Mer infeksjoner i Thailand enn i Spania – slik beskytter du deg

Badelivet er ganske trygt i Thailand, men vær oppmerksom på myggen utover kvelden. Foto: Dag A. Ekeberg

31. juli 2019

Mer infeksjoner i Thailand enn i Spania – slik beskytter du deg

Skrevet av Terje Engø

[ annonse ]

Tall fra norske myndigheter viser at det er fem ganger større sannsynlighet for å bli smittet av meldepliktige sykdommer i Thailand enn i Spania. I fjor ble 480 personer smittet i Thailand. Det er 0,37 prosent av alle thailandsfarere. I regntiden i år er det mer denguefeber enn normalt, og folk bes beskytte seg mot mygg.

Totalt har norske helsemyndigheter erklært 71 sykdommer som meldepliktige i kategori C (se tabell nederst i artikkelen). Det er nødvendigvis ikke svært farlige sykdommer, men sykdommer myndighetene av ulike årsaker ønsker å spesiell kontroll over.

Sykdommer du har økt sannsynlighet for å bli smittet av i Thailand er blant annet malaria, denguefeber, zikafeber, leptospirose, en lang rekke mageinfeksjoner som campylobakteriose, giardiasis og salmonella.

480 personer smittet i fjor

Årlig smittes i underkant av 4000 norske borgere av det som defineres som meldepliktige sykdommer i utlandet. I 2018 utgjorde antallet som ble smittet i utlandet 22 prosent av alle meldte tilfeller av disse sykdommene, så det er farligere å være på reise enn å holde seg hjemme. 18 prosent av de som ble smittet i utlandet, nærmere bestemt 870 personer, ble smittet i Spania. På andre plass kom Thailand med 12 prosent (480 personer). Når man korrigerer for antall nordmenn som reiser til Spania sammenlignet med Thailand (1,3 mill. til Spania mot 130.000 til Thailand), blir det basert på disse tallene 5,5 ganger større smitterisiko i Thailand.

FAKTA: SLIK BESKYTTER DU DEG

Folkehelseinstituttet i Norge har omfattende råd om utenlandsreise. Rådgiving før utenlandsreise har tradisjonelt handlet om faren for å pådra seg smittsomme sykdommer. Imidlertid er risikoen for ulykker og skader – særlig under påvirkning av alkohol – vanligvis større enn risikoen for å pådra seg en alvorlig smittsom sykdom. Dette temaet bør derfor inngå i reiserådgivingen. I tillegg bør den reisende få råd om selve flyreisen. Dette er spesielt aktuelt for personer med kronisk hjerte/karsykdom eller lungesykdom og der flyreisen varer over 4 timer.

Personlig hygiene
Ved reiser til land med andre infeksjonsepidemiologiske forhold enn i Norge er det spesielt viktig å være nøye med den personlige hygienen. Reisende bør bl.a. minnes om følgende råd:
• vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og før du spiser.
• bruk alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel når håndvask ikke er mulig
• gå ikke barbent andre steder enn på badestranden.
• rens og stell selv små sår og rifter (i tropiske/subtropiske områder er risikoen for å overføre sykdommer med fuktig jord større).
• velg lette, løstsittende klær av naturﬁber, helst bomull. Klær av syntetisk materiale blir lett for klamme og varme. Ta også med klær som dekker større deler av kroppen, til beskyttelse mot sterk sol og mot mygg.
God hånd- og annen personlig hygiene på reiser er viktig for å forebygge en rekke sykdommer som matsmittesykdommer og sykdommer som smitter ved dråpesmitte som for eksempel influensa. Det er også det beste forebyggende tiltaket for å unngå å bli smittet med resistente bakterier som meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og penicillinresistente pneumokokker (PRP).

Mat og drikke
Ved opphold i utlandet og ved bruk av kjøttvarer kjøpt i utlandet bør man:
• unngå ikke-desinfisert drikkevann
• sørge for at fjørfe, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat er godt gjennomstekt eller gjennomkokt
• sørge for at andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
• unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk
• vaske hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
• vaske kniver, skjærefjøler og annet kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer før det samme utstyret brukes til annen mat.
Ved reiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, salater, majones, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles. For øvrig bør man ved utenlandsreiser generelt påse at grønnsaker og frukt er godt vasket med rent vann, samt unngå egg som ikke er varmebehandlet sterkere enn at plommen fortsatt er flytende samt vann som ikke selges på flasker.

