Damene i landsbyen aksepterer ikke lenger å bo sammen med drukkenbolter. De forlater hus og hjem på jakt etter lykken.

 

Det er oppstandelse og krise i soien. Nu, kona til vår nabo Bang, har gjort som flere før henne – dratt sin kos! De to siste årene har tre andre damer i nabolaget gjort det samme.

 

Først var det Miau, kona til Bangs bror Jao. Hun forsvant noen uker etter at han i fylla tok kvelertak på henne. Hun fikk nok av Jao, som er litt for glad i alkohol og flere ganger har vært innlagt på sykehus for delirium tremens.

 

I 18 år hadde hun drømt om huset Jao skulle bygge. Han tegnet hus etter hus, men når han fikk noen penger om hendene ble de raskt investert i laokao isteden.

 

Etter hvert ble han ubrukelig til det meste. En nabo tok ham med på byggeprosjekter, men det var ingen stor suksess. Siste gangen ble en hel yttervegg malt i feil farge, fordi Jao likte fargen så godt. Ikke nok med at fargen var feil, det var også maling beregnet for innendørs bruk. Han fikk sparken.

 

Jao sitter ofte inn i bølgeblikk-skuret hvor han bor og prater med Miau. At telefonen ikke virker synes ikke å gjøre noe. Da Miau forsvant trodde alle hun hadde reist til Bangkok. Men den gang ei. Hun hadde allerede funnet seg en annen mann. Hun hadde også ordnet seg jobb i en forretning som selger deler til motorsykler.

 

Etter litt tid, og ytterlige en omgang med delirium tremens, fikk Jao vite hvor hun jobbet. Han var til manges bekymring fast bestemt på at han skulle ta livet av henne. Men sist han gikk forbi butikken kjente han henne ikke igjen. Laokao og delirium tremens kan ha sine fordeler.

 

Tim er kona til Titt i nabosoien. Hun forsvant like etter Miau. Hun hadde blitt kjent med en ny mann på bensinstasjonen hvor hun jobbet. Titt hadde også vært flere turer til hospitalet på grunn av delirium tremens. Da Tim forsvant, fikk også søsteren hennes et stykke lengre oppe i landsbyen en åpenbaring. Hun forsvant også.

 

Men tilbake til Nu. Ingen hadde trodd at hun skulle forsvinne. Med et jentebarn på under to år, var det nok mange som mente at hun ville holde ut livet i landsbyen, selv om hun er fra Nan-provinsen i nord og ikke snakker khmer som de fleste andre i landsbyen.

 

Problemet for Bang var at hun hadde handlet ansiktskremer på nettstedet Lazada. Han så ingen vits i dette. Hun, på sin side, var forbannet på at han brukte penger på øl og oppdrett av kamphaner som ingen ville ha.  

 

Først var tanken at hun hadde reist til Bangkok. Men hvordan hadde hun kommet seg inn til storbyen? Bang kunne fortelle at hun hadde sagt at hun ville finne en rik mann. Hvis hun trivdes ville hun bli hos mannen, hvis ikke ville hun komme tilbake. Hva han svarte, vites ikke.

 

Den unge datteren til Bang og Nu oppdras nå av Bangs søster. Hun er gift med en farang, og er den som har penger til å påta seg slike oppgaver. Ikke at hun hadde så lyst til å bli reservemor, men da Nu forsvant uten et ord og med avslått telefon var det ikke så mange valg. Så farangen i soien fikk seg nok en utgiftspost, noe han vil bli klar over når han dukker opp til høsten.

Observatøren

-------------

I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening.

(© Thailands Tidende. Utgave 7/2018 – 1. juli 2018)