Kampot ligger noen få kilometer fra Siambukten, gjemt bak et elvedelta og store mangroveområder. Kambodsja snakker om å åpne opp igjen turismen, og en tur til Kambodsja er noe for reiselystne som allerede har utforsket Thailand. 

 

SKREVET AV: Terje Engø, Magasinet Reisefot

 

Reiselystne kan f.eks. ta turen nedover østkysten i Thailand til Trat, krysse over til Koh Kong, som er verdt et besøk i seg selv. Deretter dra videre til Sihanoukville – som enkelte nå hevder ikke lenger er så sjarmerende grunnet storstilt kinesisk turistutbygging – og deretter videre til Kampot.

 

LES: Byene som kineserne ikke fant... ennå (31. mars 2019)

LES: Kambodsja – mindre byråkrati, billigere øl (1. mai 2019)

 

I skrivende stund er det problemer å reise grunnet covid, men dette vil kunne løsne opp i løpet av høsten og vinteren.

 

Det er allerede planer om en «Travel Bubble» mellom Thailand og Kambodsja, nettopp via grenseovergangen i Trat.

 

 Her kan du zoome deg inn på Kampot (Google Maps).

 

Visumfritt turistopphold i Kambodsja er pr i dag ikke mulig, men også dette vil kunne endre seg ganske raskt. For tiden har landet drøyt 200 nye virustilfeller pr dag og vaksinasjonsgrader ligger nå rundt 75 prosent fullvaksinerte, noe som gjør landet blant de ledende i Sørøst-Asia på vaksinasjonsfronten.

 

Så da kan du starte å planlegge neste tur. Her er vårt inntrykk fra Kampot, som har en helt fantastisk natur, og også er kjent for pepperproduksjon:

 

Pepperen her er påstått å være verdens beste, og priset deretter. Det var den jeg kom for å se og smake, kanskje også kjøpe litt av.

 

Jeg sjekket inn på boutiquehotellet Villa Vedici. En resort like ved elven Preaek Tuek Chhu, bygget av en belgisk hjelpearbeider som i sin tid viet mange år på arbeid blant kambodsjanske flyktninger i Thailand og Kambodsja. Han la sin elsk på det vakre landet, og ble værende når det ble fred.

 

Artikkelen fortsetter under bildene. Fotos: Terje Engø.

 

 

 

 

Villa Vedici (bilde over) er et flott hotellanlegg, hvor en får et flott rom med aircondition for 300 kroner. Det var likevel ikke et slikt rom jeg havnet på. Da jeg uttrykte ønske om utsikt over elven, hadde de ett rom, mot et lite tillegg, men verdt hver eneste krone ekstra.

 

Jeg hadde ikke mer enn sjekket inn før himmelen ble mørk og naturens farger nesten forsvant. Tordenskrallene ristet bygningen. Himmelens sluser åpnet seg brått. Millioner av regndråper pisket elven. Lyden fra regndråpene overdøvet alt, unntatt tordenskrallene. Jeg ble sittende på den overbygde verandaen, på første rad, bergtatt av naturens dramatiske skuespill.

 

En halvtime senere hadde værgudene tømt skyene. Tåkedotter og dis hang tungt over palmer og åsrygger. Små fisk vaket på elven. Fiskebåter, og en sightseeingbåt med turister på elvetur, putret forbi. Noen fiskefartøy kom hjem etter en dag på havet. Andre dro ut for å fiske i den mørke tropiske natten. Fra og til hardt slit, så fjernt fra min tilværelse på verandaen. Betraktende, tenkende og nytende.

 

Det ble kanskje ikke den perfekte solnedgang. Men i et lite øyeblikk strålte den lave solen gjennom ett hull under skyene. Åsryggen så ut som om den sto i brann. Mot himmelen svevde det flere store flyvehunder. Tankene gikk vampyrer.

 

Flyvehundene kalles mer korrekt oversatt fra engelsk for «fruktflaggermus». De store flaggermusene som flyver over elven kan ha et vingespenn på nærmere en halv meter og lever som navnet tilsier av frukt.

 

Solen gikk ned. Tropemørket senket seg raskt. Jeg satt i stolen. Nøt det hele, med en veranda på første rad for å se på naturens skuespill hvor scenen var elven, jungel, åser og en dramatisk himmel.

 

Skuespillerne var båter, fruktflaggermus,- og når det ble mørkt, små lysende ildfluer. Tusener av ildfluer som lokket på en make, dansende som grønne stjerner svevende i buskene ved elven. En perfekt avslutning på en flott forestilling.

 

Villa Vedici skriver på sin nettside at det er utsikt mot elven. De skriver ikke at det er utsikt til et fascinerende skuespill med elven i hovedrollen. Den første kvelden ble planen om å dra inn til byens sentrum glemt. Det holdt med lenge kveldens skuespill.

 (Thailands Tidende. 17. oktober 2021)