Turistdiaré
Turistdiaré er vanlig ved utenlandsreiser og som regel ufarlig, men fører til økt væskebehov. Personer med diaré bør derfor drikke rikelig (f. eks. kokt vann eller mineralvann). Særlig hos barn og eldre bør væske- og elektrolyttap erstattes med kokt vann tilsatt sukker og salt. Glukose elektrolytt- pulver kan kjøpes på apotek. Stoppende midler kan lindre diaréplager, men – fordi de også stopper utskillelsen av eventuelle patogene mikrober – skal de bare brukes kortvarig og når det er absolutt nødvendig (f. eks. i forbindelse med en forestående buss- eller flyreise). Slike midler bør ikke brukes ved feber, og ikke til barn under 12 år. Ved blodig diaré og diaré med feber bør lege alltid kontaktes. Antibiotika anbefales normalt ikke brukt ved diaré. Kvinner som bruker p-piller, må være oppmerksomme på at prevensjonsvirkningen kan forsvinne ved diaré eller oppkast.

Myggstikk- og malariaprofylakse
Reisende til tropiske- og subtropiske strøk er utsatt for en rekke myggoverførte sykdommer. De viktigste er malaria, denguefeber, chikungunyafeber, zikafeber, japansk encefalitt og gulfeber. Flere av sykdommene overføres av mygg som stikker også på dagtid. Det er derfor viktig å beskytte seg mot myggstikk hele døgnet ved reiser til disse områdene.
Bruk klær som dekker armer og ben, og bruk myggmidler på utildekkede kroppsdeler. Bruk impregnert myggnett over og rundt sengen ved overnatting innen- og utendørs. Malariamyggen tiltrekkes av lys i skumringen. Lyset bør derfor ikke slås på før dører og vinduer er lukket. Hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie. Barn som ennå ikke beveger seg rundt selv, kan effektivt beskyttes ved å sørge for impregnerte myggnett over seng, vogn, lekegrind osv. Babykurv bør fôres med myggtett stoff.
For enkelte malariaområder (særlig i Afrika) kan det i tillegg til myggstikkbeskyttelse være aktuelt med malariaforebyggende legemidler. Malaria hos gravide medfører ekstra stor risiko for mor og foster. Gravide frarådes derfor å reise til de fleste malariaområder hvis det ikke er absolutt nødvendig. Det finnes vaksine mot gulfeber og japansk encefalitt, men ingen vaksine mot zikafeber, denguefeber eller chikungunyafeber.
Folkehelseinstituttet publiserer oppdaterte råd om forebygging av malaria hos reisende som bla. inneholder oversikter over land hvor malaria forekommer.
(Kilde: Folkehelseinstituttet)

[ annonser ]

Noen er lette å beskytte seg mot

Mange av infeksjonene kan likevel være ubehagelig, og i en kort eller lengre periode gi ubehagelig symptomer. Blant de meldepliktige sykdommene er også kjønnssykdommene HIV, AIDS, gonore, chlamydia, lymfogranuloma venerum og syphilis. Disse infeksjonene kan en relativt enkelt få god beskyttelse mot ved å bruke kondom.

Infeksjoner som smitter via mygg, vann og mat er ofte vanskeligere å beskytte seg mot. Men langt fra alle infeksjoner er like farlige som en skulle tro når en leser aviser. Det er til stadighet store overskrifter om sykdommer som rabies, zikafeber, denguefeber og mange andre.

Å beskytte seg mot mygg er det viktigste tiltaket om en vill unngå denguefeber, malaria og flere andre sykdommer. (Foto Terje Engø)

Zikafeber er overdramatisert

Zikafeber som smitter via mygg, kan være farlig for fosteret hos gravide kvinner. De siste sju årene er det i snitt årlig registrert mindre enn en smittet norsk borger per år. I 2016 ble det registrert ett tilfelle, i 2017 hele fem tilfeller og i fjor ingen. I år er det når dette skrives registrert ett tilfelle av zikafeber.

I Thailand er zikaviruset relativt utbredt og har vært naturlig forekommende i mange år. Men de aller fleste som blir syke har få eller ingen symptomer, og de blir derfor ikke registrert.

Da zikafeber var på dagsorden for tre år i forbindelse med utbrudd i Brasil advarte Folkehelseinstituttet gravide mot å reise til Thailand. Ifølge Verdens Helseorganisasjon er det utbrudd eller har vært utbrudd av zikafeber i 87 land. I tillegg er det 61 land hvor myggarten Aedes eaegypti som srer viruset finnes, men hvor det til nå ikke er registrert utbrudd av zikafeber.

Ifølge organisasjonen International Association for Medical Assistance to Travellers (IAMAT) er det per dato ikke registrert noen aktive utbrudd av zikafeber i Thailand. Til tross for at bare sju norske borgere er smittet de siste årene, er likevel zikafeber en av sykdommene som har fått voldsom oppmerksomhet i mediene de siste årene.

I realiteten har nok atskillig flere enn sju nordmenn blitt smittet. De har bare ikke følt seg så syke at de har søkt behandling. Det er nok også grunn til å si at faren med hensyn til zikafeber er overdramatisert i mediene.

