Nordmannen som er siktet for drap i Phuket har holdt seg skjult i Sørøst-Asia i halvannet år. Han har brukt millioner på å forsøke å komme hjem til Norge, sist via advokatfirmaet Elden, som har mottatt 320.000 kroner. Men er det virkelig så vanskelig å komme seg hjem til Norge? Og hva med å kjøpe seg en lavere straff?

 

Siste nytt i saken (27. mai 2023): Drapssiktet nordmann har landet på Oslo lufthavn (TV2)

 

21. august 2019 drepte norske Roger Bullman (55) en 34-årig britisk mann på Centara Grand Hotell i Phuket. Det skjedde etter en krangel på hotellet sent på natta, og nordmannen innrømmer at han var full og oppførte seg provoserende. Han sier imidlertid at han ble stukket med kniv først og deretter handlet «på autopilot».

 

De som vil gå grundig inn i saken kan høre på en serie på hittil seks podkaster med duoen Stein Morten Lier og Helge Moldver, som publiserer under navnet «Avhørt». De to er kjent fra programmet Insider, som har belyst ulike kriminelle miljøer i Norge.

 

I den femte podkasten nylig forteller Bullman hvordan han har betalt 320.000 kroner til advokatfirmaet Elden i Norge. Han sier at advokaten Farid Bouras ikke har villet redegjøre for bruken av pengene og bruker flere uker på å svare på henvendelser. Han skal også ha kommet med trusler mot Bullman og ha sendt bilde av seg selv i bar overkropp.

 

Etter at Bouras ikke ville gi kommentarer til podkasterne, kom han til sist med noen kommentarer likevel, som ble publisert 26. mars. Han bestrider utsagnene til Bullman.

 

Vi tok kontakt med lederen i advokatfirmaet, John Christian Elden, for å høre om han hadde noen kommentarer til beskyldningene. Vi spurte:

 

– Det er mange anklager i podkasten. Er det noen av dem dere vil motstride?

– Jeg har ikke hørt på podcasten, men har du konkrete spørsmål så kom med dem. Generelt kan jeg svare at etter det jeg er kjent med, har vår medarbeider fulgt alle regler og jobbet innenfor rammene av god advokatskikk i denne saken.

 

Advokat John Christian Elden. (Foto: Elden Advokatfirma)

 

Elden opplyser at ca. halvparten av de 320.000 kronene er brukt opp pr i dag.

 

– Ettersom advokaten er forpliktet til å gi klienten spesifikasjon, kan advokaten ikke true med å si fra seg oppdraget hvis klienten ber om spesifikasjon.

 

– Hva slags spesialkompetanse har Elden Advokatfirma som gjør at dere kan håndtere slike saker i Thailand?

– Vi er så vidt jeg vet det eneste norske advokatfirma som har spesialkompetanse på håndtering av straffesaker mot norske borgere i fjerne utland.

 

Elden nevner operasjoner i mange land, inkludert Japan, Indonesia og Thailand på disse trakter.

 

– Vi har flere klienter i Thailand, uten at jeg kan gå i detalj om dette. Bullmann er forøvrig ikke i Thailand, men vi bistår også der han befinner seg.

 

Elden har også selv operert i denne saken. Han er blitt intervjuet i TV2 4. juni 2020 om hvorfor han mener at norske myndigheter bør hjelpe Bullman til å komme hjem igjen. Han svarte:

 

– Fordi han er en norsk statsborger. Han er også svært syk. Han risikerer livet sitt i den situasjonen han er i nå.

 

Begrunnelsen for avslaget på nødpass fra utenriksdepartementet er at Bullman er involvert i en straffesak i Thailand. Ifølge departementet kan ikke norske myndigheter hjelpe mannen da.

 

– Norske myndigheter har full mulighet til å hjelpe han og bør hjelpe han, på samme måte som andre land ville hjulpet sine egne statsborgere, uttalte Elden til TV2.

 

Målet med mange mislykkede «redningsaksjoner», samt jobben Eldens advokatfirma gjør, er å få Bullman hjem til Norge, hvor han er rede til å sone straff hvis han blir dømt.

 

Vi kontaktet Utenriksdepartementet for å forsikre oss om at dette målet var fornuftig:

 

- Vil en person som er ettersøkt av politiet i Thailand bli utlevert til thailandske myndigheter hvis han eller hun dukker opp i Norge?

– I henhold til utleveringsloven § 2 kan en norsk statsborger ikke utleveres til fremmed stat, svarer kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen.

 

Så da har man et lite paradoks. Norske utenriksstasjoner hjelper ikke nordmenn med å komme seg hjem hvis de er ettersøkt der de befinner seg. Dette angivelig ut av respekt for vertslandets rettsprosess. Men når nordmannen først er tilbake i Norge, så har de ingen respekt for det angjeldende landets prosess, og nekter å utlevere personen.

