Universitetet i Agder går i bresjen for miljøstudier i Indonesia myntet på ASEAN-ungdom. Noen norske ungdommer får også delta. Det er UDs bistandsmidler som gjør dette mulig.

 

Fagområdet kalles Miljøvennlig og bærekraftig forretningsdrift, og undervisningen skal skje på indonesiske Gadja Mada University (UGM), som ligger i byen Yogyakarta på øya Java. Det er Professor Stein O. Kristiansen ved Universitetet i Agder som har vært en av pådriverne for dette. Han har samarbeidet med UGM i mange år.

 

20 av de 30 studieplassene skal gå til studenter fra Thailand, Myanmar, Laos, Kambodsja, Vietnam, Filippinene og Indonesia. Ti studieplasser vil forbeholdes europeiske studenter, men vil bli spesielt markedsført overfor norske studenter.

 

Det norske universitetet har hatt samarbeid med UGM i over 25 år. Programmet er basert på en Master of business administration (MBA), men tilføyer et sentralt miljø- og bærekraftfokus. Denne første satsingen går over fire år, med to kull studenter. Første opptak er høsten 2020 og studiestart i januar 2021.

  

Vi spurte Kristiansen:

 

– Hvor kommer foreleserne fra i dette programmet?

– De fleste foreleserne vil komme fra UGM, men vi ønsker at alle kurs også skal ha innslag av forelesere fra Norge og fra andre ASEAN-land. Blant annet er vi i kontakt med Chula Business School i Bangkok for å få forelesere derfra.

 

Han legger til at de også vil ha faglige innspill fra praktikere i relevante private selskaper og offentlige virksomheter i ASEAN, spesielt på de tekniske emnene.

 

 

– Er det også norske firmaer som involveres i de faglige temaene på masterstudiet?

– Vi snakker med norske bedrifter spesielt innen fornybar energi, bærekraftig jordbruk og fiskeoppdrett om deltakelse i programmet, både som forelesere og som vertskap for Internship for studentene i siste semester.

 

ASEAN University Network (AUN) er den parten som formelt søkte og mottok midler til prosjektet. Disse har tilhold i Bangkok.

 

– Tror du det blir noen deltakere fra Thailand, eller vil de fattigere nabolandene bli prioritert?

– Ja, vi skal ha både studenter og forelesere fra Thailand. I Thailand legger vi opp til et nært samarbeid spesielt med Chulalongkorn University. Det er UGM som vertsinstitusjon, i nært samarbeid med UiA, som innstiller til fordeling av stipend og studieplasser, og det er programmets styringskomite, med AUNs Executive Director som formann, som endelig godkjenner fordelingen.

 

– Vi ser i CV-en din at du har publisert ting på feltet «governance and corruption». Er du engstelig for at utvalget av studenter ikke blir basert på kvalifikasjoner, men på penger og kontakter?

– Vi er særdeles opptatt av å unngå elementer av korrupsjon i dette programmet. Jeg har selv gjort studer av hvordan både politiske posisjoner og stillinger i offentlig forvaltning kjøpes i Indonesia. Med våre prosedyrer i dette programmet skal det ikke være mulig å bestikke seg til studieplass og stipend. 

 

Kristiansen sier at en miljømessig vinkling i forretningsdrift ikke bare er bra for miljøet, men også for økonomien.

 

– Hvordan kan bærekraftige løsninger hjelpe økonomien i fattige land som f.eks. Laos og Kambodsja?

– For økonomisk vekst i Laos er det eksempelvis bra at Thailand etterspør energi fra ikke-fossile kilder. Laos tjener godt på eksport av elektrisitet basert på vannkraft, men dette tilskuddet til økonomisk vekst må samtidig brukes til å sikre fortsatt bærekraftig fiske og jordbruk, som lett rammes av vannkraftutbyggingen. 

 

– Har du noen flere eksempler?

– I Indonesia skal 12 «waste-to-energy»-anlegg være i drift om to år, noe som vil skape arbeidsplasser, rydde bort 16.000 tonn søppel daglig og samtidig skape lønnsom elektrisitet og bidra til å møte en økende kraftetterspørsel fra husholdninger og bedrifter.

 

Kristiansen fortsetter:

– I Manila viser beregninger at det kunne spares flere hundre millioner kroner daglig ved innføring av intelligente trafikksystemer. Land i ASEAN kan tjene milliarder av kroner årlig på internasjonalt salg av miljøtjenester («payment for environmental services»), blant annet bevaring av regnskog og biologisk mangfold.

 

Utenriksdepartementet har bevilget 12 millioner kroner til dette programmet. En tredjedel av disse pengene skal brukes på norsk kvalitetssikring av faglig innhold og pedagogisk opplegg. Cirka 4 millioner skal finansiere stipender til studenter fra prioriterte ASEAN-land. Den siste tredjedelen av pengene går til det indonesiske universitetet UGM.

 

Pengene UD har bevilget er tatt fra bistandsbudsjettet. Derfor prioriterer programmet studenter fra de fattigste ASEAN-landene, forklarer Kristiansen.

 

Målet med programmet er at studentene som gjennomfører masterprogrammet senere skal gå inn i sentrale stillinger i privat næringsliv, offentlig forvaltning eller høyere utdanning i regionen.

 

I andre semester skal studentene velge blant seks tekniske emner. Dette er:

● Marine Resources and Coastal Management

● Energy Resource Management

● Urban Management

● Food Security and Sustainable Agriculture

● Climate Change Laws and GHG Reductions

● Forests and Conservation Management

(© Thailands Tidende. 20. februar 2020)