Medier er i disse dager fulle av overskrifter om at utlendinger nå kan eie land i Thailand. Dette føyer seg inn i en mangeårig strategi om å lokke til seg verdens overklasse.

 

Hvis Thailand kunne velge, ville de kun ha velstående tobarnsfamilier på besøk, i likhet med alle andre turistland. Men sannheten er en annen.

 

Myndighetene har drevet med markedsføring overfor velstående «verdensborgere» i mange år. Det startet mens antall turister pr år lå nærmere 10 millioner enn de 40 millionene som dukket opp siste året før pandemien (2019).

 

Men årsaken til den enorme økningen var ikke alle annonsekampanjene og messene som thailandske turistmyndigheter investerte i for å lokke til seg overklassen, men snarere kinesisk og annen asiatisk masseturisme. Besøkstallene fra Vesten har holdt seg rimelig konstant i mange år (med unntak av pandemien).

 

Det siste trekket i å lokke til seg velstående folk ble publisert i Royal Gazette 2. juni og blir lov fra og med september. Det sier at utlendinger nå kan eie én rai (1600 kvm) land.

 

Men det er ulike krav man må oppfylle. Hovedpoenget er at man har mye penger. Så kan man enten være digital nomade, en spesialist ansatt av thailandske selskaper, eller en rik pensjonist.

 

Hovedregelen er at du må investere 40 millioner baht (ca. 11 millioner kroner) i Thailand for å kunne få lov å eie én rai, og må være villig til å allokere midlene til Thailand i minst tre år. Det står i lovteksten at dette skal investeres i eiendom eller eiendomsfond. 

 

Problemet med denne fremgangsmåten er at de henvender seg til folk som har en uendelighet av tilbud allerede. Folk som har gode pengesummer til rådighet kan velge og vrake i investeringsmuligheter, og det å eie en rai land i Thailand – med mange tilhørende krav – havner ikke nødvendigvis øverst på lista.

 

En rai  (1600 kvm) er en solid tomt i et boligfelt. De billigste feltene har tomter på kun ca. 200 kvm, mens luksuriøse felter sjelden tilbyr mer enn én halv rai (800 kvm) pr tomt. Det gjelder spesielt felter med god beliggenhet, dvs. i nærheten av bebyggelse eller strand.

 

Så hvis man snakker om et boligfelt i nærheten av en populær strand, så er prisene høye, men 40 millioner baht for en tomt er uansett en overpris. Hvis det står et luksushus på tomten begynner det kanskje å nærme seg.

 

Men de landbitene som vil selges på denne måten får man anta er nye felter uten topp beliggenhet. Landets beste beliggenhet er i all hovedsak oppkjøpt eller til salgs for svimlende summer hvor det ikke lønner seg å splitte opp landet og selge en og en rai. 

 

Sanan Angubolkul, formann i Thai Chamber of Commerce, sier at handelsstanden ønsker et krav om at land kjøpt under denne ordningen – som skal gjelde i første omgang i fem år – kun skal kunne selges videre til thaier. Han mener også at slik innkjøp av land kun bør være tillatt i spesielle soner i landet. 

 

Hvis dette blir en del av reguleringene, så blir investeringen mindre interessant. Du skal lete lenge før du finner en thai som kjøper en rai for 40 millioner baht. 

 

Målet er at en million investorer skal kjøpe 1 rai hver. I rai er 1600 kvadratmeter, så den totale landmassen som i så fall vil bli kjøpt er 1600 kvadratkilometer. 

 

Den totale landmassen i Thailand er 513 120 kvadratkilometer, så dette prosjektet vil i så fall gjøre at 0,31 prosent av landet blir eid av utlendinger.

 

Likevel er det mer nasjonalistisk orienterte thaier som roper varsku på sosiale medier. De ønsker ikke at utlendinger skal kunne kjøpe land så lenge det er thaier som ennå ikke har hatt muligheten til å bli landeiere.

 

Men hva skal du gjøre hvis du ønsker å kjøpe hus og land i Thailand? Normalt deles kundene opp i to grupper, folk som kun vil ha et sted å bo og eiendomsinvestorer. 

 

Men det er et kunstig skille. Uansett om du kun ønsker et sted å bo, så er kjøp av hus og land en investering. Bare spør dine arvinger, så får du vite dette.

 

Det er utlendinger som har tjent gode penger på eiendomsinvesteringer i Thailand. Dette til tross for at alle diskusjonsfora fraråder å kjøpe eiendom. Det er nemlig ikke lov å eie eiendom som utlending…

 

Det mange da gjør, er å kjøpe land i navnet til en thailandsk statsborger, eller kjøpe land på vegne av et thailandsk firma. Vedkommende firma må ha en aksjemajoritet på thailandske hender. Det myndighetene er bekymret over, er at thaiene kun er stråmenn for utenlandske investorer.

 

Nordmenn i Thailand inkluderer mange folk som faktisk kan ha råd til å investere 40 millioner baht i en slik ordning. Det lokkes i tillegg med tiårs visum, som vil gjøre at besøk til Thailand blir enklere.

 

Men man må huske at denne ordningen er ment å gjelde kun i fem år. Hvem vet hva slags reguleringer som vil komme etter 2026. Loven gir rom for justeringer, så dette systemet er nok ganske uforutsigbart.

 

Konklusjonen blir: Hvis du er blant dem som må vurdere nøye hvorvidt du skal investere ti millioner kroner eller ei, så la pengene stå i banken foreløpig. 

 

Det finnes løsninger for å kontrollere eiendom du investerer i i Thailand. Du kan registrere en 30 års leieavtale på eiendommen, som sikrer deg borett. Eller du kan opprette et firma som eier landområdet, vel og merke hvis majoriteten av aksjeeierne er thaier. 

 

Men hvis du har mer enn nok penger, og plages av å måtte søke visum hver gang du kommer til Thailand, så kan dette være noe å følge med på. Du skal få ti års oppholdstillatelse og kan eie 1,6 mål land i ditt eget navn.

 

Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)

(© Thailands Tidende. 18. juli 2022)