Sønnen i huset har på en mystisk måte klart å få godkjent en voksenopplæring han nesten ikke deltok på. Nå venter han på gevinster innen hanekamp, slik at han skal slippe å måtte bruke den nye «kunnskapen» til å finne seg en jobb...
Det går mot nytt skoleår. Husets sønn klarte nylig kun tre dager i arbeid på en ingefæråker syd for Bangkok. Da hadde han fått nok av solsteiken, og bestemte seg for at en god utdanning nok var tingen.
Men så dukket det opp en mulighet innen bygningsindustrien. Han begynte å trille hjulbårer med sement på en byggeplass. Dette skulle han gjøre på fulltid i hele fire uker. Vel, bortsett fra når det var regnvær, selvsagt. Betong tåler regn, men en del thaier gjør ikke det.
Han forlot hjemmet med bussbillett og 4000 baht i lommen. Fem uker senere kom han hjem med 3100 baht. Turen hjem tok litt ekstra tid, da det ble en stopp i Bangkok – på et sted med hanekamp. Han hadde visst tapt, men forsto det ikke helt. Han hadde jo på seg sin lykkebringende amulett, hadde waiet mange buddhastatuer og gitt vekslepenger til blinde tiggere. Selv de profesjonelle hanekampgamblerne har jo ikke noe å stille opp med mot god karma og velfortjent hell.
Fire dager etter hjemkomsten måtte han spør sin mor om Dtang – penger. Han hadde vært litt i overkant mye Phu Yai – storkar – sammen med sine venner. Heldigvis hadde han vært Jai Dee – godhjertet – og forært moren hele 500 baht av «fortjenesten» fra arbeidsoppholdet i Bangkok, så han mente at han lå godt an.
Nå lever han på morens nåde, som i praksis vil si at han lever på penger fra den fraværende farangen. Men det er innført restriksjoner på finansielle overføringer til reisebudsjetter hvis største utgift er gambling.
Han har lovet å betale tilbake penger til sigaretter, ferdigmat han kjøper seg på landsbyens serveringssted, og bensin når han låner morens motorsykkel. Nå er det ikke slik at mor er lat og ikke vil lage mat, men det er litt tungvint å vente på at sønnen samler sammen krefter frem til klokken to eller tre på ettermiddagen før han er klar for frokost.
Planen om å skaffe seg en utdannelse er lagt til side igjen. Det skal visst nok være mulig å tjene over 14.000 baht i måneden på en lokal trikotasjefabrikk. Der er det en ansatt som i flere måneder har planlagt å slutte for å reise hjem til Roi-et. Nå følger kameraten nøye med. Den dagen karen fra Roi-et slutter, skal han og husets sønn sikre seg den ledige jobben... De har ennå ikke diskutert hvem av dem som skal søke, men begge to er veldig optimistiske angående fremtiden.
Han og kameraten har nå ventet i snart åtte uker på at jobben skal bli ledig. Mor sørger for dtang til bensin, røyk og mat. I tillegg hender det at onkelen har brukt for litt hjelp, og da blir det til noen flasker øl eller urter innrullet i sigarettpapir. Mest det siste.
Sønnen har nettopp fått karakteren «bestått» på eksamen på en lokal voksenopplæring hvor han har deltatt i to år. Ikke det at han har deltatt så mye. Siste året har han møtt opp til undervisning kun 7-8 ganger. Men siste gang hjalp de læreren å støpe en ny mur rundt huset hans. Det gjorde underverker. Alle elevene besto. Karakterbevis fikk han også, selv om det var på nære nippet. Han forsov seg til skoleavslutningen, men moren fikk jaget ham opp og bort for å motta karakterbeviset – papiret som motbeviser morens påstand om at sønnen er dum som en bøffel.
Både han og flere kamerater har lenge irritert seg over en rismølle og en lokal produsent av betongelementer som har ansatt en haug med burmesere. De har tydeligvis en annen holdning til tid, og er på plass når arbeidsdagen begynner. Og de velger ikke hvilke dager det passer å arbeide. Dette er en trussel mot landsbyens unge.
De unge vil selvsagt jobbe – i hvert fall når det passer dem og de trenger penger til hanekamp og ganja. De mer basale behov som mat, klær, bensin og røyk har en faranger til å ta seg av. Livet skal være mer enn hardt arbeid. Var det ikke Buddha som sa at en ikke skal strebe mot rikdom? Muligens har den unge garde tatt dette litt for bokstavelig.
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening.
(© Thailands Tidende. Utgave 1/2019 – 1. januar 2019)
