Et nytt lovforslag vil bli introdusert i Stortinget i løpet av våren. Planen var å hindre eksport av velferdsgoder til land som Polen og Somalia. Men isteden er det i hovedsak etniske nordmenn bosatt i et fåtall land, som Thailand, som får svi, ifølge svar i høringsrunden.

 

Nye nordmenn med barn bosatt utenfor Norge får i dag barne- og ektefelletillegg, og det har vært frykt for at store summer har gått til barn i land som Polen, hvis foreldre har arbeidet kun en kortere periode i Norge.

 

Likeledes vil man med den nye loven forhindre at somaliere i Norge sender sine barn på koranskoler i Somalia, som ifølge NRK driver med tortur av elevene.

 

Men til syvende og sist får denne loven mest symbolsk betydning. Kun ca. 30 millioner kroner kan spares inn via det nye lovverket.

 

Årsaken er at man ifølge EU-direktiver og internasjonale avtaler er pålagt å betale inn støtte til mange land, inkludert barn i EU-land som Polen.

 

Og i høringsrunden i saken, som ble avsluttet 8. februar, kommer det frem at UDI stiller spørsmålstegn ved om loven får noen særlig effekt overfor somaliere. Se UDI-svar under.

 

Til syvende og sist rammer denne loven utilsiktede personer, som nordmenn i Thailand, slik Thailands Tidende rapporterte i september i fjor:

 

Norske Thomas Kristiansen ble ufør på en statseid norsk arbeidsplass. Han ble forespeilet av myndighetene at han kunne bosette seg hvor han ville i verden, grunnet behovet for varmt klima. Han budsjetterte med barnetillegget for å kunne sende sine to barn på skole. Men mens kona var gravid med datter nummer to kom dette lovforslaget, som vil fjerne en betydelig del av hans inntekter fremover.

 

LES: – Ikke ta fra oss barnetillegget!

 

Leder i Stortingets arbeids- og sosialkomite Erlend Wiborg (Frp) oppfordret i Thailands Tidende i oktober i fjor folk til å delta i høringsrunden til lovforslaget, og sa at han var åpen for å lytte.

 

LES: – Barnetillegg ingen opptjent rettighet

 

På spørsmål fra oss opplyser nå Morten Dagre i Presse- og kommunikasjonsavdelingen i Arbeids- og sosialdepartementet følgende:

– Departementet tar sikte på å fremme denne saken for Stortinget i løpet av våren. Vi har ingen fastsatt dato for når saken fremmes.

 

Ca. 20 instanser deltok i høringsrunden, som ble avsluttet 8. februar.

 

Organisasjonen for nordmenn i Thailand, Khon Norway, var blant de som sendte svar. Leder for foreningen, Edvin Jonassen, sier at denne loven er spill for galleriet.

– Det dreier seg kun om småpenger, dette er kun for å vise at de «gjør noe».

 

Khon Norway anbefaler at Norge beholder dagens eksisterende lovverk.

 

På grunn av internasjonale avtaler omfattes ikke EØS-området og en rekke andre land av innstrammingen. Wiborg uttalte til Klassekampen i juli i fjor:

– Man sparer om lag 32 millioner kroner på eksportforbudet. Det er isolert sett ikke de store summene, men det er penger det òg.

 

Det er hovedsakelig folk bosatt i Thailand, Filippinene, Pakistan, Libanon og Marokko som rammes av dette.

 

Stephan Mo, avdelingsdirektør i UDI, skriver i høringssvaret:

(...) Tiltak som innebærer å forebygge at familie sendes til utlandet og holdes der mot deres vilje er særlig viktig. Når personene først befinner seg i land som Somalia, Irak eller Syria er det svært vanskelig å gi konsulær bistand.

 

Han fortsetter:

Hvorvidt forslaget om innstramninger i ovennevnte regelverk kan få den tilsiktede effekten, vil bl.a. bero på om NAV får informasjon om at ektefellen eller barnet har tatt opphold i utlandet. Vår erfaring er at den som sendes ut ofte ikke er meldt utflyttet i tråd med regelverket om folkeregistrering. (...) Slik regelverket er i dag, har UDI f.eks. ikke tilstrekkelige hjemler for å utlevere taushetsbelagte opplysninger til NAV-kontroll.

 

Barneombudet har også deltatt i høringsrunden. Barneombud Inga Bejer Engh skriver:

(...) Vi kan ikkje sjå at departementet har gjort denne vurderinga (om barns rettigheter, red. anm.)  i høyringa. Ein del av vurderinga av barnets beste ved dette forslaget ville etter vårt syn vore å greie ut for om erfaringar med å ta barnetrygda frå foreldra har bidratt til at barn har kome tilbake frå opphald i utlandet. Om det var tilfelle, hadde departementet hatt større grunn til å ta også andre ytingar frå foreldra.

 

Hun fortsetter:

Ein annan del av vurderinga kunne vore å gå djupare inn i årsakene til at barn blir etterletne i utlandet mot sin vilje. Det kan godt hende at dette er eit godt forslag, som vil ha positive konsekvensar for barn. Men Barneombodet kan ikkje ta stilling til eit forslag som ikkje er tilfredsstillande greidd ut.

 

Jussformidlingen skriver i sitt høringssvar at det bør utredes ytterligere hvor inngripende innskrenkningene vil være for de barn som rammes av endringene, og hvorvidt endringene er i tråd med hensynet til barnets beste.

(© Thailands Tidende. 7. mai 2019)