 

Vi har sett eksempel på dette tidligere i Thailand, da nordmannen Mack London flyktet fra en rettssak i Cha-am og havnet i Kambodsja. Han mistet passet sitt på vegen.

 

Han forsøkte å få utstedt nødpass, men det nektet den norske ambassaden i Bangkok. De tilbød seg å hjelpe ham tilbake til Thailand for å melde seg for politiet. 

 

Det var ikke aktuelt for London, som antok at han ikke ville få noen rettferdig dom i Thailand. Han døde i Kambodsja fem måneder etter at Thailands Tidende hadde intervjuet ham på telefon på hotellrommet i Kambodsja i november 2014.

 

Fra litteraturen er man vant til at et lands ambassader går gjennom ild og vann for å redde sine borgere når de havner i problemer i mer eller mindre demokratiske regimer. Det har vært nok av scenarier hvor folk har pønsket ut måter å komme seg til sin ambassade på. Da er de trygge, for på ambassadeområder har man immunitet, ifølge Wien-konvensjonen av 1961. 

 

Men dette er nok mest en romantisk illusjon, i hvert fall når det gjelder norske utenriksstasjoner. De legger vekt på å opptre korrekt overfor vertslandet til enhver tid. 

 

Når ambassader handler å denne måten sier de også implisitt at fengslene i vertslandet, f.eks. Thailand, er akseptable og at man derfor kan la nordmenn få havne der.

 

Men der er Norge på kollisjonskurs med f.eks. FN, som har karakterisert forholdene i thailandske fengsler som uakseptable. Ifølge International Federation for Human Rights er forholdene umenneskelige og strider mot FN-konvensjoner.

 

Dette er bekreftet av en mengde rapporter fra utlendinger som er blitt fengslet her. Det er umenneskelige forhold, ikke minst fordi fengslene er overfylte.

 

Vi har hørt på flere timer med podkast fra duoen Lier og Moldver, og tok etterpå kontakt med dem for å høre om årsaken til at de går så nøye inn i denne saken. De har også vært i Thailand to ganger, i forbindelse med redningsaksjoner som har slått feil:

 

– Hva er årsaken til at dere har dekket denne saken så nøye? 

– Høsten 2019 ble jeg kontaktet av Roger Bullman sine venner som da hadde hjulpet ham med flukten. De mente at saken var for ensidig fremstilt og lurte på om jeg ville dra til ham og gjøre et intervju, forteller Stein Morten Lier (54). Han er blant annet forfatter av kriminalromaner, og er sønn av Leif A. Lier, tidligere etterforskningsleder i Oslo-politiet.

 

Forfatter Stein Morten Lier. (Foto: Privat)

 

– Desember 2019 dro jeg og Helge Moldver ned og gjorde et langt intervju. Etter det ble vi kontaktet av Espen Lee og en kollega som ville hjelpe Roger med å komme seg til Norge. Vi ble med på den turen og dokumenterte det som ble et mislykket forsøk. I etterkant av det fulgte vi opp saken og alt som hadde skjedd og det som skjedde videre. Det har vi laget en podcast-serie av.

 

– Hva er historien til Avhørt? Har dere noe samarbeid med andre medier, eller er dette helt på eget initiativ?

– Jeg og Helge startet podcasten på eget initiativ våren 2019 og kalte den først INSIDERpodden fordi vi begge jobbet med tv-programmet Insider. Sommeren 2020 byttet vi navn til Avhørt. Vi har et samarbeid med strømmetjenesten PodMe som er delvis eid av Schibsted. Firmaet vårt heter Lier og Mol.

 

Podkastene forteller om hvordan ulike nordmenn med kontakter i Asia er blitt kontaktet for å forsøke å få Bullman hjem. 

 

I et redningsforsøk som podkasterne var med på fikk Bullman et norsk pass som tilhørte en annen person. Dette skulle brukes til hjemreisen luftveien. Til slutt trakk Bullman seg, da han mente at risikoen var stor siden han ikke liknet på mannen som var avbildet i passet.

 

Men hvor vanskelig er det egentlig å komme seg fra Thailand til Norge uten pass?

 

Politivesen verden over hevder at det foregår mye menneskesmugling, så det må være mange som gjør dette. 

 

Den mest primitive måten er å gjemme seg i en kontainer i et skip som skal til Norge. Det er også et dårlig, kummerlig og farlig alternativ, da man kan slippe opp for oksygen.

