Thailand har i dag en regjering med lang erfaring i å kontrollere befolkningen. Er det derfor landet har hatt 32 dager med null innenlands smitte? En regjering som sitter trygt vil ta andre hensyn enn i demokratier med nært forestående valg, som USA.

 

Opprinnelig skulle det i dag bestemmes hvorvidt høyrisikoaktiviteter som barer, karaoke og nattklubber kunne åpne igjen 1. juli, men avgjørelsen er utsatt til mandag, grunnet statsministerens deltakelse på et ASEAN-møte.

 

Med unntakstilstanden er nok en gang Thailand i praksis et militærdiktatur, som i perioden 2014–19. Etter valget i fjor var det et tilnærmet demokrati i ganske nøyaktig ett år, men siden unntakstilstanden ble innført 26. mars er igjen all makt samlet på en hånd – statsminister Prayuth Chan-ocha.

 

LES: Unntakstilstand fra og med torsdag, foreløpig ikke reiseforbud eller portforbud (24. mars)

 

Han prioriterer i dag det 36. årlige ASEAN-møtet, som skjer online med utgangspunkt i Vietnam, istedenfor møtet i Covid-komiteen, så da må forretningsstanden og deres mange ansatte vente ytterligere tre dager på en avgjørelse.

 

Forretningsdrivende i Fase 5 får da kun to dager å forberede åpningen på, hvis det blir tillatt åpning 1. juli, slik som er signalisert men ikke vedtatt. Når man vet at mange større aktører i utelivsbransjen har titalls eller hundretalls ansatte, blir dette en vanskelig situasjon å forholde seg til.

 

Det har også kommet frem reaksjoner mot de strikte tiltakene som er foreslått for Fase 5, hvor utelivet må overholde avstand mellom kunder – fire kvadratmeter pr gjest – og det er forbudt for de ansatte å sitte sammen med kundene. Det er heller ikke lov for grupper over fem personer å komme inn. Pubspill som biljard er også forbudt. Flere har sagt at de heller lar være å åpne hvis de må ha slike regler.

 

På dagens pressekonferanse ble det nevnt eksempler fra land som trodde de hadde null smitte, som New Zealand og Kina.

 

Kina hadde ifølge pressetalsmann Taweesin over 50 dager med null smitte i Peking, inntil en ny smitterunde dukket opp.

 

Et av verdens verst rammede land, Storbritannia, signaliserer at de nå gir puber lov å åpne igjen etter tre måneder. De er i så måte tidligere ute enn et av de minste rammede landene, Thailand.

 

Så er spørsmålet om den strenge kontrollen via unntakstilstanden i Thailand er gunstig i kampen mot dette viruset. Myndighetene påpeker at de ikke ønsker nye smittebølger, som f.eks. i Sør-Korea, hvor myndighetene har måttet søke opp tusener av personer som var i nærheten av en superspreader på et utsted.

 

Styresmakter som sitter trygt vil velge den løsningen som er best for dem, og da vil de naturlig nok gjøre alt for å unngå nye smitterunder. Men dette går ut over befolkningen, som ikke får klare signaler om hva som kan åpnes, og ikke vet når de kan forvente å ha en normal lønn igjen – spesielt de mange som pleide å leve at utenlandske turister.

 

De fleste har tatt det for gitt at når det først ble innført unntakstilstand ville den vare lenge. Den er blitt forlenget tre ganger allerede, og i går ble det signalisert fra National Security Councils leder general Somsak Rungsita at den ville bli forlenget ytterligere en måned 1. juli.

 

Historien om dette viruset er ikke skrevet ennå, og ingen vet fasiten. Man vet heller ikke om det er de strenge tiltakene som har gjort at Thailand har vært så heldig med smittesituasjonen pr i dag.

 

I demokratiske land med nært forestående valg, som USA, styres vedtakene av hva man tror velgerne ønsker. Derfor åpner de opp igjen store deler av landet, men opplever også høyere smittetall.

 

Thailands befolkning har nå observert 32 dager uten innenlands smitte, etter fire tilfeller i dag fra thaier i statlig karantene. Men fortsatt er myndighetene veldig engstelige for å åpne opp. Uten gode sosiale ordninger har dette vært en katastrofe for en mengde lønnsmottakere i landet. Mange mener at man for lengst i det minste burde ha åpnet opp utelivet, selv med kun innenlandske gjester.

 

Men det er jo turismen som er landets viktigste inntekt, og uten den blir det mange aktører som vil slite. Når turistland som Spania, Frankrike og Italia åpner opp for turisme igjen, taper Thailand terreng.

 

LES: Andre turistland åpner mens Thailand er offer for egen suksess

 

De ønsker å åpne for ca. 50.000 utlendinger som enten er forretningsfolk, helseturister eller har familie i Thailand. Men sammenlignet med fjorårets 39 millioner besøk, er dette kun en dråpe i havet.

 

LES: Vil fokusere på helseturisme – Phuket har planene klare

 

Folk stiller spørsmålstegn ved om det virkelig er potensielle dødsfall som er årsaken til tiltakene. Dette når man vet at landet har gjort lite for å hindre ca. 50 trafikkdødsfall på vegene i snitt hver eneste dag. Den daglige oppsummeringen av antall covid-døde – som har ligget på 58 i flere uker nå – virker overdrevet, og merkelig med bakteppet av alle trafikkdrepte.

 

Mange land kommer nå til den konklusjonen at de ikke kan tvinge folk til å holde seg inne i månedsvis og stenge ned økonomien. Alle verdens mennesker kjenner nå veldig godt til farene ved dette viruset, og måter man kan beskytte seg på. Da burde det være en menneskerett å råde over egen skjebne og velge hva slags risikoprofil man skal ha.

 

Samtidig er det det offentlige helsevesenet i mange land som har ansvaret for borgernes helse, og det er derfor myndighetene forsøker å begrense folks risiko. Hvis folk hadde ansvar for egen helse med penger frigjort fra en gedigen skattelette, kunne man si at valget i realiteten var ene og alene folks valg.

 

Thailand har nå en regjering som er eksperter i å kontrollere befolkningen, etter fem år med juntastyre frem til i fjor. Noen vil hevde at det er gunstig i denne kampen. Tiden vil vise om det var gunstig.

 

Historieskrivere vil ha jobb i årevis med å gå gjennom ulike lands reaksjoner til dette viruset. Og det kan være nyttige erfaringer til neste gang det dukker opp et tilsvarende virus – kanskje enda mer dødelig.

Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)

(© Thailands Tidende. 26. juni 2020)