Min thailandske kone og jeg bygde hus like ved konas familie i Isan, mens vi begge jobbet i Norge. Vi har nå bestemt oss for at hus, tomt og farmland vi har kjøpt skal overføres til våre to barn. Jeg har aldri undertegnet noen dokumenter angående land som er blitt kjøpt i årenes løp. Min kone tror det er en tung og langvarig sak å få til, men det er vel ikke så vanskelig?

 

Mvh. «Nordmann i Isan»

 

Svar: Kommer an på hvem som i realiteten eier landet

 

Det at din kone tror det blir vanskelig, kan bety at det dreier seg om land som ikke har ordinære skjøter, eller overdragelser som ikke er registrert på noe skjøte. Det er nemlig ikke uvanlig på landsbygda at eiendom går i arv eller skifter hender uten at det nødvendigvis registreres på skjøter eller via skrevne kontrakter. Det finnes også områder som ennå ikke har skikkelige skjøter, kun rettighetsbrev. 

 

Det er også slik at deler av Isan består av landbruksland som staten eier men har latt bønder bruke til jordbruksformål. Slike landområder (kalt «Sor Por Kor» på engelsk og uttales «Så På Gå» på norsk – på thai: ส.ป.ก.) kan ifølge staten kun overdras til arvinger, men det er et faktum at slikt land likevel omsettes på eiendomsmarkedet mange steder. Da forblir den opprinnelige forvalterens navn stående på skjøtet, mens den som har kjøpt landet tar det i bruk. 

 

Det finnes i dag 35 millioner rai Sor Por Gor i Thailand. Landet er fordelt på 2,8 millioner familier. Det er maks 50 rai per familie.

 

Så det kan godt tenkes at du har investert penger i land som enten ikke har noe ordinært skjøte, eller ikke har din kones navn på skjøtet.

 

Det trenger ikke nødvendigvis være et stort problem, for i små landsbyer vet jo de fleste hvem som eier hus, rismarker og annet jordbruksareal, uavhengig av hva som måtte stå på et skjøte eller i en kontrakt. Men problemer kan dukke opp nettopp når land skal arves.

 

Dere har to barn, skriver du. Enten din kone har barn fra tidligere ekteskap eller ei, så kan det bli problemer, for det kan være at din kones søsken – evt. deres avkom – føler at de har rett til noe av landet.

 

Det er gjerne slik at når én i søskenflokken gifter seg til penger eller flytter til et rikt land, så er vedkommende forventet å dele rikdommen med søsknene. Kanskje landet dere kjøpte opprinnelig tilhørte konas foreldre, men ble pantsatt et år de hadde store utgifter? I så fall utløste du panten, men det kan være mange som føler at de har rett til deler av disse landområdene.

 

Uansett er dette noe din kone må ordne opp, for du har ingen rettigheter til disse landområdene. Du skriver at du aldri har underskrevet på noen dokumenter ved kjøp av eiendom, og det tyder på at det har vært jordbruksland eid av staten som er blitt omsatt. Når en thailandsk person som er gift med en utlending overtar eierskap til et ordinært skjøte, skal nemlig ektefellen undertegne på at han er oppmerksom på at han ikke har noen rettigheter til landet.

 

Årsaken til dette er at det som kjent er forbudt for utlendinger å eie land her. Det hender at landkontorer «glemmer» at ektefeller skal underskrive, evt. hvis din kone har beholdt sitt pikenavn, så har de ingen mulighet til å vite at hun er gift med en utlending, med mindre hun opplyser om dette selv.

 

Hvis det er problematisk å overføre landet på det nåværende tidspunkt, så er en løsning at din kone skriver et testamente. Det har gjerne litt mer slagkraft. Testamenter er ikke så utbredt på landsbygda, men det er ikke vanskelig å opprette. Det anbefales å gå til advokat med dette. For de som ikke ønsker det, går det an å skrive testamentet selv, og få to uavhengige vitner til å underskrive, eller få hjelp hos den lokale landsbyhøvdingen.

 

Det er ikke noe testamentsregister i Thailand, som det er i Norge, så husk å lage flere kopier som gis til ektefelle og arvinger.

(© Thailands Tidende. 21. desember 2019)