237 senatorer overrasket de fleste kommentatorer ved sin stahet. De vil ikke følge folkets vilje. Les om bakgrunnen og de vikarierende argumentene her.

 

I 2016 arrangerte juntaen – som kom til makten ved et kupp i 2014 – en folkeavstemning om en ny grunnlov. Det var kun ett forslag man kunne stemme over, og det ble sagt fra myndighetenes side at det var forbudt å komme med nedsettende bemerkninger om forslaget og prosessen rundt dette.

 

Det er denne versjonen av grunnloven som har laget en gedigen såpeopera av årets valg i Thailand.

 

Loven sa at juntaen skulle utpeke 250 medlemmer i senatet, og at både disse 250 og de folkevalgte 500 representantene i underhuset i fellesskap skulle velge statsminister.

 

Jeg hadde nok en mistanke om at denne grunnloven skulle skape problemer, for jeg skrev en lederartikkel om dette i 2016:

 

LES: Lederartikkel: Omstridt folkeavstemning (1. august 2016)

 

Lederartikkelen starter med:

 

7. august er det klart for avstemning over juntaens forslag til ny grunnlov. Et omstridt punkt i forslaget er at senatet – nasjonalforsamlingens overhus – i den første femårsperioden skal utpekes, ikke velges.

 

Det merkelige her er at dette skulle gjelde for fem år, mens valg av nasjonalforsamling skjer med fire års mellomrom. Man får vel bare gi all ære til juntaen, som allerede i 2016 hadde valget i 2023 i tankene.

 

Etter den store valgseieren til Move Forward 14. mai var det mange, inkludert meg, som så for seg at flertallet av disse senatorene ville komme til å stemme for Pita Limjaroenrat. Noe annet ville være å gå imot folkets vilje.

 

LES: Stor valgseier til opposisjonspartier (15. mai 2023)

LES: Kommentar: Vanskelig å være thai nå etter valget (21. mai 2023)

LES: Pita fikk ikke nok stemmer til å bli statsminister (13. juli 2023)

 

Men det viste seg at mange kommentatorer underestimerte senatorenes stahet og tilhørighet til militærvesenet og den velstående eliten i landet som utpekte dem.

 

Navnene på disse 250 personene (minus de 13 som stemte for Pita) er publisert på sosiale medier, sammen med oppfordringer til å la være å støtte forretningsvirksomheter de har. Det har også vært en oppfordring om å avsløre senatorenes elskerinner.

 

Dette og andre ting er omtalt i denne artikkelen:

 

LES: Tilhengere av Pita som statsminister starter krig online (16. juli 2023)

 

Senatorer er blitt intervjuet i pressen, og det må være lov å si at deres svar i hovedsak er vikarierende argumenter. Noen sier at de ikke kan stemme på et parti som vil modernisere lese majeste-lovverket. Dvs. lovverket som ikke tillater majestetsfornærmelse.

 

Men er det noe dramatisk Move Forward står for? Nei. De vil fortsatt at Thailand skal være et kongedømme. Det ønsker kun at det skal bli litt vanskeligere for regimet å fengsle politiske motstandere i henhold til denne loven.

 

Når man skal analysere dette, så får man se litt bakenfor svarene til senatorene. Vi vet at det er penger som teller i thailandsk politikk – som i de fleste andre land. De aller fleste partiene består av de sammen privilegerte personene, som tidligere har vist at de kan skifte parti på et sekund hvis det gir dem noen fordeler. 

 

Koalisjonsparti til Move Forward, Pheu Thai, som mange trodde ville vinne valget, tilhører ifølge mange kommentatorer denne klassen. Landets politikere har gått inn og ut av dette partiet i to tiår, fra den tiden det var kjent som Thai Rak Thai, under tidligere statsminister Thaksin.

 

Move Forward virker imidlertid å være av en annen kategori. De ønsker reelle endringer, ikke kun å grafse til seg mest mulig penger på vegne av sine tilhengere.

 

Og det er dette som nok er bakgrunnen for motstanden. Eliten klarer seg godt under de fleste politiske regimer her – inkludert juntastyre – men Move Forward er noe nytt, og de lover å kutte budsjettet til militærvesenet, som så mange har levd godt av i så mange år.

 

Det skulle ha vært en ny valgrunde i dag, men den er avlyst.

 

Årsaken er at grunnlovsdomstolen har utestengt valgvinner Pita fra nasjonalforsamlingen. Denne usedvanlige hendelsen skjedde i går, rett før underhuset og senatet skulle velge statsminister. Tenk det.

 

Her i Thailand er man tydeligvis skyldig inntil det motsatt er bevist. Denne domstolen har gitt Pita 15 dager på å svare på beskyldningene, men har suspendert ham likevel.

 

Hva er beskyldningene?

 

Det er her Thailand for alvor må få tåle betegnelsen bananrepublikk, til og med fra thailandspatrioter som meg. Pita arvet noen aksjer i ITV fra sin far. Dette selskapet er en mediebedrift, selv om de ikke har publisert noe eller vært «på luften» på 15 år. Men et anakronistisk lovverk sier altså at personer i underhuset ikke kan eie aksjer i mediebedrifter.

 

Det var dette som felte Move Forward-partiets grunnlegger i 2019, da under navnet Future Forward. Det var Thanathorn Juangroongruangkit som startet det hele. Men han har vært helt fraværende i valgkampen. Han er nemlig fradømt retten til å drive politikk i 10 år. Ingen medier ytrer hans navn. Men alle vet hvem som startet bevegelsen. 

 

LES: Opposisjonsleder dømt i grunnlovsretten (22. november 2019)

 

Tenk om et vestlig land, f.eks. Norge, skulle ha et rettsvesen som gikk i direkte kamp mot folkeviljen?

 

For eksempel at obskure rettsinstanser, som en "grunnlovsdomstol", skulle hindre en valgvinner fra å bli statsminister. Og at samme instans skulle hindre en annen folkefavoritt fra å drive politikk i ti år. Tenk for et ramaskrik dette ville bli.

 

Her er det også ramaskrik, både på sosiale medier og protestaksjoner i Bangkok, hovedsakelig fra studenter. Men eliten bryr seg ikke. De har klart å forhindre en overtakelse fra Move Forwards side. I hvert fall for et år. Og det er nok det som teller for dem.

 

Veien videre blir broket.

 

Det kan bli valgt en statsminister fra Pheu Thai. Enten Thaksins datter Paetongtarn Shinawatra eller Srettha Thavisin, en eiendomsmagnat, som også var listet som statsministerkandidat under valget. Men spørsmålet blir da om Move Forward forsatt er en støttespiller.

 

Så kan det også dukke opp en koalisjon hvor den militære juntaen spiller en rolle. Prawit Wongsuwon, tidligere visestatsminister, blir da statsminister. Og kan få støtte fra "marihuana-partiet" Bhumjaithai, hvis leder Anutin Charnvirakul var helseminister under pandemien. 

 

Så er det et faktum at grunnloven fra og med mai neste år ikke lenger krever at senatet skal velge statsminister. Det betyr nok i praksis av vi kan se frem til et år med politiske problemer i Thailand. Men det er jo ikke akkurat noe nytt.

 

Hva med omverdenens reaksjoner? Det har vært veldig stille fra diplomatiet i Bangkok, inkludert den norske ambassaden. USA har vært på banen, og sagt at denne utviklingen gir grunn til bekymring, men har ikke villet spesifisere noe utover at de håper at demokratiet seirer i Thailand. 

 

Dag A. Ekeberg, redaktør (flere kommentarer)

(© Thailands Tidende. 20. juli 2023