Godt hjulpet av norske myndigheter – inkludert ambassadøren i Bangkok – fikk Telenor en knallstart i Myanmar og tjente raskt gode penger. Nå avskriver de hele satsingen etter militærkuppet.

Telenor har en markedsandel på 35 prosent i Myanmar. Det skyldes at de var tidlig ute med å få lisens fra myndighetene til å drive mobildrift. Det skjedde sommeren 2013.

Dårlige utsikter for økonomien og forretningsklimaet i landet, kombinert med en forverret sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon, gjør at Telenor nå ser få tegn til bedring i tiden fremover.

«Det er grunnen til at vi velger å nedskrive hele verdien av Telenor Myanmar på 6,5 milliarder kroner i dette kvartalet», skriver de i en pressemelding.

Konsernsjef Sigve Brekke, som var sjef i Dtac i Thailand i perioden 2002–2008 og deretter i 2014–2015, sa følgende på en pressekonferanse tirsdag:

[ annonser ]

– Vi ser begrensede muligheter i Myanmar fremover og vil vurdere fremtiden der, men vi har allerede utgjort en positiv forskjell i Myanmar.

Telenors satsing i Myanmar har vært kontroversiell. Menneskerettighetsorganisasjoner har beskyldt norske myndigheter for å ha hjulpet det delvis statseide Telenor til å tjene gode penger – på bekostning av støtte til menneskerettighetsforkjempere.

De ble til og med advart av Human Rights Watch i 2014 om at situasjonen i landet var ustabil og at det var fare for nye militærkupp, slik Thailands Tidende rapporterte:

LES: Foreningen Human Rights Watch advarer Telenor i Myanmar (november 2014)

LES: Telenor omstridt i Myanmar (juni 2015)

Det norske Post- og teletilsynet bidro med gratis hjelp til å bygge opp telenettet i Myanmar i 2013, og Norge etterga hele Myanmars gjeld til Norge på tre milliarder kroner i januar 2013.

Det skal ha vært den største slettingen av gjeld til et utviklingsland i Norges historie, ifølge bladet Kapital, som i slutten av februar i år hadde en grundig gjennomgang av Telenors satsing i Myanmar kaldt «Telenors blodige Myanmar-mareritt».

Ifølge bladet blir Telenor kritisert for å ha løpt militærjuntaens ærend, blokkert internett, stengt ned nyhetstjenester og bidratt til omfattende brudd på menneskerettighetene.

En sentral person i Telenors raske inntreden i Myanmar var daværende ambassadør i Bangkok, Katja Nordgaard, som skal ha brukt mye energi på å hjelpe mobilselskapet med etablering i Myanmar. Hun var ambassadør også i Myanmar, inntil landet fikk egen norsk ambassadør 13. oktober 2013. Hun var med andre ord norsk ambassadør i Myanmar da Telenor fikk sin lisens 27. juni 2013.

Nordgaard gikk rett over i en direktørstilling i Telenor etter at perioden som ambassadør var over, noe som ble kritisert både i internasjonale, burmesiske og norske medier, inkludert hos Thailands Tidende:

LES: Kommentar: Telenor-ansettelse gir vond smak (mai 2014)

Hun ble værende i Telenor kun et drøyt år, fra 4. august 2014 til 12. oktober 2015, til tross for at det ble opprett en egen avdeling hun fikk lede, kalt Corporate Affairs, som var en sammenslåing av Kommunikasjon, Myndighetskontakt og Samfunnsansvar. Hun gikk da til en jobb i det norske firmaet Scatec Solar.

Nå er imidlertid Nordgaard tatt inn igjen i det gode selskap i Utenriksdepartementet. Hun er ansatt som ny ambassadør i København. Nordgaard søkte også de ettertraktede ambassadørstillingene i Roma og Berlin, men endte altså opp med København.

(© Thailands Tidende. 6. mai 2021)