Mynthandler Jan Olav Aamlid har utgitt den første av fem bøker om Thailands seddelhistorie. Her forteller han om jobben, litt om hva man ikke skal gjøre med sedler, og hva han mener om de nye sedlene i plast.
Jan Olav Aamlid er verdenskjent for å ha kjøpt «Rundeskatten» i 1988. Han slo seg opp som mynthandler i Oslo, men har hatt Thailand som hjemsted siden 1990-tallet. Nå ha han utgitt en unik bok om thailandske sedler.
Thailands Tidende omtalte bokprosjektet allerede i 2014. Da var boka «på trappene». Men det tok altså nesten åtte år før den utkom, etter mange års forskning på emnet. Nå er «Siam Specimen Banknotes First Series» endelig kommet.
LES: Skriver bok om thailandske penger (1. september 2014)
Fra vår reportasje i 2014.
Aamlid avsluttet samarbeidet med den danske journalisten Jan Lund, som vi omtalt i vår artikkel, og et forlag som ville trykke boken. De ønsket en mer populærvitenskaplig bok, en «coffee table book». Aamlid bestemte seg for at han ville utgi en faglig bok, myntet på de som jobber i bransjen, samlere og historisk interesserte.
Så Aamlid har laget boken selv og fått den trykket i Naklua. Papirkvaliteten er så god at det er blitt en tung bok, nærmere bestemt på to kilo. Det har skapt problemer for distribusjonen, forteller Aamlid. Det er ikke billig å sende slike pakker rundt om i verden.
Dette er kun den første boken i en serie på fem. Den første boken omhandler sedlene som ble utgitt i årene 1902–1924, under kongene Rama 5 og 6. Kommende bøker vil omhandle senere konger. Rama 6 ville ikke ha sitt portrett på sedlene, så da ble det plogskjær isteden.
Rama 9 hadde ikke noe imot å ha portrett på sedlene. Det ble et ungdomsbilde som varte hele hans lange styre, selv om det ble endret en gang. Det i motsetning til en del andre lands monarker, som insisterte på at bildet på sedlene skulle oppdateres ettersom de ble eldre.
– Er det kun Thailand som har strenge lover om hvordan mynter og sedler skal håndteres, grunnet at det er bilde av kongen på sedler og mynter?
– Ja, så vidt jeg vet. Det er jo et betalingsmiddel, så det håndteres på mange måter, men thaier liker ikke at man f.eks. bruker føttene til å skyve på mynter som har havnet på bakken. De liker heller ikke at man river en seddel i to, med et løfte om at man får siste halvdelen hvis servicen er god. Dette er noe som var vanlig f.eks. blant amerikanske soldater, forteller Aamlid.
24. mars i år rapporterte Bank of Thailand at de skulle starte med å utstede 20-bahtsedler i plast (polymer). De har tidligere hatt en forsøksperiode med 50-bahtsedlene, men de er nå over på papir igjen.
– Hvordan ser du på de nye «plastsedlene»?
– Vel, jeg liker jo best papir. Men jeg har sett argumentasjoner for sedler i polymer ut fra miljøvernhensyn. Det er imidlertid ikke gitt at forurensningen blir noe mindre. Ja, de varer lengre, men produksjonsmetoden er ikke så miljøvennlig.
Aamlid ser at det kontantløse samfunnet er sterkt utbredt i Norge. Han ser imidlertid at det ikke blir noen enkel overgang i Thailand, som har en helt annen kultur, og hvor sedler benyttes i mye større grad til betaling både over og under bordet.
Aamlid har fått ros blant thailandske myndigheter. Det måtte tydeligvis en nordmann til for å dokumentere landets seddelhistorie. Han viser oss brev både fra Bank of Thailand og Bank of Thailand Museum, med takknemlige ord.
Thailands Tidende har intervjuet Aamlid flere ganger, blant annet om Elite Card og etter Rama 9s død:
LES: Nordmann var blant de første som hadde Elite Card – men er det verdt pengene? (24. juni 2020)
LES: Kongen ville vite om norske forhold (1. november 2016)
Nylig var han gjenstand for et portrettintervju hos Pattaya Mail, hvor han har vært bidragsyter siden starten på 90-tallet. De som vil lese mer kan ta en titt her:
Pattaya Mail: Pattaya Survivors: Jan Olav Wilborn Aamlid (22. April 2022)
Aamlid driver House of Coins in Pattaya, samt lagringsfirmaet Pattaya Self Storage sammen med familien, som består av kona Mio og sønnene Kevin og Matthew.
(© Thailands Tidende. 27. april 2022)
