Etterlatte etter nordmenn kan også etter endringen i gjenlevendepensjonen 1. januar 2024 få støtte hvis de bor i Thailand, opplyser NAV til Thailands Tidende.

 

Stortinget har vedtatt nye regler for støtte til etterlatte fra 1. januar 2024, slik vi har dekket opp gjennom årene:

 

LES: Foreslår kun tre års enkepensjon (1. mars 2017)

LES: Regjeringen jobber med lovforslag om utfasing av etterlattepensjon (3. juli 2020)

LES: Myndigheter strammer inn: – Vi flytter tilbake til Norge! (27. juni 2020)

LES: Gir opp å rettsforfølge fjerningen av etterlattepensjon (27. mars 2021)

 

Thailandske etterlatte – i hovedsak enker – etter nordmenn har klart å få enkepensjonen utbetalt når de bor i Thailand, hvis paret oppfylte kravene til gjenlevendepensjon, hvorav hovedkravet er at de hadde vært gift i minst fem år da nordmannen døde, eller at de har felles barn. 

 

Men nå blir det slutt på gjenlevendepensjon. De som allerede får gjenlevendepensjon pr i dag vil beholde den i tre år fremover, som hovedregel.

 

For de som blir etterlatt etter 30. november 2023, gjelder reglene for såkalt omstillingsstønad. Den skal i utgangspunktet ikke gjelder lengre enn i tre år, men kan i spesielle tilfeller utvides til fem år.

 

 

Thai-norske par som bor i Thailand lurer nå på om den thailandske parten i det hele tatt skal få noe støtte hvis den norske ekteparten faller fra. 

 

Vi har henvendt oss til seksjonssjef Lene Lied i NAV. Vi spurte:

 

– Kan en etterlatt kvalifisere for omstillingsstønad hvis vedkommende bor utenfor Norge, f.eks. i Thailand?

 

– Reglene om opphold i Norge for å få omstillingsstønad, er de samme som for å få gjenlevendepensjon i dag. Etter hovedregelen er kravet at den avdøde de siste fem årene før dødsfallet enten har vært medlem i folketrygden eller har mottatt uføretrygd eller alderspensjon.

 

Lied fortsetter:

 

– I tillegg er det et krav at enten den avdøde eller den gjenlevende har minst 20 års samlet botid i Norge. Da gis det omstillingsstønad selv om den gjenlevende ikke oppholder seg i Norge eller i et land med trygdeavtale.

 

Dette gjelder for eksempel Thailand, som er et land Norge ikke har noen trygdeavtale med.

 

Seksjonssjefen fortsetter:

 

– Dersom både den gjenlevende og den etterlatte har mindre enn 20 års botid i Norge, og den gjenlevende bor utenfor Norge/avtaleland, blir omstillingsstønaden beregnet ut fra hvor mange poengår den avdøde hadde i folketrygden.

 

Vi spurte videre:

 

– Hva vil eventuelt bli kravene for å bevise at man er i utdanning og/eller arbeidstrening, slik at man kvalifiserer for stønad?

 

– Når det er gått seks måneder etter dødsfallet, må mottakeren som hovedregel være i arbeid eller i aktivitet slik at vedkommende etter hvert kan forsørge seg selv. Stønadsmottakere som er i arbeid på minimum halv tid, fyller dette aktivitetskravet. Aktivitetskravet kan også oppfylles ved å være arbeidssøker, eller ved å være under utdanning eller ved å etablere egen virksomhet, begge deler etter nærmere avtale med NAV.

 

Lied legger til:

 

– Når det er gått noe tid etter dødsfallet, vil mottakere som ikke oppfyller aktivitetskravet ved å være i arbeid, bli kontaktet av NAV. Det vil da gjøres nærmere avtale om hvordan aktivitetskravet skal oppfylles, og hvordan dette skal dokumenteres.

 

Spørsmålet folk vi har snakket med stiller seg nå, er hva som blir krav til dokumentasjon av arbeid og utdanning overfor norske myndigheter når man bor i Thailand.

 

Thailand er f.eks. ikke med i den verdensomspennende avtalen hvor land godtar hverandres dokumenter (Haag-konvensjonen om apostille, undertegnet av 126 land).

 

Dette gir opphav i krav om oversettelse og legalisering når man skal få thailandske dokumenter godkjent i Norge.

 

Ellers er Thailand et veldig annerledes samfunn enn Norge. Det er ikke vanlig for kvinner i ekteskap med utlendinger, f.eks. nordmenn, å være i lønnet arbeid. Og det er ikke lett å skaffe seg lønnet arbeid når man har passert 40. 

 

Samfunnet har heller ikke lagt opp til ting som voksenopplæring. Og lønnsnivået er et helt annet enn i Norge.

 

Hvordan forklarer man alt dette til en norsk saksbehandler?

 

Folk vi har snakket med viser for øvrig til barne- og ektefelletillegget som forsvant for nordmenn i Thailand 1. juli 2020. De lurer på om det samme kan skje med omstillingsstønaden, med de samme argumenter.

 

LES: Regjeringen har bestemt seg: Vil fjerne barne- og ektefelletillegg (21. juni 2019)

 

Fjerning av barne- og ektefelletillegget var politikk drevet frem i hovedsak av Frp. De ønsket ikke at fremmedarbeidere skulle ta med seg velferdsgoder hjem etter endt arbeid i Norge. 

 

De argumentene var populære i valgkamp, men sluttresultatet ble noe helt annet. Det var etniske nordmenn, f.eks. i Thailand, som fikk svi og mistet tilleggene. Fremmedarbeiderne, i hvert fall det store flertallet som kommer fra land med trygdeavtale med Norge, fikk med seg penger hjem likevel.

 

Tone Liljeroth (Frp) som var politisk rådgiver i arbeid- og sosialfraksjonen på Stortinget skrev blant annet:

 

– Endringene er hensiktsmessige for å begrense velferdseksport. Ytelser tilpasset kostnadsnivået i Norge, vil i noe grad kunne oppfattes som urimelig gode i land med et vesentlig annet kostnadsnivå. Ved opphold utenfor Norge er det ikke gitt at behovet for tilleggene er tilstede, sammenlignet med nivået på ytelsene ved opphold i Norge. 

 

(© Thailands Tidende. 29. oktober 2023)