Denguefeber kan være dødelig

Det er i år et høyt antall tilfeller av personer med denguefeber i Thailand. I juni erklærte thailandske myndigheter at det denguefeber som en epidemi. 43 var døde, og nesten 30.000 smittet. 20. juli meldte thailandske helsemyndigheter om 49.174 smittede og 64 dødsfall. Ved årsslutt er det forventet av langt over 100.000 smittetilfeller vil være registrert. For denguefeber er oversikt over antall smittede usikker, siden langt fra alle blir så alvorlig syke at de søker medisinsk hjelp.

I fjor ble det registrert 51 nordmenn smittet av denguefeber. I år er antallet allerede oppe i 41. Også her er det mørketall. Nordmenn bosatt i Thailand vil normalt få behandling i Thailand, om behandling trengs. Langt fra alle som smittes av denguefeber trenger medisinsk hjelp. Det finnes ingen medisin som virker mot viruset. All behandling er å begrense symptomer som smerter og feber.

Det finnes fire ulike versjoner av dengueviruset. Når en blir smittet av ett utvikler en resistens. Men blir en da smittet av en av de andre versjonene, er det økt risiko for alvorlig infeksjon med blant annet indre blødninger og i verste fall død.

Vil en redusere faren for denguefeber er det viktigste å redusere faren for å bli stukket av mygg.

Chikungunyafeber kan gi langvarige plager

Denne infeksjonen er ikke en meldepliktig kategori C sykdom. Men ifølge Folkehelseinstituttet kan sykdommen forekomme over hele Thailand. Den smitter med mygg på samme måte som zikafeber og denguefeber. Det er for øyeblikket et aktivt utbrudd med flere tusen som er smittet av chikungunyafeber i enkelte områder fra Songkhla og ned til grensen til Malaysia.

Som for zikafeber er det ofte lite symptomer. Men et sted mellom 15 – 17 prosent får langvarige leddsmerter. I noen tilfeller går disse over etter uker, i andretilfeller kan det ta måneder eller år. Men hvor stor andel som egentlig får kroniske smerter er det forsket lite på. Tallene er også usikre siden det er ukjent hvor mange av de med milde symptomer som oppsøker lege.

Malaria finnes mest ved grensene

Det er fortsatt malaria i deler av Thailand, men ikke i noen av de store byene. Mest utsatt for malaria er en i grenseområdene mot Myanmar, Laos og Kambodsja. Selv om malaria forekommer sjelden i de fleste deler av Thailand, vil sykdommen hele tiden være her så lenge nabolandene ikke har utryddet sykdommen. Det er fullt ut mulig å utrydde malaria ved å behandle syke og fjerne myggen som bærer sykdommen fra menneske til menneske. Men det krever ressurser primært til behandling av alle syke. Det er ikke myggen som er smittekilden, men mennesker som er smittet av parasitten. Myggen bare transporterer parasitten fra menneske til menneske.

Skal en på et kort besøk i et område hvor det er fare for å bli smittet av malaria, kan en rådføre seg med lege med tanke på å få profylakse. Det vil si medisinering som øker motstandskraften. Det er også ifølge Folkehelseinstituttet mulig å daglig bruke antibiotikumet 100 mg doxysyklin som profylakse. Men det er skepsis til å anbefale dette for lengre opphold, siden det kan bety at det utvikles resistens blant bakterier mot legemiddelet som er et antibiotika.

I fjor ble det registrert 54 tilfeller av malaria blant norske borgere. I juli måned i år er det allerede registrert 52.

Vask hender og spis kokt mat fra steder med høy omsetning, så vil du normalt være godt beskyttet mot mageinfeksjoner. (Foto: Terje Engø)

Mageinfeksjoner

Det er ikke sykdommer som smitter via mygg som rammer flest reisende, selv om disse får størst oppmerksomhet i pressen. I fjor fikk hele 1834 nordmenn diagnosen campylobacteriose. 703 ble syke etter å ha blitt smittet av E. colibakterier, 104 av tarmparasitten giardiasis, og 258 ble smittet av salmonella. Igjen er det nok store mørketall. Salmonella er en stor bakteriefamilie. Ikke alle salmonellabakterier er like sykdomsfremkallende, og mange blir friske uten legebehandling og uten at de vet at de har hatt en salmonellainfeksjon. Noen blir også kroniske bærere av bakterien.

For campylobacteriose og E. coli er nok mørketallene enda større. I Norge er det svært viktig for myndighetene å ha oversikt over antall infeksjonstilfeller av bakterier som smitter via vann og mat. For selv om infeksjonene er mer ubehagelige enn farlige for folk med normalt immunforsvar, kan de være dødelige for noen grupper. Ikke bare de med svekket immunforsvar, men også i noen tilfeller barn.

I Thailand er det vanlig å gå på apotek for å få medisin, gjerne uten besøk til lege først. Dette er også med på å tilsløre reelt antall infeksjoner.

