En «nær døden»-opplevelse førte Hans Konrad Nyvoll til Bangkok og etter hvert til Sjømannskirken. Han presser ikke troen på folk, men bruker bl.a. sin erfaring som eks-alkoholiker til å hjelpe folk med rusproblemer. Han har vært sentral i utviklingen av barnehjemmet Baan Jing Jai, og er imponert over thaidamer som tar seg av aldrende nordmenn.

 

De som har møtt Sjømannskirkens diakonale medarbeider – som i realiteten også er kirkens nestkommanderende og kontinuitetsbærer – vil ha vanskelig for å tro at den strålende blide og imøtekommende karen fra Randaberg har vært helt i den andre enden av skalaen. 

– Det stod om livet, skulle jeg leve eller ikke? Jeg satt og ventet på likkisten, eller at noen i hvite frakker skulle komme og hente meg. Sånn var det, innrømmer «Hansi» Nyvoll. – Men jeg hadde en sønn på seks år som jeg var veldig glad i, og jeg ville så gjerne ut av alkoholproblemene mine. Det var å finne ut hvordan jeg skulle få hjelp som tok tid, forteller han om livet på Vestlandet på 90-tallet. 

Erkjennelsen av at han hadde et problem – og trengte profesjonell hjelp – førte etter hvert til at han som flerårig tørrlagt i 1999 ble invitert til sitt søskenbarn Kristian Bø i Thailand. Dr. Bø, tidligere ansatt i Televerket, og senere med en fremtredende stilling i Telecom Asia, la grunnlaget for det som skulle bli hjemstedet for Hansi. Han lever i dag livets glade dager med kone, barn og drømmejobb i Sjømannskirken.  

 

Trengte hans rusbakgrunn

– Mitt arbeide for kirken startet i 2004 med at jeg var frivillig hjelper da Hilde Sirnes var prest i Bangkok. På den tiden jobbet jeg for et norsk firma i Bangkok, som etter hvert slet med å holde hodet over vannet. Hilde fikk til å flytte kirken til Pattaya i oktober 2005, og hun fortalte meg en dag at de trengte en med min rusbakgrunn i kirken. En som kunne forstå og hjelpe andre med samme forhold til alkohol som jeg hadde tidligere.

Hansi påpeker at det var først i 2006 at han ble fast ansatt i Sjømannskirken. Planen var egentlig å vende hjem til Norge til en stilling han hadde fått muntlig tilsagn om der. 

– På det tidspunktet vurderte min kone Jansila og jeg hva vi skulle gjøre, siden det gikk dårlig med arbeidsgiveren min i Bangkok. Så kom tilbudet om jobb i Sjømannskirken, hvor de trengte min «spesialkompetanse». Jeg spurte Jansila om hva hun ville vi skulle gjøre, vi trengte ikke lang tid på å tenke og ble i Thailand, smiler Hansi, som jobbet ved Lærdal Medical i Norge før han dro til Bangkok.

 

Den egentlige sjefen?

– Du har etterhvert jobbet for en del sjømannsprester her. Er det egentlig du som er den reelle lederen av kirken?

– Jeg har hørt at noen mener det, men det stemmer ikke. Det er jo ansatt prest og daglig leder her. Jeg er nestkommanderende, og står for kontinuiteten. Det fordi jeg kjenner virksomheten, hva som skjer, forholdene og folkene her. Når presten vår er borte, så har jeg ansvaret, ellers så er han sjefen.

– Nestkommanderende med tittelen diakonal medarbeider. Høres ikke det ut som en måte å holde lønnen din nede på?

– Haha, det er det ikke i det hele tatt. Det kan du være sikker på. En annen sak er at man jobber ikke i Sjømannskirken om man er opptatt av å ha en høy lønn. 

 

Presser ikke på folk

– Hva er det ved jobben som gir deg energi, og hva får deg til å oppleve at jobben er tung?

– Det å hjelpe folk gir en enorm boost, å se at man utgjør en forskjell for dem. Å se at folk er glade når vi besøker dem hjemme eller på sykehuset. Vi får tilbakemeldinger på at innsatsen vår på det området gjør folk takknemlige. 

– Frelsesarmeen har som ordtak «suppe først». Andre kristne organisasjoner har «frelse først». Har dere et misjonsoppdrag i Thailand?

