En familie i landsbyen har ikke mindre enn tre døtre som jobber i barbransjen i Pattaya. Det gir fine inntekter til familiens overhode Am (81), men han var bekymret for karmaen. Så han samlet sammen familien og arrangerte en seanse kalt Wai Khru. Muligens var det den som reddet livet hans en uke senere.

 

Noen faranger mener at livet på landsbygda kjedelig. Men det er fordi de ikke har øyner og ører åpne. Det kryr av dramatikk på bygda – tragedier med varierende grad av komisk tilsnitt. 

 

Det lurer onde krefter over alt, som er ute etter å gjøre korreksjoner for det positive som måtte skje deg. Ja, selv Buddha har forklart at karma krever balanse. Det sto klart for Am at karmaen ble stadig dårligere. Han tenkte nok tilbake på seksuelle utskeielser, karaokebarer, myndigheter som ble lurt for tilskudd til ris, tyveri fra naboen eller den gjerrige nabofarangen, gambling, drikk og rus... Noe måtte gjøres for å oppnå likevekt.

 

81-åringen har alltid vært en troende mann. At to av hans barn har gått gradene til å bli mammasanger i Pattaya – mens en tredje er en ordinær «barjente», selv om hun er godt over 40 år – har vært bra for ham, selv om han vet at pengene ikke har kommet helt slik de burde med hensyn til hans karma.

 

I senere tid har lykken stått ham bi. Han har fått nye linser operert inn i begge øyne. Nå kan han igjen se på TV og dyrke sine helter innen Muay Thai og enda mer voldelige idretter. Men igjen… det var dette med karmaen. Voldelig sport er vel heller ikke helt i Buddhas ånd.

 

Am besluttet derfor å arrangere en Wai Khru for hele familien. Det vil si en samling hvor det blir gitt offergaver og ånder blir bedt om tilgivelse for alt galt – samtidig som slektas yngre vister ham respekt. Den store seansen ble styrt av en dame ved navn Porn. De som følger denne spalten husker henne som damen med spillegjeld som måtte flykte fra jobben som landsbysjef. Hun har etter sin tilbakekomst tatt over som slektens Rang Songh – et medium som kan kommunisere med ånder og avdøde.

 

Under seansen snakket Porn med ånder, formidlet tilgivelse og fektet med det flere hundre år gamle sverdet som slekten en gang gravde frem i risåkeren. Det bør kanskje nevnes at den gang hennes mor var Rang Songh forsvant et gullkjede som var en del av sverdet. Vi skal ikke si hvem som er mistenkt for tyveriet, men regner med at tilgivelse er søkt om og mottatt.

 

Am var naturlig nok midtpunktet på denne dagen. Mørke solbriller etter øyeoperasjonen gjorde ham mer spesiell enn noen gang, der han satt stille i staut positur i timevis. Da dagen endelig var over var alle blitt dynket i hellig vann og alle hadde fått tilgivelse og tilgitt hverandre. Nå var karmaen høy og god igjen.

 

En uke etter seansen våknet Am til et sjokk. Han var lam på ene siden av kroppen og kunne ikke snakke. Selv ikke hodet klarte han å bevege skikkelig. Seks av de sju døtrene hadde reist. Tre var tilbake i Pattaya og tre andre var i Sør-Thailand for å jobbe på gummiplantasjer. Bare Nang, den yngste som har oppgaven å se etter gamlefar, var igjen.

 

Nang var rådvill. Hun ringte sine venner for å spørre om råd. Så ringte hun søskenbarnet Supha. Der fikk hun råd fra hennes samboer, som er farang. Han sa at Am måtte til sykehus umiddelbart.

 

Men det var ikke så lett. Av respekt for sin far ventet hun noen timer for å se om han ble bedre. Når hun spurte om han ville på sykehus svarte han ikke. Men hun visste at han ikke liker sykehus. Først på ettermiddagen hadde alle søsken blitt kontaktet, og det var enighet om at han skulle sendes på sykehus.

 

Døtrene kom tilbake til landsbyen. Am ble værende på sykehus et par døgn, og kunne deretter komme hjem igjen. Han klarte etter et par uker å begynne å bevege kroppen igjen. Det går bedre sakte men sikkert.

 

Am var heldig. Det var ikke hjerneblødning, men en blodpropp, som legene nå nesten har klart å løse opp. Så hvem vet, hadde han ikke sørget for å be åndene om tilgivelse noen dager før, kunne det nok gått mye verre. Bare en dum farang våger å si at det kanskje ville gått enda bedre hvis han hadde blitt sent til sykehus umiddelbart.

Observatøren

-------------

I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening. Spaltens nåværende forfatter skriver under pseudonym, siden historiene er hentet fra hans omgangskrets i Isan.

(© Thailands Tidende. Utgave 3/2017 – 1. mars 2017)