Du som bruker minibank i Thailand må bare krysse fingrene og håpe at minibanken ikke streiker akkurat mens du er i ferd med å ta ut penger, for da kan du risikere å havne i en tidkrevende og kostbar prosess, slik vår leser forteller om i dette innlegget.

 

Jeg ønsker å orientere om en meget ubehagelig episode jeg ble utsatt for 12. desember da jeg oppsøkte en minibank utenfor en bankfilial i provinshovedstaden der jeg bor. 

 

På en rekke står fire-fem minibanker for samme bank. Jeg har alltid følt det mer betryggende å benytte en minibank rett utenfor banklokalet.

 

Selv har jeg konto i norske DNB – en konto jeg har hatt i en årrekke uten problemer. Uttak her i Thailand har fungert uten problemer. Inntil 12. desember.

 

Etter å ha stukket mitt Visakort inn, får jeg opp på displayet de vanlige meldingene, alt fungerer som det skal. Disponibelt beløp på min konto i Norge stemmer også etter mine noteringer. 

 

Jeg bestemmer meg for å ta ut 25 000 Baht. Også det ser så langt greit ut, og jeg aksepterer det vanlige gebyret for uttak, 230 bath. Så står jeg og venter på den vanlige meldingen «Please take your money».

 

Den lar imidlertid vente på seg. Venter også på at skuffen hvor pengene kan hentes, åpner seg. Det skjer heller ikke. Og i samme øyeblikk som jeg føler et sterkt ubehag over at noe er galt, kommer en melding på skjermen «This ATM is temporarily out of order»!

 

Febrilsk leter jeg etter en åpning hvor jeg kan stikke hånden for å hente ut pengene mine, men noen slik åpning fantes ikke. Den var stengt. Alt jeg fikk ut var den vanlige uttakskvitteringen, som viste at min norske konto i DNB, Oslo var belastet med NOK 8262,-. Kvitteringen så også ut som at både tall og tekst var skrevet flere ganger opp på hverandre. Men det var lesbart.

 

Heldigvis lå minibanken rett ved inngangsdøren til banken, og jeg så derfor for meg at problemet kunne løses fort. I min verden trodde jeg at en av bankens funksjonærer kunne bli med meg ut og åpne minibanken og hente ut pengene mine, som jo fortsatt måtte ligge i den låste skuffen. 

 

Men her stoppet alt opp. Det viste seg at ingen i banken kunne hjelpe oss.

 

De hevdet at de ikke hadde nøkler til denne minibanken. Den var visstnok operert av en tredjepart. Det var overvåkingskameraer, men intet mistenkelig var observert. Etter lang tids argumentering ble jeg overrakt en telefon, idet jeg ble forklart at den lokale bank ikke visste hvordan de skulle håndtere problemet, men at jeg nå kunne snakke med en med en som visste og som dessuten snakket engelsk. 

 

Han var lite villig til å høre på mine argumenter, men sa at han hadde fått problemet forklart for seg, og at dette ikke kunne løses av hans bank, men av min norske bank. Han prøvde dog å berolige meg med at pengene ikke var borte, så jeg ville nok få dem igjen av DNB.

 

Jeg vendte rett hjem, og brukte resten av dagen for å komme i kontakt med den rette person i DNB, for å forklare hva som hadde skjedd. I mellomtiden ble mitt Visakort sperret for bruk inntil videre.

 

Det å komme i tale med et menneske i DNB er krevende. Du får mulighet til å «chatte» med en robot. Denne svarer kun på forhåndsprogrammerte ting, ikke på konkrete vansker av den art jeg hadde havnet i.

 

Etter en lang stund var det en levende medhjelper som hjalp meg. Ba meg ta bilde av uttakskvitteringen og sende den inn via min nettbank.

 

Dette var altså den 12. desember. Den 22. desember kom det en melding i nettbanken min at «reklamasjonssaken» min var ferdigbehandlet i DNB og oversendt VISA. Samtidig opplyste de at behandlingstiden på slike saker var inntil 60 virkedager.

 

Etterhvert ble min opplevelse kjent i nabolaget, og en nabo – en høytstående leder i det offentlige Thailand –  ble forbannet da han hørte historien og tok kontakt med politiet på våre vegne. Da fikk plutselig pipa en annen låt, og banken innrømmet at saken burde vært løst allerede 12. desember.

 

De sa at de 25 000 bahtene var blitt sendt til DNB via Visasystemet 22. desember.

 

Men der står saken. Jeg har ennå ikke mottatt mine penger, men har angivelig et krav mot et verdensomspennende konsern.

 

Det koster penger å få noen i tale. Kan ikke bruke e-post grunnet «personsensitive opplysninger», så det blir mobilsamtaler, som koster skjorta.

 

Så sånn går nå dagene. Jeg vet ikke om andre har opplevd lignende og heller ikke om dette kan være et kjent svindelopplegg. I alle fall vil jeg fortelle om min opplevelse og advare andre mot det samme.

 

Hilsen fortvilet kontoinnehaver, Thailand

 

(© Thailands Tidende. 23. januar 2024)