man mange stikk – eller er allergisk – kan man i verste fall død av allergisk sjokk (anafylaktisk sjokk). Giften til de fleste bier er giftigere enn for både veps og geithams. Gift fra veps gir smerter, og det samme gjelder for geithams, som også har svært lang brodd og så store giftmengder at den kan være farlig for barn og voksne med svekket helse eller allergi.

(© Thailands Tidende. Utgave 1/2018 – 1. januar 2018)