Folkene bak publikasjonen The Economist sier at valgprosessen i Thailand på langt nær er rettferdig. Norge, derimot, scoret full pott.
Economist Intelligence Unit (EIU) er en del av publiseringsvirksomheten til The Economist, og har i mange år klassifisert verdens land når det gjelder demokratiske rettigheter.
På klassifiseringen for 2023 falt Thailand ned åtte plasser, hovedsakelig grunnet at uvalgte senatorer blokkerte 2023-valgets vinner – Pita Limjaroenrat fra partiet Move Forward – fra å bli innsatt som statsminister.
LES: Pita fikk ikke nok stemmer til å bli statsminister (13. juli 2023)
Isteden har vi nå i dag en samarbeidsregjering utgått av partiet Pheu Thai under statsminister Srettha Thavisin. Samtidig har det i disse dager dukket opp rapporter om at tidligere statsminister, og grunnlegger av partiet, Thaksin Shinawatra, nå skal løslates fra fengselet.
Thailand falt ned fra 55. plass i 2022 til 63. plass for 2023, blant 167 av verdens land som var med i undersøkelsen.
På en skala fra 1 til 10 gikk Thailand ned fra 6,67 til 6,35.
EIU kommenterer to land i Asia slik:
“The outsized political influence of the military in Pakistan and Thailand means that elections are far from being free, fair or competitive”
De sier altså at valgprosessen i Thailand på langt nær er rettferdig.
Demokratiindeksen med land fra nr. 37 til 70, hvor Thailand er nr. 63. (Kilde: EIU).
Hele undersøkelsen kan lastes ned fra denne siden. Man må registrere seg, men det er gratis.
Det EIU kaller «fullstendige demokratier» scorer over 8.
Blant 28 land i Asia og Australasia var det kun fem land som ble klassifisert som fullstendige demokratier, nemlig Japan, Sør-Korea, Taiwan, Australia and New Zealand.
Helt på toppen av listen over verdens 167 land og territorier ligger Norge, med en score på 9,81. Det var godt foran New Zealand på andreplass med 9,61.
Som vanlig gjorde nordiske land det godt på en slik undersøkelse, etter New Zealand kom Island, Sverige, Finland og Danmark på 6. plass.
Det som teller i nordiske lands favør er ifølge undersøkelsen i hovedsak «electoral process and pluralism and functioning of government». Det vil si valgprosessen og deltakelse fra ulike sider samt hvordan den offentlige virksomheten fungerer i landet.
Eneste punkter som Norge ikke score 10 poeng på var «Functioning of government» og «Civil Liberties», dvs. det offentliges funksjon og sivile friheter. Det var for øvrig ingen land som scoret 10 poeng på «Functioning of government», og kun Australia og New Zealand som scoret 10 på «Civil Liberties».
(© Thailands Tidende. 18. februar 2024)
