To naboland som normalt nyter et godt bilateralt forhold truer nå med væpnede konflikter. Det dreier seg om grenseområder som ikke er godt definert.
Man er vant til at de fire sydligste provinsene i Thailand kan være et unntak for dekning på reiseforsikringer til Thailand. Men i 2014 var det også ytterligere to unntak, slik Thailands Tidende rapporterte. Det gjaldt to omstridte tempelområder, Preah Vihear i Sisaket og Ta Krabey/Ta Moan i Buriram.
Disse ligger på grensen mot Kambodsja, og er blant de omstridte områder på den 817 km lange grensen mellom de to land.
Spenningen har økt mellom Thailand og Kambodsja etter drapet på en kambodsjansk soldat 28. mai under en skuddveksling mellom de to lands militære grensepoliti i Ubon-provinsen.
Problemet er at grensen ikke alltid er godt definert. Den ble først opprettet av Frankrike i 1907 da Kambodsja var deres koloni. Denne grensen, som Thailand senere bestred, var basert på en avtale om at grensen skulle gå langs det naturlige vannskillet mellom de to landene.
I 2000 ble de to landene enige om å opprette en felles grensekommisjon for å håndtere overlappende krav på en fredelig måte, men man har hørt lite fra den kommisjonen.
Et tempel fra det 11. århundre kalt Preah Vihear i Kambodsja – og Khao Phra Viharn i Thailand – har vært kjernen i tvisten i flere tiår, der begge land har hevdet eierskap. Den internasjonale FN-domstolen i Haag tildelte tempelet til Kambodsja i 1962, men Thailand har fortsatt å gjøre krav på det omkringliggende landet.
Spenningen økte i 2008 etter at Kambodsja forsøkte å få Preah Vihear-tempelet oppført på UNESCOs verdensarvliste, noe som førte til trefninger over flere år og minst et dusin dødsfall, inkludert under en ukelang artilleriutveksling i 2011, ifølge en oversikt hos Reuters.
To år senere ba Kambodsja om en tolkning av dommen fra 1962, og Den internasjonale FN-domstolen avgjorde igjen i deres favør. Domstolen sa at landet rundt tempelet også var en del av Kambodsja og beordret thailandske militære til å trekke seg tilbake.
Det folk undrer seg over nå, er hvorfor det har oppstått problemer, siden det etter sigende skal være så gode forhold mellom de to regjerende familiene i de respektive land.
Det startet på 2000- tallet mellom Thailands leder Thaksin Shinawatra og Kambodsjas Hun Sen, som hadde et tett forhold. Det spesielle er at disse familiene fortsatt har makten, via henholdsvis datter og sønn.
Men forholdet ble dårligere i fjor, da konservative krefter i Thailand stilte spørsmål ved regjeringens plan om å forhandle med Kambodsja om å i fellesskap utvinne olje og gass i Thaibukta. Det verserte teorier om at øya Koh Kood på grensa til Kambodsja sto i fare for å miste sitt thailandske herredømme.
LES: Thailand og Kambodsja forhandler om Thaibukta – andre land følger spent med (23. februar 2024)
Thaksins datter Paetongtarn – dagens statsminister – har uttalt at en fredelig løsning på tvistene er Thailands prioritet. Men kommentatorer har stilt spørsmål ved om konservative krefter, eventuelt med tilknytning til militærvesenet, har samme synspunkt som regjeringen. Militærvesenet i Thailand har som kjent to ganger styrtet regjeringer utgått fra denne familien, nærmere bestemt i 2006 og 2014.
Kambodsja satser på Den internasjonale FN-domstolen for å avgjøre tvister. Thailand stoler ikke på avgjørelsene fra denne domstolen og vil ha en bilateral avtale.
(Thailands Tidende. 7. juni 2025)