Det er mageinfeksjoner som utgjør det store antall infeksjoner blant norske turister i Thailand. Det skyldes i stor grad at det er flere som søker behandling om de har diaré eller dårlig almenntilstand ved retur til Norge.

Seksuelt overførbare sykdommer

Thailand er det sted flest heteroseksuelle menn smittes med seksuelt overførbare sykdommer. Av 385 som ble smittet av gonoré i utlandet i 2017, oppga 48 å ha blitt smittet heteroseksuelt i Thailand. I fjor økte antallet smittet i utlandet til 410, samtidig som antall som ble smittet i Thailand falt til 30.

Blant 219 menn som hadde sex med menn i 2017 ble til sammen ligning 51 smittet med gonoré i Tyskland og 50 i Spania.

Thailand er det stedet fleste heteroseksuelle menn smittes med HIV. I fjor ble åtte heteroseseksuelle menn smittet i Thailand. Av totalt 17 menn som i fjor ble heteroseksuelt smittet av syfilis, ble i fjor 14 menn smittet i Thailand.

Hvor stor risikoen er for å bli smittet av seksuelt overførbare sykdommer i Thailand sammenlignet med andre land er vanskelig å finne reelle data på. Det er sannsynligvis større andel norske menn som reiser til Thailand og har sex med partnere fra andre land enn i Spania hvor det er svært mange norske kvinner. Samtidig viser tallene for HIV-smitte fra Tyskland mest sannsynlig et resultat av landets «sauna-kultur» blant homoseksuelle menn.

Antallet som smittes av HIV i Thailand er nedadgående. Sannsynligvis et resultat av at stadig flere thailendere med HIV får medisiner som reduserer smittefaren, og vil kanskje noen håpe på,… at flere bruker kondom. I tilfelle er det en sannsynlig årsak økt fokus i media på multiresistent gonoré.

Borreliose smitter via flått. Både denne og andre sykdommer spres av flått i Thailand. (Foto Terje Engø)

Andre sykdommer

Borreliose som smitter via flått har de siste årene fått stor oppmerksomhet i media. I fjor ble 420 nordmenn diagnostisert med borreliose. Hele 53 tilfeller ble registrert med ukjent med ukjent smittested. I år er det ved utgangen av juli registrert 140 smittede. Men bare for 67 tilfeller er det fastslått av smittested er i Norge, og bare i tre tilfeller utlandet. Samtidig er det i halvparten av tilfellene, hele 70 tilfeller, ikke fastslått om smitten har skjedd i Norge eller utlandet.

Flått i Thailand er bærere av borreliose og flere andre sykdommer. Det er derfor grunn til å tro at spesielt nordmenn bosatt på landsbygda hver det er stor tetthet av hunder, katter og gnagere som sprer flått, kan være smittet uten at de har blitt alvorlig syke. Ikke alle får utslett på huden etter å ha blitt smittet, og det kan ta fra fire uker til flere måneder før andre symptomer melder seg.

Leptospirose er en ikke-meldepliktig infeksjon som er svært utbredt i Thailand. En forskningsrapport fra 2007 viste at cirka 28 prosent av thailandske menn testet positivt. Det vil si de var syke eller hadde antistoffer mot sykdommen i blodet. Andel som testet positivt varierte fra to prosent til over 50 prosent i ulike provinser.

Leptospirose kalles på thai for «rottesyken» - rohk chee nuu. Den smitter primært via urin fra gnagere, men noen ganger også katter og andre varmblodige dyr. Bønder arbeider ofte i rismarker hvor smitten kan finnes i vann og i dugg langs «rottestier». Utlendinger er mindre i kontakt med smittekildene, men bør ha i tankene at om de beveger seg barfotet i en våt åker skal det bare en lite rift i huden til for å bli smittet.

Sykdommen behandles raskt med antibiotika. Men ubehandlet kan den gi hjernebetennelse og være dødelig.

Få dødsfall

Antallet nordmenn som hvert år dør etter å ha blitt smittet av sykdommer i Thailand er ikke kjent gjennom offentlig statistikk. Det er all grunn til å tro at det er svært lavt siden norske helsemyndigheter ikke har fokusert på dette, og det ikke fremkommer i nyhetene. Samtidig viser det faktum at det er få turistdestinasjoner med større andel som blir smittet av meldepliktige infeksjoner enn Thailand at en bør beskytte seg når det er mulig.

Meldepliktige sykdommer gruppe C for årene 2014 – 2019 med smittekilde i utlandet. (Oversikten inneholder bare sykdommer med smittede siste fem år)

Meldepliktige kjønnssykdommer gruppe C for årene 2014 – 2019 med smittekilde i utlandet. (Oversikten inneholder bare kjønnssykdommer med smittede siste fem år)

[ annonse ]