Det er strenge moralske regler på landsbygda. Men til syvende og sist blir det slik at mennene går på karaokebar mens konene får lov å gamble. Ungene sitter igjen med svarteper og må finansiere det hele.
I følge thailandsk tradisjon har menn og kvinner begge sine naturlige roller i familie- og dagliglivet. Dette er forklart symbolsk ved å si at menn er elefantens forkropp og kvinnen er elefantens bakkropp. I noen versjoner av denne forklaringen heter det forføtter og bakføtter. Uansett, menn går fremst og viser vei, mens kvinner dilter bak (i hvert fall i teorien).
Svigerfar har ikke kunnet vise vei på lang tid. Etter den tredje øyeoperasjonen måtte han tilbake til sykehuset for å fjerne arrvev som svekker synet på øyet. Om operasjonen vil lykkes vet ingen. Men etter tre transplantasjoner vil ikke legene operere enda en linse inn i øyet hans.
Hver gang han har fått ny linse har han fått beskjed om å ta livet rolig i seks uker, slik denne spalten har rapportert om tidligere. Rolig betyr ingen fyll og ikke hardt arbeid. Det siste har han ikke syndet så mye mot. Men ved enhver mulig anledning har han selvsagt drukket seg fra sans og samling.
Svigermor har fått seg eget rom for å ta hånd om en god nattesøvn. Det hender svigerfar er amorøs, selv om evnene etter årevis på fylla mest ligger i fingrene. Svigermor er ikke fornøyd med tingenes tilstand. Elefantens forkropp viser ikke på noen måte den riktige vei. Det hender svigerfar går i tempelet for å ofre – Tam Boon. Men det er bare når det er innsamling til tempelet, og andre sørger for at pengetrærne blomster.
Selv om svigerfars evner til amorøs utfoldelse er svekket, og elefantens bakpart ikke lengre er lett tilgjengelig, så blomstrer sjalusien. For fire uker siden forsvant svigerfar i to netter. Da han en formiddag kom hjem – full som en alke – var han kledd i klær som svigermor aldri før hadde sett i vaskestampen.
Å få svar på klærnes opprinnelse var umulig – selv ikke da han en uke senere i mangel av drikke hadde en edru stund. Heldigvis var det ikke dameklær. Men likevel, han måtte ha tatt av seg klær for å få på andre. For svigermor var dette tap av ansikt. Det var ukas muntre historie i landsbyen.
Heldigvis er det ennå ingen som har gjort krav på klærne. Det ryktes heller ikke om krangel og slagsmål i noe hjem hvor det er blitt oppdaget fremmede herreklær. Det hele forblir et stor mysterium.
Thailand er et land med strenge moralske regler for det kjønnslige. Utroskap skjules bak brede smil. Det er først når landsbyen vet at den bedradde har oppdaget utroskapen at helvete bryter løs. En tidligere kvinnelig landsbysjef – Phu Yai Ban – løp etter ektemannen med kniv da han ble avslørt. Han kom fra det hele uskadd, og hun fikk til slutt rettet opp ære og ansikt.
Landsbysjefens gamle far, Dung, var i sin tid beryktet for den elsk han la på områdets karaokebarer. Nå på sine gamle dager har effekten av hans tidligere utsvevende liv begynt å skremme. Han er klar over at også buddhismen har sine helveter. Og verst er kanskje straffen som venter de som ikke har klart å styre kjødets lyster. Gamle Dung har hatt munker på plass for å få hjelp, og han prøver å overbevise alle besøkende om at han har levd et bra liv uten hor og gambling.
Det hjelper nok at alle nikker samtykkende – det er i strid med thailivets regler å motsi de eldre. De har rett selv når alle vet at de tar feil.
Svigermor er heller ingen helgen. Hun har hjulpet svigerfar å sette 26 rai med dyrkbar jord over styr. Hun har gamblet – mens han har gått på fylla og sett på unge damer. De kan ikke enes om hvorfor de nå er blakke, uten egen jord å dyrke, og med en datter utskremt til Pattaya på jakt etter lettjente penger.
Det er nå en gang slik at kvinner har rett til å gamble – enten de spiller hi-lo, kort eller satser penger i et av de mange undergrunnslotteriene – mens menn går på karaokebar. Hor er menns forlystelse, spill er kvinners. Slik er det bare.
De gamle tjener ingen penger. Derfor trer datteren ofte støttende til. Her om dagen ga hun dem 1000 baht så de skulle ha litt å rutte med. Neste morgen la hun merke til at moren ikke drakk kaffe. Det betød lite for faren, som lå og sov ut rusen på en benk.
Som den gode datter tilbød hun seg å kjøpe kaffe når hun skulle inn til byen. Men moren takket nei. Hun hadde dessverre ikke penger. Ektemannen hadde fått penger til et nytt blad til sigden. Han kom hjem Khi Mao – skit full – uten noe blad. Hun dro ut i åkeren med de siste 600 baht og kom hjem blakk. Lykken i kortspillet sto henne ikke bi den dagen. Men hun fikk likevel kaffe. Det er de unges plikt å sørge for både elefantens bakpart og forpart.
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening. Spaltens nåværende forfatter skriver under pseudonym, siden historiene er hentet fra hans omgangskrets i Isan.
(© Thailands Tidende. Utgave 8/2017 – 1. august 2017)
