Thailand var et av få velkjente ferieland med tilnærmet null smitte. Landet kunne tjent gode penger og unngått mye fattigdom og arbeidsledighet. Først nå forsøker de halvhjertig å åpne opp. Regjeringen må nok på et tidspunkt svare for sine prioriteringer under pandemien. 

 

Først 18. april i år passerte Thailand hundre coronadødsfall, og landet var feiret som et under i Covid-19-sammenheng verden over. Det som skjedde etterpå vet vi alle. Smittetallene økte raskt utover våren og sommeren.

 

LES: Thailand er et under i Covid-sammenheng (16. april 2020)

LES: Andre turistland åpner mens Thailand er offer for egen suksess (7. juni 2020)

 

Men hvordan kan landets regjering forsvare å ha holdt landet nedstengt med så liten smitte? I de 12 månedene mellom 18. april 2020 og 18. april 2021 døde det kun 53 mennesker av Covid-19 – det samme som dør på vegene her i løpet av et eneste døgn.

 

Det er først helt nylig at regjeringen har innrømmet at det er veldig liten risiko forbundet med turister som kommer luftveien og testes både før og etter ankomst. Hadde de innrømmet dette tidligere kunne landet hatt betydelig turisme under pandemien.

 

Dette er et av landets store kontroverser under pandemien, i tillegg til det trege innkjøpet av vaksiner. 

 

LES: Endelig en vaksineplan – 10 millioner doser pr måned fra juni (12. februar 2021)

 

Turismen ville nok ikke vært på normalt nivå selv om landet hadde åpnet opp, for mange folk rundt om i verden var engstelig for pandemien og holdt seg hjemme.

 

På den annen side var det mye smitte i mange kjente feriedestinasjoner, mens ferielandet Thailand hadde tilnærmet null smitte. Det kunne trukket mange nye thailandsfarere, som kunne blitt helfrelste thailandsfarere og brakt inntekter i mange år fremover. Dette var en gylden mulighet som ikke ble benyttet.

 

I et normalt år tjener Thailand ca. 2300 milliarder baht på turisme, ca. 20 prosent av BNP. Det var store penger regjeringen sa nei takk til da de stengte ned landet 26. mars i fjor og i praksis unnlot å åpne opp igjen før 1. november i år (med unntak av ulike sandboxer fra 1. juli). 

 

LES: Thailand stenger grensene – med visse unntak (25. mars 2020)

 

Så er det et faktum at åpningen av landet fortsatt ikke er tilstrekkelig, for utelivet, som skulle åpne 1. desember, er utsatt til 16. januar. Det får en negativ virkning på turismen i vinter. Perioden fra rett før jul til midten av januar pleier å være den desiderte høysesong.

 

Statsministeren, som 11. oktober lovet å åpne utelivet 1. desember, skylder i dag (hos Sanook.com, på thai) på at prosedyrene ikke er klare. Det er vel årets dårligste unnskyldning. Det er regjeringen selv som har latt være å lage disse prosedyrene i tide til åpningen 1. desember. 

 

LES: Statsminister: – Utelivet kan åpne 1. desember (12. oktober 2021)

 

Samtidig har landet ikke satset nok ressurser på de nye online søknadsportalene. Både Thailand Pass og Thai E-visa har hatt store problemer i det siste. Landet har tapt mange fans, som er blitt forbannet og har mistet sine flyvninger grunnet dataproblemer og strenge saksbehandlere. 

 

Utallige milliarder av baht i inntekter ble tapt via regjeringens policy i pandemien. Og millioner av skjebner ble skapt – blant folk som mistet sin inntekt. Mange av disse fikk liten eller ingen støtte av myndighetene, fordi de ikke var registrert under Social Security, men før pandemien jobbet selvstendig eller for små etablissementer.

 

14. april i år gikk det daglige smittetallet over tusen for første gang. Før dette hadde det vært veldig små tall, med unntak av en liten periode rundt nyttår 20/21. 

 

Dødsfallene var så sjeldne at hvert og ett ble omtalt i de daglige pressekonferansene, inkludert en lengre rapport om sykdomsforløpet til hver enkelt. Det var først i april i år at det ble mer enn en håndfull dødsfall pr dag og de sluttet med denne detaljerte rapporteringen, som man må anta var ment å skremme thaiene til å holde seg hjemme.

 

Thailandske myndigheter gjorde den prioriteringen at de satset på null smitte. Det var mislykket, siden smitten økte betraktelig likevel. Det går an å si at det er etterpåklokskap, men jeg og mange med meg har skrevet om nullvisjonen og de potensielle problemene med den.

 

LES: Nulltoleranse for Covid-19 kan koste Thailand dyrt (25. april 2020)

LES: Planlegger å droppe nullvisjonen, åpne opp for turisme (24. august 2021)

 

Thailandske myndigheter har lenge hatt Kina som et forbilde, og det kan være en av årsakene til prioriteringene. Kina har hele tiden hatt nullvisjonen, og har den fortsatt. Den dag i dag stenger de ned hele byer når det dukker opp noe smitte. 

 

Men Kina er et diktatur. Thailand er, i hvert fall i teorien, et demokrati. Og da kan man ikke bare late som om menneskerettigheter ikke eksisterer og komme med tiltak som å sperre folk inne i sine hus via portforbud. Det blir nok etterspill etter pandemien i mange land, inkludert Thailand. 

 

Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)

(© Thailands Tidende. 18. november 2021)