– Omsorg er en frukt av troen, det er det vi jobber mest med. Vi presser ikke noe på folk. Hvert menneske har en stor verdi. Vi har faste runder hvor vi snakker med folk i barer, men spør ikke en nordmann i en bar: Hvordan har du det med Jesus? Det blir ofte noe de selv starter å snakke med oss om.

 

Hedret som årets borger

Hansi har også vært engasjert på andre hold med å skaffe inntekter. I 2008 ble han kåret til årets borger av Scandinavian Expat Club i Pattaya, en pris han ble tildelt for sin sentrale rolle med å skaffe inntekter til barnehjemmet Baan Jing Jai. Det er i hovedsak norsk støtte som har ført til nybygg og et bedre liv for mange foreldreløse thailandske barn. Der var han for øvrig også med i byggekomiteen, og bidro på egen hånd til at hundretusener av kroner havnet på byggekontoen. 

– Hvordan opplever du at det går med barna som hjelpes der?

– Det går bra med de fleste, jeg kjenner mange som nå etter hvert har blitt voksne og flyttet ut. De har fått et bra liv med utdannelse, og lever normale liv i dag. Barnehjemmet klarer å holde hodet over vannet, takket være donasjoner som for det meste er fra nordmenn, som f.eks. Sputnik og Vivian, som stadig samler inn større beløp fra konserter. 

 

Kirken tar seg betalt

– Dere arrangerer mange aktiviteter, bl.a. jungelturer, filmkvelder, temakvelder og sykkelturer. Alt dette koster jo penger, noe det er blitt reagert på av noen på sosiale medier. Hvorfor?

– Det koster å holde en sjømannskirke med ni ansatte gående. Sjømannskirken sentralt må skaffe to tredeler av inntektene vi trenger selv, en tredel dekkes av statsstøtte. Hadde vi ikke skaffet egne inntekter så hadde vi måttet legge ned for lenge siden. Vår største inntektskilde har vært vielser. Mye pga. uroligheter i Bangkok og lavere kroneverdi har antallet vielser gått ned fra 107 i 2007 til 40 fra 2017 og frem til nå. 

Før ga egne misjonsforeninger, loddsalg og telefonsalg midler. Alt dette er borte, derfor må det stadig lages nye veier til inntekter som sikrer driften.  

 

Viktig å være gift

– Det nærmer seg 18 års ekteskap med Jansila. Hva er nøkkelen til suksess med en thailandsk kvinne?

– Det viktigste er at Jansila er et virkelig medmenneske, som jeg er så glad i at jeg ikke setter meg selv først. Mange vil ha alt på sin norske måte. Mange vil ikke gifte seg, for «den tabben har de gjort før». En egoistisk tanke, siden det for en thailandsk kvinne er mye viktigere å være gift enn for nordmenn.

– Har dere svelget mange kameler for å være lykkelige sammen?

– En av mine kameler har vært barneoppdragelsen. Jansilas holdning var at menn ikke har peiling på barn. Også det at man ikke må ta medisiner for alt.

 

Imponert over thaidamer

At det ikke er uvanlig at ugifte thaikvinner har kontakt med flere menn, legger han ikke skjul på. Men det finnes som regel en løsning. 

– Jeg ser kvinner som har kontakt med flere menn, så gifter hun seg med den første som frir og kutter ut de andre. Da har hun fått det hun leter etter. Jeg er veldig imponert over mange thaidamer, de skulle hatt lønn fra sosialkontoret i Norge. Se f.eks. på forhold mellom eldre pleietrengende menn og koner som er mange år yngre. Hun står fast ved hans side og tar på seg mange og til dels tøffe oppgaver det er med en syk mann.   

Hansi har gått ned mange kilo, etter en klar beskjed fra legen.

– Jeg trenger å få et skikkelig spark i baken til tider, det fikk jeg også denne gangen. Da jeg fikk et hjerteflimmer etter mye stress og jobbing for en del år siden, ble jeg anbefalt til å gjøre noen endringer med kost og å ta bedre vare på kroppen, avslutter kirkens primus motor.

(© Thailands Tidende. Utgave 1/2019 – 1. januar 2019)