Transportministeren ønsker å bruke GPS til å få bukt med de stygge ulykkestallene. Et system kalt ISA vurderes. Det er blitt testet i Norge og Sverige flere ganger.

 

Teknologien er over 20 år gammel, men likevel er det ingen land som har påbudt bruken av GPS-teknologi for å følge med på hvor folk kjører og om de overholder fartsgrenser.

 

Det nærmeste man har kommet er distriktet Bayingol i den kinesiske provinsen Xinjiang. I februar 2017 meldte Reuters at alle motoriserte kjøretøy i distriktet måtte ha satellitt-tracking. Myndighetene ville bruke dette i bekjempelsen av terrorister. 

 

Transportminister Saksayam Chidchob – yngre bror av kjent politiker og forretningsmann Newin fra Buriram – har gitt sitt departement ett år på å utrede saken, og vil at motorsykler også inkluderes i utredningen.

 

Minister Saksayam har kommet med mange utspill i sin korte tid i jobben. Han ønsker blant annet å øke fartsgrensene igjen, på større veier. Men han vil også drive fartskontroll, og GPS er en mulig løsning der. Hvis alle kjøretøyer har GPS som kobles opp mot myndighetene, ønsker ministeren å utstede bøter til de som har overtrådt fartsgrensen i minst to minutter i strekk.

 

Folk blir ikke helt kloke på denne ministeren. Han har grepet inn og forhindrete trygge alternativer til minibusser, og spilte da på lag med eiere og sjåfører, ikke med passasjerene. 

 

LES: Helomvending – nei til trygt alternativ til minibusser

 

Transportminister Saksayam Chidchob har fått mye oppmerksomhet på kort tid. (Faksimile: Bangkok Post)

 

Offentlig transport i Thailand er overvåket med GPS, og sjåfører må logge inn før de starter sine ruter. Sjefen for senteret som har hånd om dette systemet, Titipat Thaijongrak, sier til Bangkok Post at en mulig løsning for private kjøretøyer er å benytte systemet ISA (Intelligent Speed Adaptation).

 

ISA ble testet ut på 5000 sjåfører i Sverige allerede i 2002. Konklusjonen var at systemet kan redusere antall trafikkskadde i tettbygde strøk med 20–30 prosent. Dette ble rapportert i en artikkel i VG i 2003, hvor forskere uttalte seg om hvordan bilen skulle overta styringen fra sjåfører innen 2020:

 

«Bilen vil overholde fartsgrensene, holde seg selv i kjørefeltet, overvåke sjåføren og overta mesteparten av styringen innen 2020, hevder forskere i EU og Norge.»

 

Sintef i Norge kom med en rapport i 2016, som konkluderte med at fartsvarsling kunne redde liv. Dette var basert på en studie av 440 av Statens vegvesen sine tjenestebiler i en treårsperiode. 

 

ISA kan jobbe på tre ulike måter:

● Varslende: Varsle med lyd og grafikk når man kjører for fort.

● Overstyrbar: Gasspedalen blir hardere å trå på når man kjører for fort, men sjåføren kan velge å overstyre.

● Tvingende: Begrenser farten ved å kontrollere motoren slik at det er umulig å kjøre for fort.

 

Det EU inkludert Norge har klart å fått vedta på området GPS-overvåking, er et krav fom. 2018 om at nye biler har en eCall-knapp. Dette dreier seg om en GPS-enhet som ikke kringkaster data med mindre man har vært i en kollisjon. Da blir nødinstansene varslet umiddelbart om kjøretøyets posisjon. 

 

Datatilsynet i Norge har vært kritisk til prosjekter om tar i bruk GPS-overvåking av kjøretøy, men sier at så lenge systemet kun aktiveres etter en kollisjon, er det greit. 

 

For de som ønsker hele historien, kan det nevnes at General Motors i USA innførte systemet OnStar på noen Cadillac-modeller allerede i 1997. Dette systemet skulle varsle om ulykker.

 

Når man snakker om USA, så er det «Fourth Amendment» i grunnloven der som forhindrer myndighetene å følge deg på vegene via GPS. Det kreves samtykke fra en dommer før man kan følge noen på denne måten. 

(© Thailands Tidende. 28. oktober 2019)