Regjeringen med Frp i spissen har fremmet et lovforslag om krav til opphold i Norge for å få rett til barne- og ektefelletillegg. Vår leser mener at faktagrunnlaget for forslaget er uhyre tynt, og håper at komitearbeidet i Stortinget kan reversere saken.

 

Prop. 129 L (2018–2019) er nå til behandling i Arbeids- og sosialkomiteen, som har frist på seg til 19. november.

 

LES: Skulle ramme polakker og somaliere, men nordmenn i Thailand får svi

LES: Regjeringen har bestemt seg: Vil fjerne barne- og ektefelletillegg

 

INNLEGG:

 

Proposisjonen reiser mange prinsipielle spørsmål og viser flere svakheter i vurderinger og vurderingsgrunnlag. 

 

Dette gjelder ikke minst den ensidige vektlegging av å hindre muslimske barn i å oppholde seg i sine foreldres opprinnelsesland i avgrensede perioder. Dette fokuset viser vel den viktigste motivasjonen bak fremme av denne proporsjonen.

 

For meg, og for mange høringsinstanser, ser det ut til at faktagrunnlaget for forslaget er uhyre tynt.  Stortinget kan ikke være bekjent av at vedtak fattes på så ufullstendig grunnlag.

 

Men jeg vil kommentere et aspekt ved de andre norske barna som blir rammet av bortfall av ektefelle- og barnetillegget; de som bor fast i land forslaget omfatter.

 

Jeg ber om at komiteen spesielt vurderer om lovendringen øker omfanget av barnefattigdom blant norske barn.

 

Mange familier og barn som mister tillegg, vil av helt legitime grunner fortsatt bo og oppholde seg i land som omfattes av proposisjonen. Dermed vil barn vokse opp i familier som får en forverret familieøkonomi. 

 

Stortinget gir oversikt over saksgangen. Nå er det komitebehandling.

 

Proposisjonen gir ikke informasjon om forhold som er helt sentrale i offentlige beslutningsprosesser. Dette gjelder blant annet:

 

● Hvor mange barn bosatt utenfor Norge kan bli uten barnetillegg? Inkludert barn i utlandet der mottaker bor i Norge. Ikke engang et estimat er presentert. Hvor mange av disse norske barna har norsk statsborgerskap?

 

● Hva er fordelingsaspektet ved forslaget? Mye tyder på at forslaget rammer hardest barn i familier som har svak økonomi/lav pensjon/trygd i utgangspunktet. Disse får de største tilleggene i dag. Far har ofte ikke tilleggspensjon eller full opptjening.

 

● Hvordan berøres barnas mulighet for forsvarlig skolegang? Mange land har ikke fungerende gratis offentlig skoletilbud slik vi har det i Norge. Det betyr et far må betale skolepenger om barnet skal få en adekvat utdanning som start på voksenlivet.

 

● Hva med disse barnas helsetilbud? I mange land må en betale mye for å få en forsvarlig behandling hos leger og på sykehus. Kan barn få helseproblemer fordi foreldrene nå får svekket økonomisk mulighet for adekvat behandling av sine barn?

 

● Ektefelletillegget vil også falle bort. Dermed svekkes familieøkonomien ytterligere, noe som får konsekvenser for barna.

 

Jeg mener komiteen bør klargjøre om forslaget bidrar til å øke omfanget av barnefattigdom blant norske barn. I så fall er dette noe som er stikk i strid med regjeringens og de politiske partienes politikk.

 

Noen andre momenter bør også tillegges vekt i den videre komitébehandling:

 

● Det sies at arbeidslinjen må legges til grunn. Hva er mulighetene for at mor kan få seg jobb i mange av de aktuelle landene hvor arbeidsledigheten er høy, ikke minst for kvinner? Kan mor arbeide tilnærmet fulltid med små unger i land uten offentlig barnehagetilbud?

 

● Lovforslaget rammer helt legitime familieforhold der frie mennesker har valgt sin vei i livet. Ekteskapsdokumentasjonen og barnas legale forhold er svært grundig vurdert av NAV. Mors inntekt under 1 G er også svært nøye dokumentert.

 

● Forslaget peker på at kostnadsnivået gjerne er lavere i land der barn som mottar tilskuddene bor. Dette gjelder ikke alle land. Og dessuten må man betale for mange tjenester som er gratis eller svært rimelig i Norge, jfr. spørsmål om utdanning, helse og barnehage kommentert over.

 

● Komiteen bør være seg helt bevisst på at vedtaket vil få negative konsekvenser for stadig flere nye barn. Ekteskap inngås i dag i stigende grad uavhengig av nasjonalitet. I tillegg blir den sosiale aksept av større aldersforskjeller mellom partnere stadig større.

 

Med begrunnet håp om at dette barnefiendtlige lovforslaget ikke vil bli støttet av komiteen.   

 

Harald Ekker, Oslo.

 

Forfatteren er pensjonist siden 2014, med kone og barn som ikke er bosatt i Norge. Barna er norske statsborgere. Red.

(© Thailands Tidende. 19. oktober 2019)