 

Det er også kontainerskip som tar med passasjerer på ordinær basis. Hvis de holder seg på skipet og ikke går i land noe sted før hjemlandet, så trenger de ikke visum. Men de blir jo gjerne spurt om et pass. Når det er sagt, er det folk som hevder at det går an å betale en kaptein en sum for å «glemme» å spørre om passet. Eventuelt ta ombord en passasjer fra en speedbåt i internasjonalt farvann

 

Eller hva med å kontakte et norsk rederi og høre om de var mer innstilt på å hjelpe en nordmann i nød enn den norske utenrikstjenesten er? Kanskje noen ville sagt Ja av patriotiske grunner?

 

Når skipet ankommer Norge, så blir personen arrestert, men da er han i Norge, og blir ifølge UD ikke utlevert til Thailand eller andre land.

 

I podkastene ble det også diskutert å reise hjem til Norge med jernbane, nærmere bestemt den transsibirske. Dette ble raskt avslått, for man krysser mange grenser før man er i Norge, og må da i kontakt med temmelig mange grensefunksjonærer.

 

Ellers er en flyreise det mest bekvemme, og da kreves det et pass. Thailand omtales som et knutepunkt for omsetning av falske identitetspapirer, så muligheten burde være til stedet for å skaffe seg et pass. Identitetspapirer har vært solgt ganske åpenlyst rundt Khao San Road i Bangkok i årevis. 

 

Mange tilbyr å lage falske pass. Det ser man hvis man søker på internett. Men det er ikke så enkelt lenger, med økt bruke av biometri i ulike lands pass.

 

Vi sjekket tre nettsteder som tilbyr å lage pass hvis man sender bilde og personlig info. Det virker å koste 500–600 amerikanske dollar. Det er også et faktum at nettet svømmer over av folk som melder at de er blitt lurt av disse firmaene, og aldri fått noe pass i posten.

 

Den beste løsningen kan være et stjålet pass. I så måte er Bangkok stedet. Det rapporteres tusenvis av stjålne pass hvert år i Thailand, grunnet det store antall turister som kommer hit, samt et politivesen som er kjent for å kunne bestikkes.

 

Men det blir stadig vanskeligere å reise på et stjålet pass også. I september 2019 lanserte Thailand et «Biometrics System» på flyplassene her som skulle bidra til å avsløre falske reisedokumenter. Det har vært rapporter i media om at systemet har hjulpet til å arrestere mange personer med falske pass. Andre land har også ofte tilsvarende systemer.

 

Men folk lykkes i å reise med falske pass likevel. Når det gjelder Norge, så har vi funnet tall fra 2018 som sier at det da ble anholdt 1104 personer som ankom Norge med falske reisedokumenter.

 

Roger Bullman skal ha brukt nærmere to millioner kroner på å forsøke å komme seg hjem. Det kunne kanskje vært nok til et fluktforsøk ala det eliten i Thailand holder på med.

 

For eksempel den notoriske arvtakeren til Red Bull-imperiet, Vorayuth Yoovidhaya, som rømte fra Thailand etter å ha drepte en politimann under fyllekjøring i stor hastighet. Han flyktet til Singapore med et privat fly i april/mai 2017.

 

Så har vi tidligere statsminister Yingluck Shinawatra. Hun flyktet fra landet rett før rettssaken mot henne skulle starte i august 2017. Hun skal ha tatt et privat fly til en flyplass i Trat-provinsen, hvor hun fikk hjelp fra høytstående grensepersonell til å krysse grensen over til Koh Kong i Kambodsja. Hun tok deretter et fly til Singapore og videre til Dubai.

 

Faksimile: Fra Bangkok Post 27. august 2017.

 

Kambodsjanske myndigheter nekter å tro denne versjonen, og sier at hun nok reiste sjøveien, som skal være enklere. Det har også vært antydet at juntaen i Thailand ikke gjorde så mye for å stoppe flukten, fordi de ville unngå å ha en tidligere statsminister som martyr i et thailandske fengsel.

 

Broren Thaksin ble også styrtet av det militære, men han befant seg i utlandet på det tidspunktet, og flukten fra loven var derfor enklere for ham.

 

Det disse tre tilfellene har til felles er at de alle har vært etterlyst via Interpol, akkurat som Roger Bullman.

 

Man ser mye kritikk av Interpol, og at det faktum at en person befinner seg på en «liste» hos Interpol ikke nødvendigvis betyr at noen aktivt er på utkikk etter vedkommende. 

 

Det er thailandske fengsler og lange fengselsstraffer som er problemet for Bullman. Han er blitt forespeilet at det vil kunne dreie seg om tjue år, og han er sikker i sin sak om at han ikke vil overleve dette.

 

Først ble han forespeilet av sin thailandske advokat at det gikk an å kjøpe seg kortere straff. Spesifikt ved å betale et større beløp til enken etter briten. Det skulle også være mulig å betale penger for å få et mer behagelig opphold i fengselet. Han ble forespeilet 1,5 års fengsel.

