Vikarierende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) har skrevet et brev til vår leserskribent Stein Sveinmoen, som tidligere i år kom med sterke anklager mot norske myndigheters behandling av nordmenn i utlandet.

 

Det var 24. juli i år Steinmoen skrev sitt innlegg i Thailands Tidende, hvor det blant annet sto:

 

– Hva er det som driver norske politikere til å ødelegge livet for uføre og gamle mennesker? De med lav pensjon har ikke noe valg lenger og må returnere til Norge som flyktninger.

 

LES: Leserinnlegg: Pensjonistenes rettigheter (24. juli 2020)

 

Asheims brev er datert 26. oktober. Det er et svar på Steinmoens ulike henvendelser til norske myndigheter om dette emnet. Svaret kan leses i sin helhet under.

 

Asheim skriver blant annet at regjeringen legger vekt på at forsørgingstillegg ikke skal ytes på grunnlag av opptjente rettigheter, men at det er en sosial ytelse, tilpasset de sosiale og økonomiske forholdene i Norge.

 

Han forteller at departementet den 16. oktober la fram et lovforslag om å utfase forsørgingstilleggene til alderspensjon for alle alderspensjonister, uavhengig av om den/de som forsørges og alderspensjonisten bor i Norge eller ikke.

 

LES: Regjeringen har bestemt seg: Vil fjerne barne- og ektefelletillegg (juni 2019)

LES: – Ikke ta fra oss barnetillegget! (september 2018)

 

16. oktober  ble det også lagt frem forslag om endringer i etterlatteytelsene, basert på innstillingene fra et utvalg i 2017.

 

Asheim skriver at forslaget innebærer at barnepensjonen i hovedsak styrkes, at etterlattepensjonen for voksne under 67 år endres til en tidsbegrenset omstillingsstønad og at det ikke gis gjenlevendetillegg eller -fordel i uføretrygd og ny alderspensjon.

 

LES: Regjeringen jobber med lovforslag om utfasing av etterlattepensjon (juli 2020)

LES: Foreslår kun tre års enkepensjon (mars 2017)

 

Ministeren tar også for seg forholdene rundt barnetrygd og gravferdsstønad, se nederst i brevet (under).

 

Under kan du lese Asheims brev, datert 26. oktober:

=====================

 

Pensjon og trygdeytelser for nordmenn bosatt i utlandet

 

Jeg takker for dine henvendelser av 10. juli, 27. juli og 23. august d.å. Jeg forstår at du er opptatt av rettighetene til norske pensjonister som er bosatt i utlandet, og jeg vil derfor informere om hovedprinsippene som gjelder på området, samt informere om hvilke regler som gjelder på de områdene du tar opp.

 

Norsk folketrygd har siden folketrygdloven av 1966 ble vedtatt, vært basert på det såkalte domisilprinsippet, som innebærer at bosetting i riket er det sentrale tilknytningskriteriet. Dette prinsippet er videreført i folketrygdloven av 1997. Utgangspunktet for rett til ytelser etter folketrygdloven er at mottakeren oppholder seg i Norge og er medlem i folketrygden.

 

Fra dette utgangspunktet er det imidlertid en del unntak. Blant annet er det gitt regler om medlemskap i folketrygden for personer utenfor Norge. For eksempel kan studenter og pensjonister søke om frivillig medlemskap i folketrygden, noe som gir en begrenset trygdedekning. Videre er det åpnet for å ta med ytelser til utlandet ved opphold i land som Norge har trygdeavtaler med, forutsatt at den konkrete ytelsen er omfattet av trygdeavtalen. Mest kjent er trygdeforordningen som gjelder innen EØS-området, men Norge har også gjensidige trygdeavtaler med en rekke andre land. Det gjelder dessuten unntak fra kravet til opphold i Norge for opptjente rettigheter som opptjent alderspensjon.

 

Det er et politisk mål for regjeringen å arbeide for tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, jf. blant annet Granavolden-plattformen, den samarbeidsavtalen som de daværende regjeringspartiene inngikk da KrF kom inn i regjeringen i januar 2019.

 

Når det gjelder de konkrete ytelsene som du tar opp i dine henvendelser, kan jeg informere om følgende:

 

Forsørgingstillegg i pensjon

Med virkning fra 1. juli 2020 gis ikke lenger gis forsørgingstillegg til alderspensjon og uføretrygd for personer som ikke bor i Norge. Ved framleggelse av lovforslaget er det vurdert at å avvikle tilleggene for personer som allerede er innvilget slike tillegg, ikke er en grunnlovsstridig tilbakevirkning. Blant annet det er lagt vekt på at forsørgingstillegg ikke ytes på grunnlag av opptjente rettigheter, men er en sosial ytelse, tilpasset de sosiale og økonomiske forholdene i Norge.

Jeg kan informere om at departementet den 16. oktober la fram et lovforslag om å utfase forsørgingstilleggene til alderspensjon for alle alderspensjonister, altså uavhengig av om den/de som forsørges og alderspensjonisten bor i Norge eller ikke. Forslaget er blant annet begrunnet med at alderspensjonen i størst mulig grad bør være individbasert og ikke knyttet til forsørgeransvar. Det bør bygges videre på innrettingen mot individbaserte ytelser som støtter opp under arbeidslinja og styrker bærekraften i velferdsordningene. Mer om forslaget finner du i Prop. 15 L (2020–2021).

 

Etterlatteytelser

Reglene for etterlatteytelser har i all hovedsak vært uendret i en årrekke, men er nå gjennomgått som en del av pensjonsreformen. Et offentlig utvalg som skulle utrede etterlatteytelsene i folketrygden, avga sin innstilling i 2017 (NOU 2017: 3). Utvalget foreslo relativt omfattende endringer i ordningen, og forslagene har vært på høring. Departementet har den 16. oktober lagt fram forslag om endringer i etterlatteytelsene. Forslagene, som langt på vei bygger på utvalgets forslag, innebærer at barnepensjonen i hovedsak styrkes, at etterlattepensjonen for voksne under 67 år endres til en tidsbegrenset omstillingsstønad og at det ikke gis gjenlevendetillegg eller -fordel i uføretrygd og ny alderspensjon. Mer om forslagene finner du i Prop. 13. L (2020–2021).

 

Barnetrygd

Arbeids- og sosialdepartementet er ikke ansvarlig fagdepartement for barnetrygd. Barne- og familiedepartementet opplyser at reglene om rett til barnetrygd under opphold i utlandet i all hovedsak har vært uendret siden gjeldende barnetrygdlov trådte i kraft 1. januar 2003. Utgangspunktet er at barnetrygd ikke ytes ved langvarige utenlandsopphold, med mindre barn og foreldre er enten pliktige eller frivillige medlemmer i folketrygden, se barnetrygdloven §§ 4 og 5 mv.

 

Gravferdsstønad

Regler om gravferdsstønad der dødsfallet skjer i utlandet, er gitt i forskrift. Ved dødsfall i utlandet er retten til gravferdsstønad forbeholdt pliktige medlemmer av folketrygden, se folketrygdloven § 2-5. Pensjonister som bor utenlands, er ikke pliktige medlemmer av folketrygden, og er da heller ikke omfattet av denne retten. Reglene har i all hovedsak vært uendret siden dagens folketrygdlov trådte i kraft 1. januar 1997, og også i folketrygdloven av 1966 var adgangen til å få gravferdsstønad forbeholdt medlemmer av trygden.

 

Med hilsen Henrik Asheim

 

(Thailands Tidende. 5. november 2020)