 

Men han tør ikke stole på dette, når han senere har hørt andre versjoner. Men ifølge det Thailands Tidende skrev om saken i september 2019, så er det mulig å kjøpe seg lavere straffer her. 

 

LES: På rømmen... men kunne han kjøpt seg fri? (21. september 2019)

 

En mye omtalt sak skjedde i 2019, hvor en velstående forretningsmann donerte 45 millioner baht til to døtre etter foreldene han drepte under fyllekjøring.

 

I pressen ble det opprinnelig spekulert om dødsstraff for mannen. Til syvende og sist slapp han med kun betinget fengsel.

 

Fra Thailands Tidende 2. juli 2019.

 

LES: Betalte 45 mill – drapstiltale droppet (2. juli 2019)

 

En thailandsk advokat uttalte da til oss:

– Selv om man betaler penger til offeret får man fortsatt straff. Men domstolen kan ta pengebeløpet med i betraktning i straffeutmålingen.

 

Slik er Thailand veldig annerledes enn for eksempel Norge, hvor ingen ville finne seg i at velstående mennesker kan kjøpe seg kortere fengselsstraffer enn fattigfolk.

 

For de som ikke har fått med seg historien til Roger Bullman, så startet det hele 21. august 2019 på Centara Grand Hotel i Phuket – et fire-fem stjernes familiehotell.

 

Bullman var på ferie med kjæresten. Etter en tur på byen gikk hun til sengs mens Bullman fortsatte å drikke og begynte å synge opera fra hotellbalkongen i 4-tiden på morgenen.

 

Han innrømmer selv hvor dumt han opptrådte, og sier også at det meste av problemer han har hatt har skjedd i forbindelse med alkoholbruk.

 

Men det som skjedde deretter har kommet i ulike versjoner. I britisk presse het det seg at Bullman hoppet over til naboen balkong, knuste en rute og kom seg inn i rommet hans – helt naken. Deretter tok han kaldblodig livet av briten.

 

Dette benekter Bullman på det sterkeste. Han forteller at de kranglet før han gikk inn igjen på rommet. Da det banket på døra trodde han det var hotellpersonell som var kommet for å roe ned forholdene. Isteden var det naboen som kom inn døra.

 

Han hadde med en kniv, og stakk Bullman i skulderen. Mannen var stor og 20 år yngre enn Bullman. Nordmannen sier at etter at skulderen «døde» husker han ikke mer, alt gikk på autopilot. Han skal da ha tatt kvelertak på briten, med døden til følge. 

 

Bullman forteller at han har jobbet i mange år som vekter, blant annet på legevakt i Oslo, og er vant til å håndtere voldelige episoder, f.eks. i forbindelse med rus og psykiatri. Han forteller at det ikke er uvanlig at man handler på autopilot og ikke husker noe av selve angrepet. Det forteller mange av hans kolleger på legevakta. 

 

Den 55-årige nordmannen kom seg vekk fra Phuket og Thailand. Noen bekjente ordnet dette for ham, og han forteller om en vill tur via Bangkok, Laos og til Phnom Penh i Kambodsja.

 

Han forteller om hvordan han er blitt utnyttet, og flere grupperinger har tatt seg betalt av ham. Han befinner seg nå i et av landene i dette området, men vil naturlig nok ikke opplyse hvilket. 

 

Han betalte for eksempel et norsk sikkerhetsselskap 400.000 kroner for to fluktforsøk som ikke ble noe av. I podkast nummer 4 fortelles det om hvordan man har forsøkt å få tilbake noen av disse pengene. 

 

Podkast nummer 3 forteller om hvordan podkasterne ble med til Thailand sammen med Espen Lee (kjent som leiesoldat og pengeinnkrever) og Andy Larsgård.

 

Det er i hovedsak datteren på ni år som gjør at Bullman vil tilbake til Norge. Han har ikke noe imot å sone sin straff, sier han, så lenge det er i et norsk fengsel hvor datteren kan komme på besøk. Etter det han har hørt om thailandske fengsler vil han ikke at datteren skal besøke ham der. 

 

Han har lovet datteren at han aldri skal drikke alkohol igjen. Nå for tiden tilbringer han hele tiden på et lite hotellrom, og er ute og handler mat kun en gang i uka. 

 

Under coronapandemien kan det være ekstra vanskeligere å komme seg hjem til Norge, så han forbereder seg å på samme tilværelse videre en stund. Han har fortsatt håp om å komme til Norge, men sier at pengene nå snart er slutt. Han har brukt nærmere to millioner kroner men sitter fortsatt på et lite leierom et sted i nærheten av Thailand. 

(© Thailands Tidende. 2. april 2021)